Gå til innhold
Hundesonen.no

Lek i offentlig hundegård


tillien
 Share

Recommended Posts

Har noen spørsmål til dette med lek/sosialisering i offentlig hundegård. Dette som et resultat av en dårlig opplevelse i dag. En litt lang historie blir det. Om noen av de impliserte leser dette, så skjønner jeg om det kan virke sårende, spesielt for den ene av dem. Det må dessverre bare bli slik. Kontakt meg da evt på PM så kan vi rydde opp på bakrommet ;) 

Jeg har egentlig vært litt skeptisk til å la min lille jaktgoldenfrøken, straks året, leke med tilfeldige, fremmede hunder. Det jeg har lært er at målet må være å gi dem bare positive opplevelser og at hunder overhodet ikke bør overlates til å rydde opp i ting selv. Med det som utgangspunkt og med en nybegynners blikk, så betyr det at jeg er av den forsiktige sorten. Så er spørsmålet om jeg er for forsiktig?

Uansett, da jeg har ingen hunder i min omgangskrets akkurat nå, og jeg har sett hvor utrolig mye hun setter pris på å leke med andre hunder, så har vi gjort det innimellom. Noen har vi truffet på tur, og etter litt prat med eier og sett an hunden så har jeg gjort en vurdering. Det har utelukkende gitt fine opplevelser. Så har vi dratt til en offentlig hundegård - samme der, gjør mine vurderinger. Kun positive opplevelser - fram til i dag samt en liten varsellampe forrige gang (grunnet samme person).

Da vi ankom i dag så jeg til min glede at det var en BC der. Hun leker normalt godt med dem. Samtidig sank hjertet mitt da jeg kjørte forbi en person med en Cane Corso på vei inn. Håpet de ikke også hadde tenkt seg inn. En person jeg også traff sist og som åpenbart har et veldig annerledes syn på en del ting rundt hunder enn meg. Samt en magefølelse som ikke var helt god. Jeg tok hunden min til hundegården og spurte BC-eieren om det var greit å komme inn. Litt skeptisk så han ut, men når han hørte det var en tispe var det helt greit. De lekte godt i lag et par minutter. Så ble det plutselig knurring. Det var ikke mot min, men mot Cane Corsoen som var kommet inn uten at eieren hadde hilst på først. Det var BC'en (aggresjon mot andre hannhunder) som var problemet, for all del, men en liten "heads up" fra nyankomne synes jeg er en fornuftig strategi. Nok et minus i boka til Cane Corso-eieren, som forøvrig bare stod der og hadde visst tenkt å la dette gå sin gang. BC-eieren virket som en fornuftig kar og pakket sammen og stakk umiddelbart uten noe oppstuss.

Samtidig kom en Samojed vi har hilst på tidligere inn. De lekte godt i lag og tok opp tråden der de slapp sist. Cane Corsoen ble stående litt å se på, etterhvert tydelig frustrert (hva er dette for en måte å leke på da? tenkte den vel). Etterhvert bjeffing. Mer bjeffing. Eieren brydde seg ikke. Til slutt involverte den seg mer. Ikke tydelig aggressiv eller noe slikt, men jeg så halen til min begynte å gå lavere og lavere - tydelig ikke helt komfortabel. Jeg nevnte dette, men ingen reaksjon fra eier. Halen på tur opp under magen - jeg sa stopp og tok min ut. Selv om jeg tenkte at det var Cane Corsoen som burde gjøre det. Det at jeg tok min bort kan jo oppfattes som straff for å ha blitt engstelig, noe som ikke er riktig. Sa vi skulle ta en timeout for å se om det roet seg når vi kom tilbake. Cane Corso-eieren sa at det var ikke noe vits, om et par minutter hadde de ryddet opp i dette selv. Jeg gikk ut.

I det jeg akkurat hadde kommet tilbake kom det enda en hund. En schnauzer av noe slag, tispe på 2 år. Eiern kom inn og slapp henne løs. Hunden kom bort til de andre tre, hvorpå de tre andre snuste og hilste. Før det var gått ti sekunder kom det et, helt uten forvarsel, voldsomt utfall og voldsom lyd fra den nyankomne tispen. Utfallet, med et bitt som bommet var rettet mot min hund. Jeg sa bestemt til eieren at hun måtte ta henne ut, mens jeg gikk i mellom og fikk kontroll på min hund (hun bare sto der, ikke noe motangrep). Eieren reagerte ikke, hunden var fremdeles etter min - så jeg ble litt morskere (men prøvde å ikke virke voldsom på noe vis)  - hun reagert og fikk sin ut. Jeg tenkte også at det der neppe var første gangen og jeg lurte på hvorfor de i det hele tatt var kommet dit. I alle fall hvorfor hun bare slapp hunden løs uten mulighet for å kontrollere henne, og uten å gi oss et lite forvarsel.

Nok var nok tenkte jeg, og vi begynte å forberede oss for å dra. På tur ut fikk jeg beskjed fra Cane Corso-eieren om at det der var ikke noe å bry seg om, det er bare slik hundene sier i fra, de ordner opp osv... Jeg så på min hund at hun overhodet ikke var blitt skremt, mer sånn "WTF var det?". Og jeg ble slitt mellom at det kan godt være han har rett, bedre føre var og at det er uansett ikke sånt jeg vil min unge hund skal oppleve akkurat nå. Men vi dro. På tur ut fikk jeg et par ord med eieren av schnauzeren. Bare så ikke det siste jeg sa til henne skulle være den relativt krasse beskjeden hun fikk tidligere. Hun kunne fortelle at hun brukte å gjøre sånn om noen luktet på henne (hunden altså! ). Og var tydlig bekymret siden hun også gjorde det på valper. Hun prøvde å trene det bort, men hunden var så rask... (jeg tenkte mitt om at ingen mennesker er så raske at de kan reagere på noe slikt på 5m hold). Men vi skiltes som venner, og det gjorde hundene også - min hadde veldig lyst bort til schnauzeren igjen.

Som sagt, ble langt dette. Spørsmålene jeg har er da om jeg overreagerte? Hvordan burde jeg evt reagert? Hva er egentlig status når der gjelder dette med at hunder skal ordne opp selv? Hvor mye aggresjon skal man tillate? Hvor mye bjeffing? Og hva er normal kotyme når man kommer til en slik offentlig lekeplass for hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, normal høflighet BURDE være å gi seg til kjenne før man slipper inn hunden (sjekke om det er greit med de som er der), følge med at egen hund ikke lager noe ugrei og evt ta ansvar for at den ikke gjør det. Noen ganger går det an å gi høflig beskjed om at det hunden deres gjør ikke er greit. En del gidder/vil/tror ikke på å blande seg inn mellom hundene, og lar det gå sin gang, og det er sjelden noe poeng i å krangle med dem.

Vi er ekstremt sjelden på slike steder, men Kovu kan ha moro av det en sjelden gang. Det er da stort sett gubben som tar ham med, men hender jeg er med også. I lek/sosial omgang med andre hunder, uansett om det er kjente eller fremmede forsåvidt, så tar jeg hunden ut og går hvis det er tilløp til slike situasjoner som du beskriver. Jeg har to hanhunder, en er skadeskutt av angrep fra før (og er forsåvidt aldri på slike steder, men det hender jo vi møter hunder på tur) og den andre er 40 kg og jeg vil virkelig ikke ha ham i slosskamp, så jeg tar ingen sjanser.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes du reagerer helt fint jeg. Det er bra å si fra. Selv er jeg så pysete at jeg ikke tør, og det er helt dust av meg.

Jeg bruker og slike hundeparker en del, og ser alltid an hundene som er der. Blir automatisk skeptisk til visse raser og går egentlig nesten bare inn om det er type gr.1 eller gr.8 hunder der nesten :P Fordommer kanskje, men men. Det er ikke ukjent at mange terriere eller vokterhunder ikke egner seg for parklek... Jeg går og sjelden inn om det er hunder som er veldig små eller store i forhold til Lotta. Jeg spør selv alltid om det er greit å komme inn før jeg slipper min egen. Har opplevd et par ganger ufine hunder hvor jeg har måttet ta hunden ut. Dessverre er det aaltfor mange som er av oppfatningen at hundene ordner opp selv... Og mange greier ikke lese sin egen hund og se at den er ufin mot andre. Gikk inn mens en breton var i parken en dag (fordommer, breton må vel være snill, uskyldig fuglehund jo :P ), og den løp etter Lotta og var ufin, brølte etter henne da han ikke greide ta henne igjen og la henne i bakken omtrent de gangene han tok henne igjen. Jeg tok raskt Lotta ut. Og går aldri inn dersom jeg ser den der igjen. Er et par hunder jeg styrer unna dersom jeg ser dem der. Og går ikke inn dersom det er veldig mange der på en gang.
Men utroolig frustrerende at slike hundeeiere som ikke greier se an sin egen hund, skal ødelegge den muligheten man har til å lovlig slippe fri hunden og la den utfolde seg.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde nok reagert på samme viset, er viktig og gi beskjed når ting ikkje er greit!

Vi har ingen slike hundeparkar her, men når vi er på besøk hos svigers, hender det vi stikker innom hundeparken i nærleiken av dei, då helst på kveldstid når det ikkje pleier å vere folk der. Men har fått eit inntrykk av at folk som ofte brukar den parken, har ein viss eigartrang over den.
Hannhunden vi har, går ikkje så greit saman med alle andre hannhundar, sidan han vart angrepen som liten. Så ein gong eg og sambuar var aleine i hundeparken, kom det ei dame som var på veg inn, utan å "gi seg til kjenne". Så sambuar forhørte seg om det var hannhund eller tispe ho hadde, før ho slapp inn bikkja si. Ho hadde hannhund og fikk då fikk beskjed om at vår ikkje går så godt overrens med andre hannbikkjer. Då fikk vi grei beskjed om at då hadde vi ingen verdens ting der å gjere. Kjerringa vart pottesur, enda vi gav beskjed om at vi skulle gå snart :huh:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg syns du reagerer rett i følge mitt syn. Jeg har en liten hund, som er veldig glad, men litt småskeptisk og veldig 'myk'  Nabohunden vår (en chi-blanding) er svært frekk og ubehagelig, han har til og med angrepet min hund (mens hun lå på rygg) når hun var valp, den unngår jeg! Det er uaktuelt at de skal 'ordne opp selv' og når Penny i tillegg viser et så underdanig språk og hunden likevel går til angrep, da skurrer det hos meg altså! Det er jo VI som skal ha kontroll og være trygge for hundene våre tenker jeg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du reagerte riktig. Du gav ikke hunden din forsterkning for å bli usikker, du hjalp hunden din ut av en ubehagelig situasjon. Det er bare positivt. Når du gjør sånn, så anser hunden din deg som en trygghet som fikser opp når den selv ikke får det til. Det er veldig greit. Jeg setter hvert fall veldig pris på at mine hunder ber meg om hjelp i stedet for å ta saken i egne hender. 

Jeg bruker ikke selv slike hundegårder, men jeg går en del tur i områder med mye løse hunder. Forskjellen der er at vi GÅR tur. Vi står ikke i ro med 15 hunder løpende rundt. Når vi går, så er det lettere for min hund å trekke seg ut av ubehagelige situasjoner, fordi den har muligheten til å løpe vekk fra det skumle og komme til meg. 

Jeg lar ikke min "ordne opp selv". Alt er så klart relativt. Mellom hunder som kjenner hverandre kan jeg godt la de ordne litt selv, men med ukjente hunder er jeg mye mer forsiktig. Dette fordi du ikke vet hvor langt den andre kan komme til å gå. Likevel opplever jeg at om jeg bare gir hundene space, trekker meg litt unna, så ordner ting seg som regel uten for mye(eller noe i det hele tatt) tull. Hunder flest ønsker ikke bråk, og har de mulighet til å bruke signalene sine og dempe situasjonen, samt anledning til å trekke seg ut, så gjør de som regel det. Så sant det ikke er noen mentale brister av betydning i bilde(evt. samkjønnsaggresjon eller lignende). 

Jeg treffer som sagt mye fremmede hunder med mine hunder, men jeg ser an hva vi treffer. Jeg holder mine hunder unna hunder jeg er usikker på om er greie og siden mine er "små"(12 kg ca. den voksne), så skjermer jeg de også i stor grad for voldsomme større hunder. Selv om de bare er lekne, så synes ikke mine det er noe kult å bli smelt i bakken eller hoppe på av hunder som er dobbelt så store som de. Treffer jeg hunder jeg ser kommer til å løpe i eller er av det herjete slaget, så står jeg sammen med hundene mine i hilsesituasjonen og bremser ned den andre(hundeeieren tar sjeldent ansvar, så jeg velger å gjøre det selv for å hjelpe mine hunder). Når mine da holder seg i ro og jeg er der og styrer, blir som regel den voldsomme hunden roligere. Jeg har hunder som reagerer med å løpe og gjøre kjappe bevegelser når de synes noe er litt ekkelt, og det trigger jo bare den lekne hunden enda mer...noe de ikke forstår :P 

Jeg har truffet mye fremmede hunder med valpen min fra hun var 11 uker gammel og har nesten ikke hatt noen negative opplevelser. Hun har aldri blitt skremt hvert fall. Det har vært potensiale til at hun kan bli skremt, men jeg har alltid vært kritisk til hva hun får hilse på av løse hunder og passet på at hun ikke får løpe inn i fremmede hunder med hodet først uten å tenke seg om. Ikke alle hunder liker valper, og min valp skal slitte røffe beskjeder fordi hun er en tøff og trygg valp uten impulskontroll :P Nå er hun snart 5 måneder og får i stor grad hilse alene, fordi hun har begynt å hilse mye penere på fremmede hunder. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...