Gå til innhold
Hundesonen.no

Katta angrep hunden


Catgirl
 Share

Recommended Posts

Noen som har erfart at katt angriper hund tilsynelatende uprovosert? Kan det være fordi katten ventet på mat og ble territorial?

Vi har hatt valp en uke og tilvenningen mellom hund og katt har gått ganske greit. Selv om det blir både bjeffing og fresing, har katten mer og mer akseptert hundens nærgåelse og snusing. Så skjedde det plutselig noe. Mens jeg var på tur å gi den kastrerte hannkatten mat ute ved kattehuset, så fløy plutselig katten i hunden og angrep. Det var så rart, for hunden stod flere meter unna. Situasjonen var slik at samboer drev å kledde band på hunden. Hunden var "bjofsete" og ivrig og ville mot kattehuset. Jeg drev å fylte mat i ei skål. Plutselig hoppet katten ut av huset, så raskt at man ikke fikk tid å tenke! Hunden peip mye og lenge, stakkar lille. :( Katten gav seg ikke etter første angrep. Han angrep flere ganger, og når samboer løftet opp hunden hoppet katten etter dem og han sprang etter dem inn til inngangen til huset. De måtte rett og slett springe fra katten. Aldri sett maken. Jeg sprang etter katten og holdte ham helt til de kom seg inn. Hunden er redd og vil ikke ut. Men heldigvis ingen skrammer på hunden! Fryktet en stund han var skadet på øyet. - Så fremst ikke katten har fått seg et eller annet galskaps-klikk i hodet, kunne dette være pga hunden var ivrig og ville inn i kattehuset under mating? Jeg har matet katten før mens hunden har vært enda nærmere, men da har ikke hunden vært så vill... Merkelig.. Noen som har erfart det samme? Spent på hva som skjer når vi går ut igjen... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har opplevd noe av det samme. Dette var riktignok en fremmed katt, som vi pleier å passere på tur. Stort sett går det bra, men en dag kom den løpende etter oss fra lang avstand og fløy rett i bikkja. Det nytta ikke å prøve å dytte den vekk, så det endte med at jeg måtte ta bikkja under armen og gå. Da jeg satte henne ned kom katta etter oss igjen for å angripe på nytt! Jeg vet ikke hva som var problemet den dagen, vi har passert pusen utallige ganger både før og etter denne hendelsen uten problem

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes dette høres ut som alle katter jeg møter...De klikker jo helt i vinkel og går gjerne løs på både barn, voksne mennesker og hunder... :cry: Ikke godt å si hvorfor det er sånn, jeg tipper det må være noe med territoriums fordi vi har en ekstremt høy tetthet av katter her i nabolaget som alle ræker ute alene. De sloss så pelsklumpene ligger på gatehjørnene, og de hyler og skriker natta lang som sånne demoner :P Hele tiden i kampberedskap?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også opplevd det en gang. Men den katten hadde noen kattunger som var noen uker gamle. Katten oppførte seg som en levende motorsag på hunden. Katten hang seg fast rundt nakken på hunden og spant i ansiktet på den med bak-kløra. 

Hunden fikk oppskapt tunge som blødde. Men ellers gikk det fint.  Hvorfor sier seg selv her. Men ellers aner jeg ikke hvorfor katter angriper. De er fra naturens side svakere hvis hunden bestemmer seg for å angripe. Jeg kjenner flere jakthunder som har drept katter ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...