Gå til innhold
Hundesonen.no

Katta angrep hunden


Catgirl
 Share

Recommended Posts

Noen som har erfart at katt angriper hund tilsynelatende uprovosert? Kan det være fordi katten ventet på mat og ble territorial?

Vi har hatt valp en uke og tilvenningen mellom hund og katt har gått ganske greit. Selv om det blir både bjeffing og fresing, har katten mer og mer akseptert hundens nærgåelse og snusing. Så skjedde det plutselig noe. Mens jeg var på tur å gi den kastrerte hannkatten mat ute ved kattehuset, så fløy plutselig katten i hunden og angrep. Det var så rart, for hunden stod flere meter unna. Situasjonen var slik at samboer drev å kledde band på hunden. Hunden var "bjofsete" og ivrig og ville mot kattehuset. Jeg drev å fylte mat i ei skål. Plutselig hoppet katten ut av huset, så raskt at man ikke fikk tid å tenke! Hunden peip mye og lenge, stakkar lille. :( Katten gav seg ikke etter første angrep. Han angrep flere ganger, og når samboer løftet opp hunden hoppet katten etter dem og han sprang etter dem inn til inngangen til huset. De måtte rett og slett springe fra katten. Aldri sett maken. Jeg sprang etter katten og holdte ham helt til de kom seg inn. Hunden er redd og vil ikke ut. Men heldigvis ingen skrammer på hunden! Fryktet en stund han var skadet på øyet. - Så fremst ikke katten har fått seg et eller annet galskaps-klikk i hodet, kunne dette være pga hunden var ivrig og ville inn i kattehuset under mating? Jeg har matet katten før mens hunden har vært enda nærmere, men da har ikke hunden vært så vill... Merkelig.. Noen som har erfart det samme? Spent på hva som skjer når vi går ut igjen... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har opplevd noe av det samme. Dette var riktignok en fremmed katt, som vi pleier å passere på tur. Stort sett går det bra, men en dag kom den løpende etter oss fra lang avstand og fløy rett i bikkja. Det nytta ikke å prøve å dytte den vekk, så det endte med at jeg måtte ta bikkja under armen og gå. Da jeg satte henne ned kom katta etter oss igjen for å angripe på nytt! Jeg vet ikke hva som var problemet den dagen, vi har passert pusen utallige ganger både før og etter denne hendelsen uten problem

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes dette høres ut som alle katter jeg møter...De klikker jo helt i vinkel og går gjerne løs på både barn, voksne mennesker og hunder... :cry: Ikke godt å si hvorfor det er sånn, jeg tipper det må være noe med territoriums fordi vi har en ekstremt høy tetthet av katter her i nabolaget som alle ræker ute alene. De sloss så pelsklumpene ligger på gatehjørnene, og de hyler og skriker natta lang som sånne demoner :P Hele tiden i kampberedskap?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også opplevd det en gang. Men den katten hadde noen kattunger som var noen uker gamle. Katten oppførte seg som en levende motorsag på hunden. Katten hang seg fast rundt nakken på hunden og spant i ansiktet på den med bak-kløra. 

Hunden fikk oppskapt tunge som blødde. Men ellers gikk det fint.  Hvorfor sier seg selv her. Men ellers aner jeg ikke hvorfor katter angriper. De er fra naturens side svakere hvis hunden bestemmer seg for å angripe. Jeg kjenner flere jakthunder som har drept katter ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...