Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei. 

Jeg har en Pomeranian hannhund som er fylt 1år. Han er en opperksom, skvettenhund som lett blir oppjaget og litt stresset. Nå er "bestevenninnen" midt i løpetid og vi har merket at han er veldig stresset hjemme, selvom tispen ikke er i nærheten. Han griner hele tiden, sover dårlig, skraper på dører og vinduer. Vi får han rett og slett ikke til å slappe av. Er det noen som har opplevd lignende, og har noen tips til hva vi kan gjøre for å roe ham ned? Eller må vi bare vente til løpetiden er over? Vi har ikke opplevd dette tidligere. 

På forhånd takk for svar :-)

Skrevet

Hei. Dette er helt normal løpetidstressing for kjønnsmodne hanner, og det kan være lurt å holde han langt unna alle tisper med løpetid nå, og ikke la han henge seg opp i deilige dufter ute på tur etc. Han er full av lengsler nå, så vær tålmodig og hold ut! :) 

Skrevet

Han er i en alder hvor hormonene slår sterkere ut i blomst, så det kan hende han roer seg på senere løpetider. Mens noen hannhunder er alltid påvirket av løpetid. Noen er rimelig avslappa, men så får de parre tispe, og blir deretter mer oppjaget og interessert.

Min erfaring er - generelt sagt - at hannhunder som ikke er vant til løpetid reagerer sterkere når de oppdager dette fantastiske, mens hannhunder som er vant til å omgås tisper i ulike hormonelle faser har et mer avslappa forhold til det. 

For din hannhund og denne tispa så tenker jeg at han har et revir som inkluderer henne, at han forventer henne som sin, og nå som de holdes fra hverandre har han verken kontroll på når hun står eller om andre hannhunder slipper til - han får ikke sjekket ut situasjonen. 

En måte å hjelpe ham å slappe av, er mer aktivisering - lengre turer for å gjøre ham mer sliten, og mer hjernetrim for å bruke nøtta. Det hender det hjelper dem, både for å koble av og for å få brukt seg. Jeg vet ikke om jeg ville holdt ham og tispa fra hverandre, hvis dere pleier å gå tur sammen. Det er jo båndtvang nå, altså ingen fare med å risikere tjuvparing om dere fortsetter å gå sammen. Det er ikke sikkert det forverrer situasjonen at dere fortsetter som normalt og gjør minst mulig ut av dette.

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er ikke snakk om en av rasene som er overrepresentert. Det er ingen gentest eller test utenom individuel allergi testing for dette. Som sagt har ingen av besteforeldrene, søsknene og ingen av foreldrene det. Så for meg er det vanskelig å si om det er arvelig eller ikke. Derfor er det vanskelig å si at jeg burde ha vist at hunden ville utvikle denne sykdommen. Takk for tipset, jeg skal kontakte dem for råd.
    • Jeg kjenner ikke sykdommen nok til å vite, men om den er arvelig så kommer det jo an på om det er noe man burde visst om eller testet for. Jeg vil anbefale deg å kontakte NKK om dette, de har advokater med kunnskap om kjøp og salg av hund og konflikter rundt det.  Hundehelse.no sier: "Tilstanden er arvelig. Raser som er predisponert er Shar-Pei, Labrador retriver, Golden retriver, Dalmatiner, Boxer, Boston terrier, Fox terrier, Skotsk terrier, West Highland White terrier, Lhasa Apso og Shih Tzu. Tilstanden oppdages som regel når hunden er mellom 6 måneder og 3 år gammel."  
    • Hei! Jeg trenger råd angående en situasjon jeg befinner meg i nå. Jeg solgte en hund (1 år gammel) for 2,5 år siden. Hunden ble sjekket av veterinær før flytting. Jeg mottok nå en melding om at eieren har avlivet hunden på grunn av alvorlig atopisk dermatitt. De krever pengene tilbake for hunden, som ble solgt for 7000 kr. Problemet jeg har med dette er at hunden først begynte å utvikle symptomer 1,5 år etter at den forlot meg, ifølge veterinærjournalene, og verken foreldrene eller søsknene er berørt. Uten noen bevis i det hele tatt har veterinæren skrevet i alle journalene at den er "arvelig". Hva ville du gjort i denne situasjonen? Selv om jeg ikke er imot å refundere dem, synes jeg det faller inn under den generelle risikoen ved å eie et dyr. De kontaktet meg ikke på noe tidspunkt da hunden fikk symptomer for å tilby meg å kjøpe den tilbake.
    • Jeg håper jo at folk som velger å ta med hundene sine på Oslo Dog Show har trygge hunder som takler omgivelsene der. Hvis du er ute etter å vite mer om rasen så anbefaler jeg å kontakte raseklubben eller oppdrettere av rasen.
    • Chodsky Pes virka så rolige på Oslo Dog Show.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...