Gå til innhold
Hundesonen.no

Hannhund ved løpetid


Theo16
 Share

Recommended Posts

Hei. 

Jeg har en Pomeranian hannhund som er fylt 1år. Han er en opperksom, skvettenhund som lett blir oppjaget og litt stresset. Nå er "bestevenninnen" midt i løpetid og vi har merket at han er veldig stresset hjemme, selvom tispen ikke er i nærheten. Han griner hele tiden, sover dårlig, skraper på dører og vinduer. Vi får han rett og slett ikke til å slappe av. Er det noen som har opplevd lignende, og har noen tips til hva vi kan gjøre for å roe ham ned? Eller må vi bare vente til løpetiden er over? Vi har ikke opplevd dette tidligere. 

På forhånd takk for svar :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er i en alder hvor hormonene slår sterkere ut i blomst, så det kan hende han roer seg på senere løpetider. Mens noen hannhunder er alltid påvirket av løpetid. Noen er rimelig avslappa, men så får de parre tispe, og blir deretter mer oppjaget og interessert.

Min erfaring er - generelt sagt - at hannhunder som ikke er vant til løpetid reagerer sterkere når de oppdager dette fantastiske, mens hannhunder som er vant til å omgås tisper i ulike hormonelle faser har et mer avslappa forhold til det. 

For din hannhund og denne tispa så tenker jeg at han har et revir som inkluderer henne, at han forventer henne som sin, og nå som de holdes fra hverandre har han verken kontroll på når hun står eller om andre hannhunder slipper til - han får ikke sjekket ut situasjonen. 

En måte å hjelpe ham å slappe av, er mer aktivisering - lengre turer for å gjøre ham mer sliten, og mer hjernetrim for å bruke nøtta. Det hender det hjelper dem, både for å koble av og for å få brukt seg. Jeg vet ikke om jeg ville holdt ham og tispa fra hverandre, hvis dere pleier å gå tur sammen. Det er jo båndtvang nå, altså ingen fare med å risikere tjuvparing om dere fortsetter å gå sammen. Det er ikke sikkert det forverrer situasjonen at dere fortsetter som normalt og gjør minst mulig ut av dette.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • I dag har vi vært på første fellestrening. Vi kom litt sent fordi han måtte sove ut formiddagshvilen, men 2 timer er uansett lenge for en valp, og poenget var en god opplevelse, så jeg lot ham sove ut heller enn å vekke ham for å komme tidsnok.  Ede var ganske skeptisk og motvillig da vi entret hallen med bare luktene fra masse hunder, ingen kilder til luktene synlige eller hørbare fra bak veggen, men han lot seg overtale til å bli med inn og ble ikke noe mer skeptisk av å runde veggen og se dem. Fant seg fort til rette på valpeteppet sitt fra oppdretter, og skepsisen til den eldre valpen ved siden slapp fort taket. I løpet av de 1.5 timene vi var der var han akkurat passe avslappet, interessert, nonchalant, gira og rolig i de riktige situasjonene. Rolig og avslappet på teppet og i fanget, observerte sånn passe nysgjerrig, ignorerte sånn passe nonchalant. Passe ivrig på gulvet. Tok alle godbiter og lekte selvsikkert og ledig.  Speilet var en utfordring. Han likte ikke å se oss i speilet hjemme i tussmørket i går, det snudde han seg bare bort fra, så det måtte vi utfordre i dag. Initielt virket han helt kewl med det, men ryggen var krum og halen stiv inntil beina i en 15 sek tid mens han stod med siden til det nylig introduserte speilet med dobbelt sett av eldre/større, fremmede hunder, to av meg og et slags spøkelses søsken(?) på den ene siden, og gomlet frossen kjøttbolle — men ryggen sank, halen og hodet løftet seg og det endte med trygg selvsikkerhet også for speilet. Så trygg og selvsikker at da han på tur tilbake til plassen vår, kanskje 7 meter fra, ble vitne til at en eldre og større valp i forbifarten sniffet på pleddet og veska hans, uten blygsel leverte et tydelig advarselsbjeff. Klar beskjed, ikke sjenert foran enda eldre og større hunder, om at det pleddet og den veska der, det var hans private eiendom, altså. Ingen videre dramatikk av det, kun assertive om sine egne greier og fullstendig kewl med det da den andre valpen trakk seg unna.  Alt i alt veldig fornøyd
    • Riesenschnauzer. Kjempesvær ifht en labrador på samme alder. Prøver nyte at han er valp, men kjenner jeg gleder meg til han blir voksen også
    • Haha! Jeg har stålsatt meg på at puberteten blir et mareritt. Som en idrettsutøver visualisert og øvd på å puste med magen og messe: "Det er en fase, det går over, det er en fase, det blir bra," som et mantra for å holde fokus på at det ER lys i enden av pubertetstunellen. Tiden frem til puberteten handler om å forberede og forebygge og ha et godt utgangspunkt for å komme gjennom det og lande på når testosteronet normaliserer seg.
    • åh gratulerer:) Er det labrador? Jeg er valpesyk, noe som er merkelig i og med at jeg har unghund🤪
    • Jeg tenker at det er ikke noe særlig vits å lage et problem av noe som trolig bare er valpeadferd.    Men ellers så er valpen min, som er blitt unghund 10 mnd idag, hvor er tida blitt av???  Og jeg elsker å ha valper, hater unghundtida... så nå har vi noen herlige måneder fremover.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...