Gå til innhold
Hundesonen.no

Patella luksasjon - hvor alvorlig er det?


volca
 Share

Recommended Posts

2 timer siden, Line skrev:

du sier hannhunden har hatt flere kull tidligere? Har noen av disse avkommene arvet hans PL?

Tidligere valpekull er ifølge oppdretter for unge til å testes for PL, de må være 1 år for å få reelt resultat. (Den valpen jeg vurderer å kjøpe er testet for PL ifølge veterinærattesten, og den er u.a., men valpen er jo bare et par måneder, så utslag ville vel ikke ha vist seg så tidlig)

@SFXI følge oppdretter, så er far er russisk, og at det dessverre ikke er vanlig å helseteste ifht PL i Russland. Jeg får dermed ikke vite noe om PL eller annen helsestatus på foreldre eller søsken til far. Oppdretter opplyser ellers om at far er mestvinnende i 2016 gjennom NKK (alt dette ser jeg registrert på dogweb) og har et utrolig godt gemytt. Så dette er nok grunnen til at han avles på. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er vel ikke snakk om at valpene ikke skal registreres? I følge dette: 

15 timer siden, volca skrev:

Ble fortalt at jeg får tilsendt stamtavle og eierbevis fra NKK så fort jeg er registrert som eier.

Forstår jeg det sånn at de ikke er forhåndsregistrert bare? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@2ne vet ikke helt om jeg forstår hva du mener :)  Jeg vet ikke om valpene er registrert i NKK, men selger har sagt at de skal registreres. Men jeg vil ha klarhet i det, og en bekreftelse på at de er registrert. 

Jeg finner selve valpekullet i dogweb, men ikke hver enkelt valp. Og om det at de finnes i dogweb betyr at de er registrert i NKK, det aner jeg ikke - noen kan kanskje fortelle meg det :) 

Jeg får ringe oppdretter, NKK, veterinær og forsikringsselskap i morgen og få klarhet i alt :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, volca skrev:

@2ne vet ikke helt om jeg forstår hva du mener :)  Jeg vet ikke om valpene er registrert i NKK, men selger har sagt at de skal registreres. Men jeg vil ha klarhet i det, og en bekreftelse på at de er registrert. 

Jeg finner selve valpekullet i dogweb, men ikke hver enkelt valp. Og om det at de finnes i dogweb betyr at de er registrert i NKK, det aner jeg ikke - noen kan kanskje fortelle meg det :) 

Jeg får ringe oppdretter, NKK, veterinær og forsikringsselskap i morgen og få klarhet i alt :) 

Det betyr at de er forhåndsregistrert, men ikke ferdigregistrert. Hver enkelt valp vil komme frem når de er chippet, registreringen er betalt, og godkjent av NKK.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Line skrev:

Det betyr at de er forhåndsregistrert, men ikke ferdigregistrert. Hver enkelt valp vil komme frem når de er chippet, registreringen er betalt, og godkjent av NKK.

Registreringen blir betalt når man forhåndsregistrerer ;) Det som evt mangler for at valpene er ferdigregistrert er innmelding av chip (fra vet) og/eller underskrift fra hanhundeier.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

35 minutter siden, volca skrev:

@2ne vet ikke helt om jeg forstår hva du mener :)  Jeg vet ikke om valpene er registrert i NKK, men selger har sagt at de skal registreres. Men jeg vil ha klarhet i det, og en bekreftelse på at de er registrert. 

Jeg finner selve valpekullet i dogweb, men ikke hver enkelt valp. Og om det at de finnes i dogweb betyr at de er registrert i NKK, det aner jeg ikke - noen kan kanskje fortelle meg det :) 

Jeg får ringe oppdretter, NKK, veterinær og forsikringsselskap i morgen og få klarhet i alt :) 

Som Line sier, de er registrert i NKK når du finner kullet på Dogweb :) Og som Pringelen sier, så kan det være at de ikke er ferdig registrerte fordi de mangler chipnr fra vet eller underskrift fra hannhundeier :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Siri skrev:

Det var en gang et kull på min rase der far hadde C-hofter og mor hadde E-hofter... Alle valpene som ble hd-røntget fra dette kullet hadde A-hofter. Jeg ville like vel ikke gamblet på at man hadde sånn flaks i et annet kull, for å si det sånn. 

Med fare for å dra diskusjonen vekk fra tema - men nei, jeg ville ikke brukt den hannhunden jeg nevnte som konkret eksempel - og jeg vil ikke bruke sønnene hans heller. Erfaringsmessig kan både sykdom og eksteriøre trekk hoppe over en generasjon eller tre før det dukker opp igjen, så jeg er spent på å se røntgenstatistikken til denne hannens barnebarn.

5 timer siden, volca skrev:

Tusen takk, har allerede stilt oppdretter mange fler spørsmål :) Slik jeg leser alle som har kommentert på denne feeden, så er det ingen som støtter useriøs avl. Men det betyr vel ikke at det er useriøst selv om det ikke er registrert som kull i NKK? Og at de blir registrert i NKK etterpå? Som @SFX sier så er det så mange nyanser, avl er ikke sort/ hvitt. Og det er derfor lett å bli forvirra, skeptisk, usikker, føle seg lurt, eller sikker på at det er helt riktig avgjørelse - for helt nye førstegangskjøpere som meg. 

Nå ser det jo på alle måter ut til at kullet er registrert - men jada, det finnes seriøse oppdrettere som ikke registrerer i NKK. Jeg vil dog gjerne høre hva slags begrunnelse de som bedriver raseavl har for ikke å ha stamtavle på sine valper.

5 timer siden, volca skrev:

Jeg har også blitt mer og mer nysgjerrig på prisen. Den er veldig høy! Hvem er det som egentlig setter pris? Det reguleres vel av tilbud/ etterspørsel som med alt annet? Og hvem er det som egentlig setter avlskriteriene? (og hvilke interesser har de som setter kriteriene?) Fakta er at det er få bolonkaoppdrettere i Norge, og enda færre godkjente avlshunder. 

Det er ingen som setter prisen, sånn rent konkret. Konkurransetilsynet (eller hva det heter) har til og med sagt at raseklubber ikke har lov til å sette veiledende priser - en oppdretter skal få stå fritt til å ta den prisen de vil. Men i eksempelvis min rase vet jeg at veldig mange oppdrettere forsøker å ligge på cirka samme pris, og forsøker å bremse en prisutvikling. Men det er også de som ligger 2.000 over det flertallet tar, og har sine argument for det. Prisene på miniatyrhundraser har skutt i været de siste ti årene, og så lenge markedet er villig til å betale 25 lapper så forstår jeg i og for seg at oppdretter ikke ser noen grunn til å ta 15.000 for samme valpene som naboen tar det dobbelte for.

Avlsregler styres av raseklubb, enten som en årsmøtesak hvor alle medlemmer kan stemme for og imot, eller så nedfelles de av et avlsråd, eller så er det et styre som oppretter retningslinjene. Ideelt sett så er det rasens beste og målet om idealindividet som er fokus når en setter ned avlsregler - men jeg er ikke naiv nok til å tro at det alltid stemmer. Erfaringer fra egen raseklubb er også at om 15 oppdrettere skal diskutere avlsregler, så er det stort sett 20 ulike meninger om hva som er de optimale avlsrestriksjonene. 

Når en rase er både ung og liten i utbredelse, så vet jeg at flere slike raseklubber har sett på hva som er avlsregler i rasens hjemland, og bruker de som et forbilde og mentor. Da min raseklubb var nyetablert, hadde vi en veterinær med i avlsrådet for å få fagkompetanse (og objektivitet) når de første avlsreglene skulle nedsettes.

Du kan jo kontakte leder av denne rasens klubb for å lære mer om hvordan ting gjøres og hvorfor.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm.. Da ser det ut til at dette har løst seg av seg selv, valpen ble nettopp solgt til noen andre, uten noen særlig begrunnelse til meg. Litt dårlig gjort. Men, men. Det er vel oppdretters rett til å velge hvem som skal få kjøpe (men det er vel min rettighet/plikt som kjøper at jeg kan få vente med å gi svar til forsikringsselskaper, NKK og veterninærkontor åpner etter påsken for å undersøke?) Tusen takk for alle tilbakemeldinger, det hjalp meg til å stille noen oppfølgende spørsmål til oppdretter som kanskje var vanskelige å svare på? Det vet jeg ikke. Jeg har også vært i kontakt med raseklubben, så jeg vil følge opp videre - og kanskje heller velge en rase som har større avlsmateriale i Norge - i hvert fall stamtavler på alle valpene og helsetester på foreldredyr, eventuelt gode begrunnelser for valgene som er gjort. Som førstegangskjøper har jeg lært mye! :) 

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...