Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjemisk kastrering mot stress?


mowgli
 Share

Recommended Posts

Har en hannhund på 6 år som er av den litt stressede og usikre typen. Han er bl.a. veldig lydberørt og klarer ikke å stoppe bjeffingen på lyder selv om de varer over tid. Han er også en veldig aktiv type som er kreativ og høyt og lavt. Dette kan jeg forsåvidt forsette å leve med.

Det som er så utrolig slitsomt, eller mest frustrerende, er at dette er en type hund som nesten blir uutholdelig på ha i hus uten at han får brukt hodet sitt, men det å trene han er så utrolig slitsomt da hele hunden dirrer av forventninger og stress. Han klarer rett og slett ikke å konsentrere seg, vente og å høre etter. 

Vurdere derfor å kjemisk kastrere han og lurer på om noen har erfaringer å dele om å kjemisk kastrere mot stress og ikke kjønnsdrift?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Les manimal.no og hva de sier om kastrering.  Jeg har vært borti en som var stødig som fjell og ble kastrert han fortsatte å være stødig, så var jeg borti en som mentalt sett lå mot den svakere siden og ble kjemisk kastrert, han hadde et lite ******* den tiden han var kastrert. Så les deg opp og finn ut av hvorfor hunden stresser og ta det derfra. Når hunden er 6 år er det også tillært å stresse så den biten må læres av. Jeg selv har en med futt og fart og som ligger høyt på forventninger altså nesten i stress, der er det langsiktig jobbing med at han må koble nedover og helt ut for å få gjort noe. Altså skal vi ut får han ikke sanse og spinne rundt i gangen han må sitte stille til vi er klare til å gå ut. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg hadde en 9 år gammel hannhund som ble utrolig stresset av ukjent årsak. Han var relativt rolig og avbalansert når eg fikk han (året før dette begynte), men full av energi og god arbeidslyst.

Gradvis begynte han å få ganske mange symptomer på ekstremt mye stress, som hurtig eller tung pesing, mye hårtap, så tynn at alle ribbeina og hoftebein syntes selv om han fikk 4 ganger mer mat enn anbefalt. kronisk diare og forhudsbetennelse, rennende øyne, dårlig lukt og ånde, konstant sutring og klarte aldri å slappe av osv. Han begynte også å gnage på seg selv, ganske kraftig. Eg gikk jevnlig til adferdsterapeut og veterinær i ca. 7 måneder og prøvde ut den ene treningsmetoden etter den andre, og hunden blei sjekka opp og ned og i mente. Uten at de fant noe galt med hunden. Så da bestemte vi oss for å prøve kjemisk kastrering.

Hunden ble totalforandret i løpet av noen få uker! Endelig klarte han å slappe av, og det var helt tydelig at han fikk det så utrolig mye bedre med seg selv. Han fikk bedre pels og ble friskere i magen, og begynte endelig å legge på seg. Han virket rett og slett gladere, og hadde like god arbeidslyst som før.

Eg mistenker at han har hatt noe problemer med prostata, eller ihvertfall sannsynligvis hatt vondt noe sted og at kastreringen har hjulpet mot det.

I dag er han 12 år gammel, fortsatt like glad og arbeidsvillig, dog noe tregere enn før :) Han ble kjemisk kastrert kun den ene gangen, det var aldri behov for å fornye eller gjøre det kirurgisk da han aldri endret adferd tilbake når den kjemiske kastreringa sluttet å fungere.

Det er kanskje ikke helt sammenlignbart med din situasjon, men her ble ihvertfall stresset så og si borte "over natta" etter kjemisk kastrering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tilbakemeldinger. :):)

Dette er en omplasseringshund jeg har hatt siden han var 6,5 mnd og som kom til meg etter å ha vært innom fire hjem og som var spekket med stress og fryktaggresjon. Tro meg at jeg har jobbet med denne hunden!

Kjemisk kastrering er faktisk den absolutt siste løsningen jeg prøver og veterinæren, som har kjent han siden jeg fikk han, synes også det er verdt å prøve. Han er ingen bråkebøtte, men alle hunde han hilser på bare måååå han prøve å få "tredd på knaggen" før han skjønner at det ikke er noe å få. :drool:

Chip ble satt inn i går så det blir spennende å se hvilken veg det slår OM den virker på han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min var stressball og hadde nervøsitet ovenfor fremmede. Plutselig en dag var han redd for stefaren min og var helt vill av redsel. Jeg så ikke annet enn å avlive, men fikk tips om å prøve kastrering, da var det i hvertfall prøvd om det ikke virket. Vi prøvde kjemisk fordi vet ikke ville kastrere kirurgisk uten å prøve først da det ikke var "gyldig" grunn i henhold til reglen for kastrering.  

Jeg har vært veldig redd hele tiden at det skulle slå ut den dårlige veien, men her ble det annen hund som klarer konsentrere seg mer og sammen har vi greid å trene vekk fra ett par av dillene hans. Han er reservert ovenfor fremmede men bryr seg ikke så lenge dem ikke trenger seg på han. 

Han  viser til og med interesse for å hilse på enkelte fremmede nå, men jeg tørr ikke helt la han få gjøre dette. 

Da chippen gikk ut ble det tilbake til slik det var og han ble veldig mye mer nervøs og var på ting igjen. Stresset hele tiden osv. Så da  ble han ble kirurgisk kastrert i enighet med veterinæren våres og jeg har ikke angret, men jeg har også jobbet med han, så det var ikke noen quick fix for oss. Det var hjelp til å få en hund med hode som klarer å jobbe, bruke hodet litt før man reagerer osv. 

Han elsker å jobbe nå kontra før, han prøver ut ting og man ser tydelig at han prøver å finne ut hva jeg vil, hvis jeg er utydelig. Men stress til forventingene er der. Dette jobber vi enda med. Spesielt når vi skal ut, eller med trening som han liker ekstra godt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
    • Ikke ta ting personlig. Opplysning om gjeldende lovverk er ikke et angrep på deg. Det er mange gæmliser her som har hatt hund før det var lover mot å la hundene løpe løse. Jeg (vi) kan relatere og forstår deg. Tror ikke du er et dårlig menneske. De lovene er forholdsvis nye, de er i konflikt med tradisjonelt hundehold på bygda og de står ikke på forsiden av avisene hver dag, en må søke etter dem eller få informasjon fra andre. Det er langt mellom lovverket og gjengs oppfatning av hva som er ok blant folk flest, utenfor typiske hundemiljøer. Folk flest bare har hund og gjør som alle andre rundt som også bare har hund. Slipper dem løse overalt fordi de synes de trenger å få løpe fra seg, helt uvitende om at det ikke er lov. ..men det er altså forbudt ved lov og kan medføre bøter ved overtredelse, selv om hunden ikke lager problemer for noen. Får dere til å sette opp en god løpestreng med retractable line som reduserer faren for at hunden vikler seg inn? Om det er folk hjemme som kan høre om hunden bjeffer, i tilfelle noe skjer, så kunne en sånn kanskje vært en løsning på morgenen, om ingen har tid til å lufte hunden godt nok. (Tror jeg. Den er ikke under FULL kontroll for den KAN vikle seg ut av selen eller noe kan løsne, men.. 🤷🏼‍♀️ Bedre enn å bare slippe den løs da) Så lenge opplegget holder hunden er den under kontroll.   
    • Nå har han hundegård da, men det er litt for lite for ham, så han får gå løs når vi har oversikt. Dit vi flytter om et år er det 4 mål tomt som vi planlegger å gjerde inn, det blir noe annet. Men dette synes jeg begynner blir tåpelig. Skal jeg fortelle hele livshistorien min mens vi holder på eller skrive en roman om livet og hunden min? Høres ut som mange her ville kjøpt den boken.
    • "Det gjelder ikke min hund" er dessverre en alt for vanlig unnskyldning. Helt til den dagen det gjør det. Gjerde inn tomta, problemet løst. Selv kunne jeg aldri tenkt meg å bo uten trygg inngjerding for hund rundt boligen.
    • Dette vet jeg og hadde det vært tilfelle så hadde det vært noe helt annet, men for å repetere: det som er greia her er at et familiemedlem som ikke altid er helt enkelt å forholde seg til slipper ut bikkja om morgenen - uten tilsyn - mens jeg og et annet familiemedlem har sagt ifra om akuratt dette her flere ganger, men det går inn ene øret og ut det andre.  Og bikkja jager ikke vilt, han går og snuser i veikanten fordi andre hunder har gått der, dette begynte han med seint i vinter, det var ikke noe problem før da.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...