Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

For en stund siden hadde vi tilbakefall i hjemme alene treningen. Vi har ikke filmet henne, men det virker som at problemet er akkurat når jeg går og ikke å være alene, i seg selv.. Med en gang jeg låser meg ut så bjeffer hun. Det virker som at hun roer seg etter ca 5 minutter. Det er også rolig når jeg kommer hjem...hvordan kan vi trene på dette? Syns ikke det er noe gøy å gå i fra henne nåt hun går amok på den måten...

Red: har adaptil og har begynt å prøve ut iharmoni for første gang i dag

Skrevet

Har du prøvd å gi noe å tygge på når du går? En fylt kong, gjerne fryst i tillegg? Strø litt godbiter utover, så får hun litt godbitsøk når du går? Da tenker jeg at hun vil få tankene over på noe annet og holde seg opptatt når du går, og forhåpentligvis være rolig etterpå?

Skrevet
48 minutter siden, laikamor skrev:

Har du prøvd å gi noe å tygge på når du går? En fylt kong, gjerne fryst i tillegg? Strø litt godbiter utover, så får hun litt godbitsøk når du går? Da tenker jeg at hun vil få tankene over på noe annet og holde seg opptatt når du går, og forhåpentligvis være rolig etterpå?

Ja, har gjort dette siden hun var liten og vi begynte å trene. (Hun er nå 8mnd)

Godbitsøk bryr hun seg ikke om derfor har vi alltid brukt fryst kong. Men hun har koblet kongen opp til at jeg går å hun skal være alene

Skrevet
14 minutter siden, Siri skrev:

Men altså... om hun blir stille igjen etter 5 min - hva er problemet? 

TROR jeg, men jeg vet jo ikke sikkert. Problemet er at hun stresser seg opp noe så voldsomt når hun merker jeg skal gå, og for alt jeg vet så kan det jo være at hun stresser etterpå også. Jeg vil jo gjerne at hun ikke skal syns det er noe problem når jeg går eller å være alene generelt. Så er jeg redd for klager fra naboene også da, siden vi bor i et leilighetskompleks. hun er ikke akkurat av den lydløse typen ellers heller

Men for all del, det kan godt være at jeg stresser unødvendig med dette her. :PBør jeg bare ikke bry meg om at hun bjeffer når jeg går?

Skrevet

Om du egentlig ikke VET hvor lenge hun bjeffer, så bør du kanskje sjekke det først. Om det bare er 5 min, så ville jeg ikke stressa så mye med det, men om hun holder på lenge - og det kan plage naboene - så er det selvsagt viktig å få tatt tak i. Kan du få filmet det? Evt tatt opp lyd? Da vet du litt mer om hvor lenge hun holder på i hvert fall - og kan ta det derfra. 

Skrevet

Jeg har en som er sånn, stresser seg opp når han skjønner jeg skal bort og bråker i det jeg går ut. Han er alltid kjempetrøtt da jeg kommer hjem, og tidligere utleier sa han bråkte bare noen minutter. Han bråker mer på nye steder, da kan han holde på i flere timer, og når han er trygg og kjent der så er det "bare" når jeg går. Jeg har prøvd alt av iHarmoni, Adaptil, angstdempende osv uten effekt. Her også virker det som at problemet er at jeg går, ikke at jeg er borte. Ser det samme når jeg er hos mamma, han liker ikke at spesielt mamma, jeg eller søstera mi går ut, da piper han litt før han roer seg ned.

Her hjemme er han nå så godt kjent med mine rutiner (han er forresten fem år gammel), at når han forstår at jeg skal bort så går han bare og legger seg i buret. Han trives best i buret sitt, jeg har prøvd å ha han løs, men da blir han stressa, har halen mellom beina og løper bort til buret sitt. For han virker det som at det handler om trygghet. Jo tryggere han har det (rutiner, er kjent der han er osv), jo roligere er han når jeg går.

Skrevet

Kan sjekke om jeg har noe lydopptak på nettbrettet...kamera har vi ikke...det er ikke så lenge siden vi flyttet da, men problemene oppstod i gamle leiligheten. Har vurdert bur men kjenner det sitter laaangt inne. Vil egentlig ikke bruke det.

Kanskje det går over etter hvert også...lov å håpe

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Kaisen skrev:

Kan sjekke om jeg har noe lydopptak på nettbrettet...kamera har vi ikke...det er ikke så lenge siden vi flyttet da, men problemene oppstod i gamle leiligheten. Har vurdert bur men kjenner det sitter laaangt inne. Vil egentlig ikke bruke det.

Kanskje det går over etter hvert også...lov å håpe

Finnes vel noen apper man kan bruke også, sånn at du kunne brukt nettbrettet til å filme? :) Tror du da enten kan ta det opp å se senere, eller se live vis f.eks telefonen. Kjenner noen som brukte Skype, hvor de endret innstillingene til at videosamtalene automatisk ble godkjent. Da kunne de "ringe" når som helst for å se til hundene, men det ble ikke tatt opp noe da..

 

  • Like 1
Skrevet
28 minutter siden, fjellgeita skrev:

Jeg bruker en app som heter Dog Monitor. Du må laste den ned til to enheter, og du kan da sette opp pc/ipad, og følge med på mobilen. Tar opp lyd og video. Veldig kjekt!

Kanskje jeg skal prøve den :) nå er jeg på jobb hele helgen så får prøve i neste uke

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...