Gå til innhold
Hundesonen.no

"KAMPHUNDER"


5338

Recommended Posts

Har merket meg det verserer en del diskusjon om såkalte ”kamphunder” her. Har lest innleggene, og synes debatten er interessant. Beklageligvis verserer det en del som må kunne sies å være usannheter og halvsannheter blant innnleggene – både blant de som er tilhengere og de som er motstandere. Jeg skal ikke påta meg rollen som ”All-viter”, men er av den oppfatning at jeg innehar nok kunnskap til å iallefall ta del i debatten. Innledningsvis vil jeg gjøre oppmerksom på mitt eget ståsted. Jeg mener det er viktig å kjenne personens ståsted og derved agendaen for meningsytringen, ettersom det naturligvis påvirker hva som blir sagt/skrevet og hvordan det fremlegges. Vi er alle subjektive, enten vi vil eller ei. Da er det greit å i det minste være bevisst på det.

Jeg er delvis tilhenger av såkalte ”kamphunder” (misliker egentlig begrepet). Med delvis mener jeg at oppdrett skal fremme gode egenskaper ved rasen (og derved ikke avle på ”dårlig materiale”), og at hundeeiere skal oppdra og sosialisere sin hund på en måte som gagner hunden og samfunnet forøvrig – og dette gjelder følgelig ALLE raser, ikke bare såkalte "farlige raser". Dersom disse kravene ikke oppfylles, kan uønskede situasjoner oppstå. Videre er jeg av den oppfatning at det bør stilles strengere krav til EIERNE. Dårlig hundehold er ikke bare når hunden tvinges til hundekamper, o.l. – det er også når hunden ikke får nødvendig mosjon, helseforsvarlig kosthold, medisinsk oppfølging, eller nødvendig psykisk stimuli. Det er langt flere tilfeller av de sistnevnte enn det førstnevnte. Det kan Dyrebeskyttelsen Norge sikkert bekrefte.

Videre er det viktig å forstå at innenfor begrepet ”kamphund”, eksisterer det flere forskjellige raser. Her kan bl.a. nevnes: American Pit Bull, American Staffordshire Terrier (Amstaff), Bull Terrier, Staffordshire Bull Terrier. Disse har mange likhetstrekk, og har tildels samme opprinnelse (langt bak i tid) – men de er også forskjellige raser, med alt det innebærer. Jeg skal ikke gå nærmere inn på det her, men for enkelthetens skyld forsøke å forholde meg til ”kamphunder” generelt (gidder ikke nevne diskusjonen om hva som egentlig er en "kamphund" - det har blitt gjort mange ganger før...).

I mange av debattene diskuteres emner som strengere lover for hundehold av disse rasene, medieomtale, diverse statistikker, og genetiske egenskaper. Jeg har derfor tatt for meg en del av disse temaene, og argumenterer for mitt syn i saken.

Strengere regler

Ved å akseptere strengere regler for spesifikke raser (les: såkalte ”kamphund-raser”), sier man i realiteten at ”denne hunderasen er farlig, og bør underlegges andre regler enn andre raser”. Jeg er ikke enig I denne beskrivelsen, og mener det blir å løpe kritikerenes ærend , hvor man bare oppnår å underbygge deres argumenter. Jeg mener ikke med dette at man ikke skal ta kritikken alvorlig, men heller søke å bidra til økt kunnskap om de forskjellige hunderasene. Økt kunnskap øker vår evne til korrekt håndtering av hunden – uavhengig av rase.

Medias sensasjonsbehov

Som alle vet, er media avhengig av gode salgstall for å overleve. Konkurransen er beintøff. Alle forsøker å få din oppmerksomhet. Jo mer sensasjonspreget, jo mer ekstremt, jo mer konfliktfylt – jo større sannsynlighet for å få oppmerksomhet. Det innebærer at man søker å gjøre saken så oppsiktsvekkende som mulig. Hvilken overskrift tror du selger mest: ”Mann bitt av puddel” eller ”Barn skambitt av farlig kamphund”? Tidspress og hard konkurranse innebærer også at fagkunnskaper og kildekritikk ikke alltid får nødvendig fokus. Hvor ofte har man ikke lest/hørt om ”Pitbull-lignende” hund, osv? Ofte benyttes de samme bildene om og om igjen – helst et bilde av en frådende og snerrende hund. Og lykkes ett medie med en story, vil de andre kaste seg på som en saueflokk. Objektiviteten ofres ofte på sensasjonsbehovets alter.

Enkelte Scäfer-eiere og Rotweiler-eiere kan kanskje huske folk som gikk omveier når man luftet hunden sin. Jeg tror at ved å holde tunga litt mer rett i munnen, ikke sluke alt man leser rått, og øke informasjonen og derved det generelle kunnskapsnivået, kan skape en mer åpen og fornuftig debatt om hunder og hundehold.

Bitestatistikk

Bitestatistikker gir i beste fall et ufullstendig bilde av virkeligheten. Mange faktorer spiller inn, som påvirker validiteten i slike statistikker (målefeil). Det forutsetter:

1) at absolutt alle tilfeller rapporteres,

2) at alle tilfeller registreres og statistikkføres,

3) at rasen faktisk kan kategoriseres (hva med alle tilfellene av såkalte blandingsraser. Skal det registreres under èn rase, og isåfall hvilken, skal det registreres under flere raser – og tas det isåfall høyde for at dette medfører skjevheter i statistikken?),

4) at man klart kan anslå hvilken hund som provoserte/angrep den andre hunden (i tilfeller av slåsskamp mellom hunder), og dermed vet hvem som var ”syndebukken” statistisk sett

5) at man kan utelukke at hunden ikke angrep, men forsvarte seg (unger kan f.eks. være ganske onskapsfulle og utspekulerte – og det finnes voksne eksemplarer av slik adferd blant oss mennesker også! Noen barn vet rett og slett ikke bedre, eller har ikke fått nødvendig oppdragelse om opptreden overfor en hund).

Jeg tror vi fremdeles har en lang vei å gå før vi kan konkludere med krystallklare bevis for hverken det ene eller det andre, og inntil videre må vi nok basere oss på synsing, mediehysteri, og vandrehistorier.

”Kamphund”-stempelet

Jeg tar videre sterk avstand fra uttrykket ”kamphund”. Uttrykket stammer fra gamle dager, da hundekamp var en del av bruksområdet for hunder. Jeg vil også påpeke at det er godt over 100 år siden dette opphørte å være disse hundenes ”arbeidsfelt”. Når enkelte motstandere av disse såkalte ”kamphund”-rasene argumenterer for at rasen likevel eksisterer som et resultat av hundekamper, og at deres utseende og lynne er ”designet” med kamp som bruksområde, og at hundene derfor er genetisk predisponert for aggressiv adferd, må jeg innrømme at jeg blir litt oppgitt. Det ble avlet frem hunder som har stor fysisk styrke i forhold til sin størrelse, javisst! Men slike raser finnes det dusinvis av, uten at de oppnår et slikt stempel. I tillegg var det viktig at hunden hadde stort mot. Å være selvsikker og trygg på seg selv kan vel neppe sees på som negative eller aggressive egenskaper. Bør hunden heller være usikker og nervøs? Neppe. DET er iallefall en vinnerformel for aggressiv adferd!

La oss ta en tenkt situasjon: En eier er ute med sin hund (rase A). En annen eier er ute med sin hund (rase B). De to hundene møtes. Den ene er tydelig dominant. Den andre også. Den ene hunden gjør utfall og angriper den andre hunden. Denne oppførselen har tidligere fungert bra, og hunden får derved bekreftet sitt ego. Denne gangen fungerer det ikke like godt – den andre hunden tar opp kampen. Den ser til og med ut til å gå av med seieren, og påfører angriperen en alvorlig bittskade. Hund med rase A er en Manchester Terrier og hund med rase B er en Staffordshire Bull Terrier. Hvem tror du får skylden? Etter all sannsynlighet hund med rase B - ”Kamphunden”...

Jeg vet hva noen vil si når jeg skriver dette. Man vil si at nettopp fordi hund med rase B er kapabel til å gjøre så stor skade, er den å regne som farligere. Men hvem var det som startet, da? Hvilken hund er mest sannsynlig å havne i en lignende situasjon i fremtiden? Skal man bruke det som argument mot hunden at den faktisk evner å forsvare seg? Her gjelder Darwin’s teorier til det fulle. For de uinvidde, oppsto Darwin’s teorier utfra studier om dyrenes adferd, altså et normalt reaksjonsmønster i dyreverden - og vi snakker da tross alt om dyr, ikke om mennesker.

Dersom vi skal bruke historien til hunden som argumentasjon (ref. ”kamphund”-stempelet), må vi i rettferdighetens navn gjøre oppmerksom på andre historiske fakta. Staffordshire Bull Terrieren (eller forskjellige varianter av Bull and Terrier, som de da ble kalt – skal ikke gjengi hele hitorikken i detalj her...) var regnet for å være en ”fattigmanns-hund” i England på 1800-1900-tallet (adelen og sosieteten forøvrig beskjeftet seg overhodet ikke med disse hundene). Ved å ha en hundekamp-champion, sørget man for å brødfø familien. Det er viktig å merke seg at hunden bodde tett på familien, barn inkludert. Det sier seg selv at hunder som bet eller var truende overfor familiemedlemmene, raskt ble avlivet, da slik adferd var en altfor stor risiko. Det innebærer at menneskefiendtlige kvaliteter faktisk ble avlet bort. Hvilke andre raser kan skryte på seg slikt? Staffordshire Bull Terrieren har t.o.m. som en del av beskrivelsen i sin rasestandard at den faktisk er ekstremt barnevennlig!* I Storbritannia finnes det visstnok ca 250.000 av de – det er den 3. mest poulære rasen I Storbrittannia, og innehas svært ofte av barnefamilier. Om ikke det er et godt nok kvalitetsstempel på en sindig og avbalansert hund, tror jeg det vanskelig lar seg gjøre å finne en rase som holder mål...

* http://www.the-kennel-club.org.uk/

Genetikk

Det er vel ingen som med vettet i behold forsøker å påstå at enkelte raser ikke er genetisk bedre egnet til kamp enn andre raser. Det jeg er uenig i, er at evnen til å kjempe er det samme som ønsket om å kjempe. Alle raser har i det minste èn ting felles: de er alle hunder. De vil dermed alle har generelle fellesnevnere mht adferd. Hva er det som normalt ”trigger” aggressiv adferd hos hunder? Svært forenklet kan vi si det er 2 årsaker: forsøk på endring i rangstigen/forsøk på opprettholdelse av rangstigen, eller usikkerhet/frykt. Dominansadferd og trygghet overfor omgivelser og andre hunder krever kunnskap, positiv sosialisering og konsekventhet fra eiers side.

Rase innebærer å være predisponert for en viss adferd. Det betyr ikke at ”negativ” adferd er uunngåelig, ei heller er det noen garanti for ”positiv” adferd. Det finnes nok eksempler på folk som opplever at hunden deres ikke opptrer på en rasetypisk måte. Hundens erfaringer under oppveksten tillegges ofte som årsaksforklaring for dette. Både arv OG miljø bestemmer hundens adferd (og det er allment kjent at miljø er den faktoren som har størst innvirkning – på godt og vondt). Rasetypiske trekk – både de gode og de såkalt ”dårlige” – er en indikasjon på forventet adferd, og disse trekkene kan forsterkes eller forminskes gjennom miljøpåvirking og oppvekstvilkår.

Hvilke konklusjonmer kan vi så trekke av dette?

• Strengere regler for disse rasene er det samme som si seg enig i at det er farlige raser.

• Folk flest er skeptiske pg.a. medias kunnskapsløse og subjektive fremstilling.

• Bite-statistikker er mangelfulle, og har begrenset (om noen!) vitenskapelig holdbarhet.

• Menneskefiendlige egenskaper har gjennom lang tid blitt avlet bort i disse hundene.

• Staffordshire Bull Terrieren har f.eks. ”ekstremt barnevennlig” som en del av rasestandarden

• Gener bestemmer mindre om adferd enn miljø og oppvekstvilkår.

DET FINNES VEL EGENTLIG IKKE DÅRLIGE HUNDER - BARE DÅRLIGE EIERE!

Godt hundehold krever kunnskap og gode holdninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 136
  • Created
  • Siste svar
DET FINNES VEL EGENTLIG IKKE DÅRLIGE HUNDER - BARE DÅRLIGE EIERE!

Nåhhh... det finnes vel dessverre også mange dårlige hunder som er så dårlige at de ikke burde ha livets rett... Det er ikke ALLTID eieren som har skylda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nåhhh... det finnes vel dessverre også mange dårlige hunder som er så dårlige at de ikke burde ha livets rett... Det er ikke ALLTID eieren som har skylda.

du kan faktisk ta feil der du det er nesten altid eieren som gjør at hunden blir agresiv! :)

en pitbull kan gjerne være snill vis eieren er snill med den dyr blir ikke agresiv av ingen grunn ja no ser vi bort i fra vildyr da.men vis folk tar hunden i en hundekamp blir jo hunden agresiv mot andre hunder å dyr hvem sin feil var det da?jo eieren!er bare så dårlig til å forklare..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

du kan faktisk ta feil der du det er nesten altid eieren som gjør at hunden blir agresiv! :)

en pitbull kan gjerne være snill vis eieren er snill med den dyr blir ikke agresiv av ingen grunn ja no ser vi bort i fra vildyr da.men vis folk tar hunden i en hundekamp blir jo hunden agresiv mot andre hunder å dyr hvem sin feil var det da?jo eieren!er bare så dårlig til å forklare..

Og det sier du med bakgrunn i HVILKEN erfaring ?

Jeg snakker her helt generelt - om en hvilken som helst rase - du trenger ikke gå i skyttergraven for å iherdig forsvare amstaff eller sånne hunder... Det finnes dårlige hunder og det finnes dårlige hundeeiere ! Sånn er det og sånn kommer det alltid til å være. Det er ikke vanskelig å avle en rase slik at den får en dårlig mentalitet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DET FINNES VEL EGENTLIG IKKE DÅRLIGE HUNDER - BARE DÅRLIGE EIERE!

Det finnes jo dårlige hunder, men det er på grunnlag av eieren.

Får ikke hunden nok morsjon så kommer den til å kjede seg, etter tid forvirret, og til slutt i verste fall nervøs &/eller skeptisk og da kan den blir aggresiv.

Jeg synes det er viktig å ha diseplin på hunden, av "slike" raser (for all del, mange andre raser også) og man bør holde "kravene" til en hund, morsjon, pshyke osv. for at en hund skal trives, trives en hund vil den ikke gjøre noe galt.

Alle hunder kan bli en flott hund, uansett bakrund (selfølgelig noen kan være syke, f.eks svulst og bli gal) kan bli en flott hund igjen, med riktig trening & vite om hunde phsykologi, vise hvem som er lederen. Dette har jeg sett mange tillfeller med, f.eks Cesar Millan, han har selv rundt 40 hunder flest av rasen "Pitbull-type" & Rottweilere, alle er i sammen og ikke en sloss, og nesten alle har vært missbrukt og/eller brukt i hunde kamper, det gjelder bare riktig trening, og vise hvem som er lederen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. Nå skal jeg ikke kaste meg inn i denne diskusjonen.

Men jeg var i samtale med polititet ang dette: Jeg kom i samtale med en bekjent,hun fortalte hun nylig hadde kjøpt en pit bull på 8 uker(kjempesøt forresten..hehe). Og hun hadde fått beskjed av polititet i det distriktet hun bodde at så lenge hunden ikke gjorde noe galt var den lovlig. Selv om det var en am.staff altså..

Jeg syntes dette var rart så jeg ringte politiet her nede og fikk selvfølgelig avkreftet denne påstanden ganske så fort.

Jeg fikk prate med dei som hadde med slike saker og gjøre og hun fortalte at grunnen til at de nå har forbudt am.staff er fordi mange oppdrettere begynte og avle pit bull inn i linjene,slik at det ble mye pit bull i stortsett hele Norges am.staff.. Noen som vet om dette stemmer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble virkelig satt ut av det du skrev,veldig bra formulert.

Jeg er mer en enig med deg i at vi trenger å heve kunnskapen om de enkelte rasers behov og temperament.

Jer synes alle rasene vi har avlet fram er flotte dyr og har absolutt livets rett.Jeg mener det tøvete å si at enkelte hunder er dårlige hunder,da er det en grunn til det,nemmelig. Som at enkelte mennesker avler på hunder med dårlig temperament.Men det er soleklart at dårlig hundehold er det største problemet til de rasene vi har i dag + elendig kunnskap.

Nei det er bare å forby i fleng,slik at vi får mange flotte nye raser(blandinger)som kan ta plassen til de rasene vi har i dag.Hva ender vi opp med da?ingen kontroll.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener det tøvete å si at enkelte hunder er dårlige hunder,da er det en grunn til det,nemmelig. Som at enkelte mennesker avler på hunder med dårlig temperament

Det blir kanskje litt selvmotsigende det du sier her ? Først avviser du at det finnes dårlige hunder - for så å forklare at jo, det finnes jo dårlige hunder fordi noen avler på hunder med dårlig temperament... Da ER jo faktisk hundene dårlige da...

Altså - for den som må ha det inn med t-skje:

1. Det finnes MANGE dårlige hundeeiere som aldri skulle hatt hund og som greier å ødelegge enhvilken som helst hund.

2. Det finnes også dårlige hunder, som selv gode hundeeiere ikke greier å få noe særlig godt utav. Disse hundene er ofte et resultat av dårlige oppdrettere som avler på mentalt dårlige hunder.

3. Noen hunder (jeg sier HUNDER og ikke raser) er lettere å ødelegge enn andre pga mindre bra temperament. Det skal mindre til før det går galt.

4. Noen hunder har så bra temperament at det skal MYE til før de blir ødelagt av en dårlig hundeeier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nåhhh... det finnes vel dessverre også mange dårlige hunder som er så dårlige at de ikke burde ha livets rett... Det er ikke ALLTID eieren som har skylda.

Jeg tar - selvsagt - utgangspunkt i friske hunder, altså ikke hunder som "har en skrue løs". Det blir en avsporing i debatten om vi skal diskutere enkelttilfellene ("jeg kjenner èn som opplevde...", o.s.v....).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar - selvsagt - utgangspunkt i friske hunder, altså ikke hunder som "har en skrue løs". Det blir en avsporing i debatten om vi skal diskutere enkelttilfellene ("jeg kjenner èn som opplevde...", o.s.v....).

OK, så hvor mange prosent av en rase må utvise en bestemt type atferd eller egenskaper for at man skal kunne snakke om "rasens" egenskaper - og ikke enkeltidividers spesielle "utypiske" trekk da, mener du?

(Og hva er det egentlig du vil diskutere, det er mangt å ta fatt i i startinnlegget ditt...?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nåhhh... det finnes vel dessverre også mange dårlige hunder som er så dårlige at de ikke burde ha livets rett... Det er ikke ALLTID eieren som har skylda.

Jaha teskjekjerringa,hvem er det som skylden da,hunden?Kanskje du skal presisere litt bedre hva du mener? :) Og jeg ser nå at du har gjort det.Og da kan jo jeg bli litt flinkere til å presisere bedre jeg og,jeg mente at ingen hunder er dårlige så fremst de ikke er syke,eller er avlet feil på.Bedre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaha teskjekjerringa,hvem er det som skylden da,hunden?Kanskje du skal presisere litt bedre hva du mener? :) Og jeg ser nå at du har gjort det.Og da kan jo jeg bli litt flinkere til å presisere bedre jeg og,jeg mente at ingen hunder er dårlige så fremst de ikke er syke,eller er avlet feil på.Bedre?

Sorry at jeg blander meg her - men hvis en hel rase er "avlet feil på" (eller snarere, hvis man som mål for avlsarbeidet innen en hel rase har å framelske egenskaper som ellers anses som "dårlige") får man da ikke en "dårlig" rase?...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry at jeg blander meg her - men hvis en hel rase er "avlet feil på" (eller snarere, hvis man som mål for avlsarbeidet innen en hel rase har å framelske egenskaper som ellers anses som "dårlige") får man da ikke en "dårlig" rase?...

innteresant spørsmål.

Men vet du om noen raser som er avlet på dårlige egenskaper?Og kan du være så snill å komme med eksepler på raser,eller er det bare en tanke fra deg?Og hva anser du som dårlige egenskaper?Bare lurer jeg,for tror nok du har litt mer peiling en jeg. :)

Og til alle dere som ser at jeg av og til formulerer meg feil,det er ikke lett å være ordblind,men jeg prøver nå hvertfall :) Sliter med å sett sammen setninger,dysleksi ligger i mine gener,så å avle på meg vil nok skape (kanskje)problemer for mine barn. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DET FINNES VEL EGENTLIG IKKE DÅRLIGE HUNDER - BARE DÅRLIGE EIERE!

Denne forteller det meste(om amstaff):

http://tinyurl.com/8wmtw

Ja og kamphunder er gode til å sloss...

Som elghunder er gode til å "jakte elg"...

Eller som myndene er gode til å løpe...

Genetisk er dette hunder(kamphunder) man overhodet ikke trenger i vårt samfunn.

-Og når kamphunder kommer til slike eiere som kamphunder velger denne type hunderl...så får man dette:

http://www.hundebitt.no/presse-kamphunder.htm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne forteller det meste(om amstaff):

http://tinyurl.com/8wmtw

Ja og kamphunder er gode til å sloss...

Som elghunder er gode til å "jakte elg"...

Eller som myndene er gode til å løpe...

Genetisk er dette hunder(kamphunder) man overhodet ikke trenger i vårt samfunn.

-Og når kamphunder kommer til slike eiere som kamphunder velger denne type hunderl...så får man dette:

http://www.hundebitt.no/presse-kamphunder.htm

Hvis vi skal basere oss på diverse linker og artikler som basis for hvem som er "rett" og hvem som "tar feil", kan vi like gjerne kåre deg som vinner med èn gang. Hvis artikler i media skal definere "sannheten", får det være din sak. Som jeg skrev i innlegget mitt, er det langt mer interessant med negativ publisitet enn positiv publisitet. Spørsmålet mitt er (som også nevnt tidligere) om validiteten i artiklene, og forfatterens objektivitet/subjektivitet... Det eneste jeg opplever at du gjør, er å benytte deg av nettopp de argumentene jeg mener ikke har nok substans. Les artikkelen/innlegget mitt èn gang til, så skjønner du (forhåpentligvis) hva jeg sikter til.

Når det er sagt, respekterer jeg selvfølgelig at du er av en annen oppfatning enn meg - noe jeg mener er bra, slik at man kan få en konstruktiv dialog. det viktige i så måte, er at man ikke havner i hver sin skyttergrav, og kun bombarderer hverandre med såkalte "facts".

Ha en fortsatt glad dag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne forteller det meste(om amstaff):

http://tinyurl.com/8wmtw

Ja og kamphunder er gode til å sloss...

Som elghunder er gode til å "jakte elg"...

Eller som myndene er gode til å løpe...

Genetisk er dette hunder(kamphunder) man overhodet ikke trenger i vårt samfunn.

-Og når kamphunder kommer til slike eiere som kamphunder velger denne type hunderl...så får man dette:

http://www.hundebitt.no/presse-kamphunder.htm

kamphunder som du sier er gode til å sloss

Elghunder gode til jakt osv..

kamphunder sloss mot andre hunder ikke mennesker, elghund jakter på andre dyr ikke mennesker.

Men trener man dem opp til å sloss/jakte på mennesker så gjør dem selvsagt det. Og det er nok ikke bare Amstaff, Pitbuller & Terriere som angriper mennesker, også flere raser, men dem står det ikke noe om i artikler. Så derfor blir frykten stor når man kun lese disse artikelene. Og det er bare 1.89% av Pitbuller som angriper mennesker. Jeg skal ikke si sikkert, men er nesten sikker på at det er en anna rase som angriper mennesker mere...

Og hvorfor skal man trenge Jakthunder? er ikke det like ille da? (Etter din mening hvor vi ikke trenger kamphunder) Jakt er for å drepe, kamp kan bare være for å skade... Jeg bare spørr jeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser man ikke det. ER jo Ben werner her inne og troller. Ben kan du ikke holde den hunde "nazistiske" propagandaen for deg selv?

Når det gjelder individer av en rase som skiller seg fra "standaren" så gjelder jo dette ALLE andre raser også. Avler man på dårlige amstaffer så er jo sjangsene store for at disse havner i dårlige hender nettop fordi for det første "avlerne" ikke hadde kunnskap nok til å vite at det er uheldig å avle på mentalt/fysisk dårlige hunder som da og som siden de er useriøse selger til like useriøse folk som seg selv som ikke har nok kunnskap om hunder og dermed er det da stor sjanse for at hundene ustabile. Om ikke det er eieren av en ustabil hund som har ødelagt den så kan jo det være avlerne som rett og slett avlet på dårlige hunder. Dette gjelder da som sagt alle andre raser.

Amstaff og lignende hunder har ALDRI blitt avlet for å være menneske agressive.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tenker at en hund som er så ukomfortabel med håndtering at den knurrer bør slippe det. Den er uansett da ikke noe godt avlsemne, og bør slippe belastningen det er både å mengdetrene på det og bli tvunget til det i en litt masete situasjon som utstilling er. Det beste dere kan gjøre er å jobbe med tryggheten i ulike situasjoner, generell hverdagslydighet, jobbe i ulike miljøer og jobbe med trygghet rundt mennesker generelt. Hun har enda en god stund igjen av tenåringsfasen og mye som skal formes, og jeg ville utsatt alle eventuelle utstillingsplaner til hun har modnet en del og kanskje blitt tryggere. Hvis hun ikke blir tryggere med alderen og jobbing så ville jeg utelukket avl.
    • 1-årig tispe må stilles ut for å godkjennes ift avl. Mye egne meninger,men snill og god som familiehund. Hun liker IKKE at andre enn familie skal kjenne på kroppen. Se tenner går oftere bedre nå,men helst ikke. Godtar mer hvis folk tar seg litt tid til å bli litt kjent,og gir godbit først. Knurrer ved trening på å kjenne på kroppen/se på tenner,og det begrenser seg noe med mengdetrening på grunn av at knurring skremmer folk. Naturlig nok. Og det har hun erfart også,at da slipper hun,og folk trekker seg. Hvordan få trent på dette slik at hun kan få en vurdering av dommer uten å bli kastet ut?
    • Motviljen mot utgangsstilling uten godbit i venstre hånd vedvarer. Verbalt signal har han sluttet lytte til fordi jeg har tydeligvis begått for mange tillitsbrudd på det. På håndsignal kommer han oftere inn for å utføre, men setter seg demonstrativt ned i en hvilken som helst annen posisjon enn utgangsstilling når han oppdager at hånden er tom. Når det er godbit i hånden fullfører han fint og sitter superivrig helt klint inntil beinet mitt, som belønning for å shape meg til å ha godisen i hånden: — BRA! Fliiiink mams! Situasjonen virker håpløs, men de to siste dagene har han plutselig gjenfunnet gleden i å komme direkte inn og levere fra seg apportbukken igjen. Den hadde jeg gitt opp og degradert til leketøy - så gir ikke opp håpet om verbal cue utgangsstilling uten godbit i hånden helt ennå. ... Sånn i tilfelle jeg plutselig dør, btw, her er en liste over verbale kommandoer han "kan" og utfører om han vil. Han vet hva ordene betyr når han vet det er godbiter within reach: Ost = stå Pølse = sitt Bacon = dekk Ostepølse m/bacon, altså. Work in progress. Pleier komme flere skritt mot meg når han reiser seg til ost fra avstand. Gjør ofte bacon istedenfor ost. Kan pølse og bacon i de fleste situasjoner, også med ryggen til. Ikke god på pølse og ost under marsj. Må gå sakte og bruke hele kroppen som hjelper for å få borrelåsen til å løsne. Ost, både det å innta posisjonen og å holde den er lengst fra mål og krever mest hjelpere av de tre. Hele lista er work in progress. Han har en viss forståelse av hva ordene betyr, jobben videre er med tid og avstand: Bli (på taust håndsignal full forståelse. Ikke testet ordet uten samtidig håndsignal ennå. Bryter dersom avstanden blir for stor, jeg forsvinner helt ut av syne, eller mobiltelefon løftes for å ta bilde.) Ta med = hent  Takk = levere i hånden  På = frem til target på bakken, frempoter på, tar kontakt uten å snu seg fullstendig inntil videre  Slalom = weave Spin/twirl = medsols/motsols  Bamse (sitte bamse) High five  Gi labb Touch = snute i håndflaten, fingrene nedover skiller fra high five. Ikke jobbet med å holde posisjonen 2 og 3 (heelwork posisjoner) Hinter = gå bak Mellom = sving bakparten og rygg inn mellom beina dersom står, gå mellom beina dersom i bevegelse  Bakk = rygge Leave it = leave it (mat) Haka = hake på henvist target  Kom så = casual "innkalling" Kysselyd med leppene = kontakt  Navn = kontakt Æppæppæpp = stopp det der Rectus (utgangsstilling/marsj på høyre side) Link = Jeg er frekk som fy og prøver ydmyke deg til å gjøre nedverdigende sirkustriks uten å betale. Påbegynt, men tviler på at han forstår ordene: (Jeg har) BIFF! = superinnkalling. Ikke gjort mange nok ganger av manko på jackpot treats og toys når jeg har vært sikker på suksess. Rygg = ligge på siden med magen blottlagt, fordi han ikke klarer ligge stabilt på ryggen, men tipper over. Rull rundt = rulle over og ligge på siden. Vært for lat å fullføre fra dekk til dekk ennå. Vil bare når han er i humør til det. Blir veldig frustrert om jeg prøver lure ham over på ryggen når han er energisk og ikke føler for å kewle og slæcke'n. Teppe = gå til anvist "teppe" og bli der. En mer mobil "Gå til plassen sin". Ikke veldig stabil på den ennå. Godis må presenteres først, legger seg ofte halvveis utenfor, ofte bare nær teppet, utålmodig på frekvensen godbitene hagler i, og reiser seg fort om det går for mange sekunder, men han har en viss forståelse av hva ordet betyr: Godbiter kommer flyvende gjennom luften og lander ca her. Krype fremover er en adferd jeg venter på å få mer av, spontant og frivillig, før jeg setter cue på den. Lokking har jeg som nevnt brent meg på. Manerer i avskjeds-situasjoner er fullstendig fraværende. Plutselig bare snur han rumpa til og går, uten å si adjø - virkelig uhøflig - så "vinke farvel" står også på planen i dag.  
    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...