Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp til unghund


Ticotaco
 Share

Recommended Posts

Hei! 

Jeg har nettopp overtatt en ung hannhund på 1,5 år i rasen Jack Russel Terrier. Har god erfaring med rasen da dette er en rase min familie har hatt siden 1996, men slik er det vel når man er hestefolk :) Likevel har jeg noen spørsmål når det kommer til trening og atferd da dette er en helt ny situasjon for meg. Er inneforstått med at han er ung, hormonell og vil være litt dustete og vanskelig til tider, men det er noe jeg sliter litt med å få av han. 

Han er som sagt en omplasseringshund fra en familie med barn som innså at hunden kom i alle siste rekke av dagens gjøremål og ikke fikk den stimulien han trengte. Han har som følge av dette (vil jeg tro) fått noen nykker. Han var godt kjent med oss, huset og området vi bor i og har ikke lagt merke til at omstillingen til nytt hjem har vært vanskelig for han. Hunden er veldig snill, kosete og selvstendig og kan være hjemme alene noen timer uten problem. Bjeffer eller piper ikke når vi drar og kommer tuslende og blid når vi kommer hjem igjen. Bjeffer også minimalt og kan alle kommandoer som sitt, ligg, rull rundt osv. Er også veldig lærevillig og liker å trene kommandoer. Vi har heller ingen barn, så er det rolige tilstander hjemme hos oss. 

Men (og et stort men) han har en tendens til å lekebite alt av fingre, hender og klær. Noe som jeg ikke klarer å få av han. Han er også voldsom når vi får besøk, hopper opp og lekebiter i hender og klær. Spesielt ubehagelig når besøket ikke er hundevandte - føler meg så teit med å si "han er ikke farlig altså, bare litt for gira"...Har prøvd å bedt han om å gå legge seg eller vente til jeg gir beskjed om å hilse. Men til liten nytte, og når jeg ber han om å legge seg snur han seg mot meg og lekebiter meg. 
Maser også en god del, enten ved syte og legge poten på låret mitt eller ved å hente leker og sitte med dådyrøyne og syte. Har prøvd å overse eller be han om å gå å legge seg, men da lekebiter han (litt hardere som regel) igjen hånda mi. Henter også votter, sko, sokker og lignende for å få oppmerksomhet. 
Sliter også med å få han til legge seg på plassen sin, kan virke som om han ikke bryr seg om at senga er hans eller eventuelt ikke forstår at dette er hans plass (?). 

Lydighet utenfor husets fire vegger finnes ikke, utenom "sitt". Har prøvd alt fra klikker, langline og godbiter men han ler ikke på et øre om jeg roper på han. Er ellers veldig flink til å gå i bånd og er rolig ovenfor møtende hunder. Skjønt han tøffer seg litt med andre hannhunder uten at det er problematferd. 
Har prøvd å ha variende turer der jeg noen dager går litt lengre turer, trener lydighet og kommando uten at det blir for mye av det gode eller for lite. Har også prøvd å "vinne" små situasjoner i hverdagen som "gå bak meg i trappa" og "jeg går først ut døra". Noe han lyder og aksepterer, men kan ikke se at det har hatt noen effekt på alt det andre. 

Blir sååå glad om noen, som kanskje har opplevd lignende, har noen tips og triks til meg! Skjønner ikke hva jeg eventuelt gjør feil eller hva jeg må gjøre bedre. 
Tusen takk til deg som tar deg tid til å svare meg, det setter jeg stor pris på :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg høres det ut som han slettes ikke kan å "gå og legge seg". Dette må du lære ham, i ro og fred når det ikke er besøk. Lær ham å gå og legge seg på plassen sin, og bli liggende, i korte perioder før du strekker det. Og tren på det regelmessig. Fram til han kan dette, når du får besøk så kan du prøve å binde ham ved plassen sin så han ikke får hilse før han er helt rolig.

Dette gjelder forsåvidt også lydigheten ute. Du må starte innendørs med å trene på kontakt og innkalling. Bruk navn eller kontaktord og belønn det med noe ekstra godt. Tren på dette i korte økter daglig, før du gradvis tar det med ut og på tur, alltid mens hunden er i langline fram til du har kontroll. Tren først på enkle, kjente steder som gårdsplassen, før du trener i gradvis vanskeligere situasjoner med lukter og forstyrrelser.

Du finner flere tråder på forumet om kontakttrening og innkalling.

Et grunnkurs kunne kanskje være nyttig, selv om han ikke er valp lengre. Da får dere regelmessig oppfølging gjennom en treningsperiode og hjelp til å løse utfordringer.

Det spørs også litt på hvor lenge han har vært hos deg. Om "nettopp" er i løpet av den siste uken bør du uansett gi ham tid til å slå seg helt til ro i nytt hjem og bli kjent til deg og dine rutiner. Selv om han ikke virker påvirket av flyttingen så er det mye som endrer seg for ham og han må lære hva han har å forholde seg til. Uten at det betyr at han bør få lov til ting han ellers ikke får lov til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@simira Tusen takk for tilbakemelding! 

Nettopp var nok feil bruk av ord, han har vært her i godt over en måned allerede. Har allerede begynt å lære han hva og hvor plassen hans er og det ser ut til å fungere! Takk for tips! :) Når det kommer til lydighet har jeg trent mye lydighet innendørs med innkalling og kontakt og det fungerer veldig fint men har ikke tenkt at det er lurt å begynne i det små også ute. 

Men biteproblemet klarer jeg fortsatt ikke å ta av han, skjønner ikke hva som trengs for å få han til å forstå at det ikke er greit. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder bitingen, ikke la ham få anledning. Om han begynner å bite på deg, bind ham på plassen sin eller plasser ham bak en grind eller et sted han ikke får være nær deg. Du sier han gjør det når han er oppgiret, og det er helt typisk. Da må du være i forkant, prøve å forhindre at han girer seg opp, eller hvis/når du ser eller vet at han kommer til å gjøre det, holde ham unna den situasjonen. Som med bindetreningen ved besøk, ikke la ham få muligheten til å gjøre det, rett og slett.

Hvis han opplever at hver gang han begynner med deg ikke for lov til å være sammen med deg, så burde det gi seg etterhvert. Kombinert med rotrening og legg deg-kommando så burde du ha greit med verktøy å jobbe med da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...