Får antakelig valp til sommeren, og begynner å få prestasjonsangst...

[Toril]

Akkurat nå, SandyEyeCandy skrev:

Herregud, @QUEST, du tuller nå, sant?!?  Hvis ikke, så må du rulle inn puppen litt brennkvikt. 

Et tilsynelatende sympatisk og oppegående menneske deler sine bekymringer for det å gjøre ting større og mer kompliserte enn de er i påvente av en bichon havanais-valp (verste sort, alle veit det!), og så tenker du at dette problemfokuset og denne kriseorienteringa iblanda begrepsdiskusjon er på sin plass? Jeg begynner å forstå hvordan fornuftige folk kan engste seg uforholdsmessig mye før anskaffelse av valp dersom de treffer på nok av denne typen holdninger.  

Enig m deg!!!

[Sprettballen]

Litt sånn motvekt til noen av de siste svarene i tråden her...Jeg henta valp for en uke siden og jeg grua meg litt på forhånd. Dette fordi jeg selv har syntes at mine to forrige valper har vært krevende, den ene også som unghund, de har abslolutt vært innenfor normalen når det kommer til valpeoppførsel, men fordi de har måttet ut mye om nettene etc. så har alt blitt veldig ork, fordi jeg har gått konstant i underskudd på søvn. Går man i underskudd på søvn, så blir for ting mer tungt. Den lille frøkna jeg har nå, har sovet rundt siden dag 3 og det merkes ekstremt på mitt overskudd for valpefakter, tålmodighet etc. Jeg synes hun er en veldig grei valp. Ja, hun biter, hun får raptus, hun greier ikke begrense seg alltid, hun tisse og bæsjer inne om vi ikke følger godt nok med og hun tygger på "alt mulig". Når hun er våken, så må hun følges med på, men hun er flink til å sove når hun først sovner og da får vi en pause i valpestyret.  Denne gangen synes jeg faktisk det er ganske koselig med valp. 

[QUEST]

7 timer siden, SandyEyeCandy skrev:

Herregud, @QUEST, du tuller nå, sant?!?  Hvis ikke, så må du rulle inn puppen litt brennkvikt. 

Et tilsynelatende sympatisk og oppegående menneske deler sine bekymringer for det å gjøre ting større og mer kompliserte enn de er i påvente av en bichon havanais-valp (verste sort, alle veit det!), og så tenker du at dette problemfokuset og denne kriseorienteringa iblanda begrepsdiskusjon er på sin plass? Jeg begynner å forstå hvordan fornuftige folk kan engste seg uforholdsmessig mye før anskaffelse av valp dersom de treffer på nok av denne typen holdninger.  

Nei, jeg tuller absolutt ikke. Hvis litt flere hadde fremvist 'denne typen holdninger' som du så pent skriver, så hadde det muligens vært litt færre hunder som hadde vært til omplassering.. Som allerede nevnt, å 'rosemale' hundehold, tjener ingen på, forutenom oppdrettere muligens.. 

Av ulike årsaker så er det ikke alle som ønsker seg/planlegger hund, som trives med hund, når de vel har fått den hjem. Hadde flere belyst de negative sidene ved hundehold like mye som de positive, så hadde muligens endel hunder sluppet å havne på Finn.no.. 

 

[tonjek]

Jeg må innrømme at jeg var veldig sliten da førstemann var valp. Men det er faktisk bekymringene og usikkerheten som var den største synderen. Ja, jeg måtte følge med på ham, for han tygde opp ting. Ja, han måtte luftes ofte, og hadde uhell enda oftere. Men det var usikkerheten rundt det om jeg gjorde ting riktig som var mest slitsomt. Nå venter jeg på valp nr to, og jeg ser mye lysere på det denne gangen. Jeg gruer meg litt til potensielt dårlig søvn en (kort) periode, men that's it. Jeg vet nå at valpen BLIR husren selv om den har uhell inne. Den SLUTTER å makulere møbler og alle de fine tingene mine. Og den vokser opp fortere enn svint. [emoji1] Når nestemann kommer i hus, skal jeg lufte ofte, tørke tiss uten bekymringer for at den aldri blir husren, og valpesikre tingene mine bedre enn jeg gjorde forrige gang. [emoji1]

[Sprettballen]

8 timer siden, QUEST skrev:

Nei, jeg tuller absolutt ikke. Hvis litt flere hadde fremvist 'denne typen holdninger' som du så pent skriver, så hadde det muligens vært litt færre hunder som hadde vært til omplassering.. Som allerede nevnt, å 'rosemale' hundehold, tjener ingen på, forutenom oppdrettere muligens.. 

Av ulike årsaker så er det ikke alle som ønsker seg/planlegger hund, som trives med hund, når de vel har fått den hjem. Hadde flere belyst de negative sidene ved hundehold like mye som de positive, så hadde muligens endel hunder sluppet å havne på Finn.no.. 

 

I tillegg til at det sikkert hadde skremt bort en hel del gode hundeeiere... Jeg hadde hvert fall blitt skremt om det var dette som kom fram når jeg selv skulle ha min første valp og ikke helt visste hva jeg gikk til. Jeg synes ikke valpetiden blir rosemalt i denne tråden jeg da. 

[QUEST]

50 minutter siden, Sprettballen skrev:

I tillegg til at det sikkert hadde skremt bort en hel del gode hundeeiere... Jeg hadde hvert fall blitt skremt om det var dette som kom fram når jeg selv skulle ha min første valp og ikke helt visste hva jeg gikk til. Jeg synes ikke valpetiden blir rosemalt i denne tråden jeg da. 

Det kan nok stemme men jeg tror muligens at det hadde avskrekket flere av de som ikke er så egnede, når det kommer til stykket.  Enten man nå tenker på å anskaffe hund , hest eller barn, så bør man sette seg ordentlig inn i alle 'pro og con's ' før man går til det steget. Av hensyn både til seg selv og den påtenkte anskaffelsen. 

[Toril]

Jeg kan rett å slett ikke svartmale noe jeg er så glad i,og håper da virkelig at de fleste forstår at også en hund må lære.

De kommer aldri ferdig husreine,uten biting og som dønn rolige voksne hvis du ikke kjøper en voksen hund da.

Jeg koser meg m valpetida og synes den alltid er for kort,det forbeholder jeg meg retten til å gjøre også.Det er selvfølgelig ikke sånn at det aldri har blitt ødelagt noe her heller,men det er da min feil og ikke valpen. Rydd skikkelig,legg bort det du er redd for,ha nok tørkepapier,såpe og vann og pust med magen!!!! Passer du ikke til å ha hund så er heller ikke det verdens undergang.De fleste oppdrettere vil nok ta valpen tilbake.

 

[Guest Snusmumrikk]

Valper er som å ha menneskebarn i hurtigfilm. De ikke er spevalper når du får dem, de er gamle nok til å begynne å lære og begynne å bli renslige (menneskebarn trenger bleie ganske mye lenger). Og ikke nok med at du har hoppa over den første slitsomme perioden (hvor menneskebarn er med oss, hundevalper er hos moren sin), så går alt ekstremt mye fortere fremover. Ja, som med menneskebarn har du noen netter du må våkne, men det er kjapt over. De fleste av mine valper har måttet ut en gang i fire/fem-tida den første mnd. Det er da ikke noe å få voldsomt søvnunderskudd av? TS har tre barn. Vil tippe hun har vært mer oppe om natta enn en kort luftetur. Ja, man må tørke tiss og bæsj iblandt, men det er vel ikke akkurat noe nytt for noen som har vært gjennom tre menneskebabyer. Jada, valper biter litt. Men de tegner ikke på veggen, de sloss ikke med søsken, de drar ikke innholdet i kjøkkenskuffene utover hele kjøkkenet. De kan til og med spise selv og uten søl. TS har barn. Jeg vil tippe hun klarer en valp av en selskapsrase også. De er små. Det er grenser for hvor stor skade de klarer å gjøre. Jada, de kan bli overtrøtte og få raptus og løpe rundt som en tulling i stua. Vil tippe TS har opplevd noe tilsvarende det også med tre små barn. Jada, de kan hoppe og dra i båndet når de er ute på tur, men hvem har ikke opplevd en ettåring løpe av gårde bortover gata? TS har håndtert det, da fikser hun en valp som hun til og med kan putte et bånd på. Oppdragelse må selvfølgelig til, men gå et valpekurs og tren mye innkalling, så har du det viktigste på plass. Menneskebarn kan ikke være alene hjemme på årevis, hundevalper kan oftest være alene en hel arbeidsdag før de er et halvt år gamle. Bundet sa du? Det er ikke noe ekstremt å ha valp. Litt styr er det. Man blir jo litt ekstra bundet av at de ikke kan være alene og de krever litt mer oppmerksomhet ifht trening og renslighet enn voksne hunder, men etter en liten stund faller det seg ganske naturlig og valpen blir en del av familien. Så om familien har nok tid til å gi en voksen hund det den trenger av tur og oppmerksomhet, så vil de nok helt fint takle en valp også. Det er vel kanskje der utfordringen kan ligge. Har man tid til hund i tillegg til en aktiv familie?  Har man tid til å gå gode turer med hunden hver dag? Har dere det, så tror jeg ikke det er noen grunn til å bekymre seg veldig over valpetida. 

[QUEST]

1 time siden, Toril skrev:

 

Jeg kan rett å slett ikke svartmale noe jeg er så glad i,og håper da virkelig at de fleste forstår at også

 

Akkurat DET er årsaken til at jeg 'svartmaler' som du sier, eller som jeg ville sagt, belyser både de positive ( unødvendig i denne tråden..) og de negative sidene ved hundehold. 

[QUEST]

Snusmumrik; jeg skal overhodet ikke uttale meg om TS her, da jeg ikke aner hvem vedkommende er. Så mitt svar her har ikke noe med vedkommende å gjøre, bare for å ha det klart. 

At folk har barn anser jeg overhodet ikke som noen 'garanti'for at de er egnede hunde-eiere. Jeg er rimelig sikker på at jeg ikke er den eneste som vet av opptil flere tilfeller, der man virkelig kan spørre seg om hvordan det har seg at disse får  lov til å ha omsorgen for barn.

Du later dog ikke til å være alene om å mene at det å ha barn, gir en 'garanti' for at vedkommende er egnet som hunde-eier. Jeg har sett samme argument blitt brukt før og tja.. det viste seg at det var de visst ikke nei..egnede altså.

[Guest 2ne]

18 minutter siden, QUEST skrev:

Akkurat DET er årsaken til at jeg 'svartmaler' som du sier, eller som jeg ville sagt, belyser både de positive ( unødvendig i denne tråden..) og de negative sidene ved hundehold. 

Så du syns at det er riktig å svartmale valpetiden ovenfor en som allerede er redd for at det blir for slitsomt og for mye jobb? Du trenger ikke å være supermann for å klare å ha en hund altså, hunder flest blir ålreite dyr. 

[maysofie]

Et par ting som jeg syntes er viktig å huske på når man får sin første valp:
- Man har et helt liv å lære hunden hva vi ønsker, ikke stress om å ha verdens lydigste valp, ta den tiden dere og valpen trenger. Legg gode grunnsteiner i god sosialisering, skap samspill og gro enorme mengder kjærlighet dere i mellom når den er ung, så kommer resten så mye enklere når det trengs.
- Ingen valper er like, ikke alle er helt 'etter boka' - og det er helt ålreit, det betyr ikke at de ikke blir fine hunder!
- Skal hele familien håndtere hunden i hverdagen, så ta dem med fra første stund og bygg en positiv relasjon mellom hver og en og valpen. Det er lov å dra med hele familien på valpekurs om man ønsker.
- Ingen hundeeier vet alt om å ha valp, det kan virke som et fjell å bestige før man sier seg klar og utlest til å ta i mot et nytt familiemedlem. Selv om mye kan læres, så kommer også mye naturlig bare med erfaring og sunn fornuft. 
- Gledene med valp er mange og varige, husk å kos dere med den  
- Det er faktisk helt ålreit å føle seg overveldet, det tror jeg vi valpeeiere alle har en gang!

Hundeoppdragelse er ikke så vanskelig som vi liker å fremstille det, og vi trenger faktisk ikke ha en plan for alt på forhånd. Problemer er ikke problemer før de oppstår, om de skulle oppstå og man ikke klarer håndtere det selv eller lese seg frem til løsninger, så oppsøker man bare de som kan. Det er ikke alltid en dans på roser, men det gir oss ikke grunn til å bli sint eller frustrert på valpen, der er alltid en løsning eller 15  

[QUEST]

På 24. februar 2017 at 0:56 PM, 2ne skrev:

Så du syns at det er riktig å svartmale valpetiden ovenfor en som allerede er redd for at det blir for slitsomt og for mye jobb? Du trenger ikke å være supermann for å klare å ha en hund altså, hunder flest blir ålreite dyr. 

Nei, det er jeg faktisk helt enig i, man behøver ikke være Superman, man kommer utrolig langt med empati og sunn fornuft, hvis man innehar de egenskapene. 

Derimot så mener jeg fortsatt at potensielle hunde-eiere, foreldre, heste-eiere o.s.v, bør få ordentlig belyst både de positive og de negative sidene ved en eventuell anskaffelse, enten det gjelder den ene eller andre arten. Beroligende utsagn som, slapp av, det går stort sett bra, syns jeg ikke er særlig informative. 

[Guest 2ne]

Akkurat nå, QUEST skrev:

Nei, det er jeg faktisk helt enig i, man behøver ikke være Superman, man kommer utrolig langt med empati og sunn fornuft, hvis man innehar de egenskapene. 

Derimot så mener jeg fortsatt at potensielle hunde-eiere, foreldre, heste-eiere o.s.v, bør få ordentlig belyst både de positive og de negative sidene ved en eventuell anskaffelse, enten det gjelder den ene eller andre arten. Beroligende utsagn som, slapp av, det går stort sett bra, syns jeg ikke er særlig informative. 

Nei nei, det er viktig å fremstille det som at det er en superkomplisert greie, det å oppdra en hund, sånn at man kan få litt beundring og kred for å ha klart å oppdra en eller tre sjøl! Det er mye mye mye mer informativt  

[QUEST]

Akkurat nå, 2ne skrev:

Nei nei, det er viktig å fremstille det som at det er en superkomplisert greie, det å oppdra en hund, sånn at man kan få litt beundring og kred for å ha klart å oppdra en eller tre sjøl! Det er mye mye mye mer informativt  

Her kan jeg bare svare for meg selv. Jeg er ikke ute etter hverken beundring eller kred, for å være ærlig så syns jeg ikke mitt hundehold er så himla beundringsverdig, det er mye som kunne vært gjort bedre..

Derimot så mener jeg at potensielle eiere/foreldre bør være skikkelig informert om hva de går til. Av hensyn til både dem selv og ikke minst eventuelle barn/dyr.

Jeg har mine tvil om at jeg er den eneste som har truffet på ungjenter som omtrent ikke kan vente med å få en skjønn liten baby..( les dukke ) som de kan kose med. Når man snakker med de vordene mødre, så ser man kjapt at de ikke har snøring på hva det innebærer og ha barn.

Du finner samme typen hundespekulanter også..De har så lyst på hund, for de ser for seg hvor koooselig det er med hund.. Joda, koselig er det absolutt innimellom men det er langt fra bare kos! 

[Gjest]

På 13.2.2017 at 9:24 PM, Jessie skrev:

Hei Er ny her på forumet. 

Til sommeren får vi antakelig en Bichon Havanais valp, hvis alt går etter planen

Vi er en familie på fem. Meg, mannen og tre snille og rolige barn på 13, 10 og 6 år. Vi har aldri hatt hund før, så har valgt rase med tanke på hva som kan passe inn hos oss.

Jeg driver jo nå og leser meg opp for å være forberedt og å få mer kunnskap. Men... jeg kjenner jeg får litt hetta mtp hvor mye man må lære hunden. Det jeg er mest redd for, er å få en hund som biter og som man ikke kan stole på. Tenk om jeg ikke får det til, slik at den blir sånn? Leser mye om folk som sliter i valpetiden. Syns valpetiden er pyton, får ikke søvn om natta, problemer med valpen som oppstår osv. De fleste erfaringer med valpetiden jeg har lest om, er negative

Kjenner jeg blir overveldet allerede FØR vi har fått valp. Noen som har noen trøstende og positive ord å komme med?

For det første så syns jeg det er kjempebra at dere forbederer dere - gjennomtenkt valg av rase, og mtp når valpen kommer.
Man bruker ca to år på å lære hunden det grunnleggende, så dere har god tid. Rom ble ikke bygget på en dag.
Ift valpetiden: Den er umulig å forutsi hvor travelt det blir. De færreste valper er "klin umulige". Valper har periode der de biter (for det klør i tenna), og denne perioden må dere lære valpen av det er ikke greit å "klø seg" mot menneskehud. Man kan avlede med biteleker/gnagebein, man kan "skrike" idet den biter og snu ryggen til valpen (avvsining oppfattes som straff av valper), og har den "raptuser" der den er krakils, så sett den bak en port/grind til den har roa seg.

Valper trenger å sove mye, og å ha noe konstruktivt å gjøre når den er våken. Du har tre barn - så hverdagen kommer til å slite ut hunden din av den grunn også - den vil etter beste evne prøve å følge med på hva dere alle bedriver, og det å holde styr på 3 unger kan slite ut selv den mest energiske valp. Og så er der en del tips for å slite ut valp: feks bruke maten og lage godbitspor i hagen/utendørs, strø frokosten utover en liten del av plenna og la valpen søke opp bitene selv. Ta med valpen ut i nye miljøer. I det hele tatt - en vanlig hverdag - la valpen bli med (men husk at de skal sove en del).
Og belønn for kontakt, belønn den adferden du vil ha. Ta med familien på valpekurs, og gjerne et hverdagslydighetskurs el etterhvert. Så alle lærer det samme.

Behandler man valpen pent og beskytter den mot impulsive unger som kan finne på rare ting, har fokus på kontakt og belønning, så skal det veldig mye til for å få en slem hund. Det er med valper som med unger - man høster det man sår rett og slett. Verre er det ikke.

Du har greidd å oppdra tre barn - da fikser du en valp. Bare bruk omtrent samme fremgangsmåte og filosofi. 

[Jessie]

Oi, her har det kommet mange svar Tusen takk for mange gode og beroligende svar. Det har faktisk hjulpet utrolig mye. Nå kjenner jeg at jeg faktisk gleder meg mest. Er forberedt på at ting kan bli slitsomt en periode, men det virker ikke så vanskelig negativt lenger. Tror faktisk at vi kan klare dette

Dere er jammen gode å ha altså

TS

[Guest 2ne]

4 timer siden, QUEST skrev:

Her kan jeg bare svare for meg selv. Jeg er ikke ute etter hverken beundring eller kred, for å være ærlig så syns jeg ikke mitt hundehold er så himla beundringsverdig, det er mye som kunne vært gjort bedre..

Derimot så mener jeg at potensielle eiere/foreldre bør være skikkelig informert om hva de går til. Av hensyn til både dem selv og ikke minst eventuelle barn/dyr.

Jeg har mine tvil om at jeg er den eneste som har truffet på ungjenter som omtrent ikke kan vente med å få en skjønn liten baby..( les dukke ) som de kan kose med. Når man snakker med de vordene mødre, så ser man kjapt at de ikke har snøring på hva det innebærer og ha barn.

Du finner samme typen hundespekulanter også..De har så lyst på hund, for de ser for seg hvor koooselig det er med hund.. Joda, koselig er det absolutt innimellom men det er langt fra bare kos! 

Jeg tror ikke du finner så mange på forumet her som ikke mener at folk skal sette seg inn i hva det vil si å ha hund, og velge en rase som passer inn i livet deres, fremfor å planlegge å legge om på livet sitt for å tilpasse seg hunden (typ: vil ha husky fordi den er pen, og fordi da må de ut og gå mer og lengre turer - sånt blir sjeldent noe av). Men vi leser åpenbart ikke med samme type briller, for det er ytterst sjeldent jeg ser tråder her om hvor enkelt det er med valpetiden, snarere tvert i mot, det er som jeg har nevnt tidligere tilsynelatende en konkurranse om hvem som har hatt de mest slitsomme valpene, og i de aller fleste tråder fremstilles valpetiden som et stort ork, med lite søvn og mye biting og så er det jo all denne slitsomme sosialiseringa de må gjennom, blablabla. Jeg er glad min innstilling (for det er det det handler om) gjør at jeg syns at det er forholdsvis enkelt å kose seg med den korte valpetiden, fremfor å være redd for alt som kan gå galt. 

Jeg syns forøvrig ikke det var så mye stress rundt det å ha babyer og barn heller. Tenåringer derimot  Jeg syns forøvrig det samme om hund, valper er greit, unghunder har bare sin sjarm om du klarer å le av at de er fluehuer som tester ut hva de kan og ikke   

[Manoshka]

Jeg er midt i valpeperioden nå, og som deg så kjenner jeg litt på prestasjonsangsten. Men det er MYE bedre nå når jeg har hatt henne en måneds tid. Noe er slitsomt, mye er moro og noe er helt vidunderlig. Det går litt opp og ned, noen dager får man til mye, andre dager blir det litt mye surr. Noen dager klarer man den perfekte balansen mellom aktivitet og hvile, andre dager ender man opp med en for sliten eller ikke sliten nok valp . Man kommer langt med å prøve sitt beste, ikke ta alt for alvorlig og satse mest på kontakt, sosialisering, kjærlighet og håndtering til å begynne med. Lydighet kan man drive med hele hundens liv, vi har ikke stresset med det noe særlig. Jeg stresset mye i begynnelsen, nå klarer jeg å ha det mer moro. Men i et familieliv blir det hektisk med liten valp, det merker jeg godt, det skal jeg innrømme. Jeg sier meg selv at dette er en kort periode, og når det butter mot "this too shall pass". Litt sånn som når man har barn.

[Guest Lizamor]

Hei - så godt å lese at andre også får prestasjonsangst når det nærmer seg! 

 

Vi er en familie med 2 barn som får vår første hund nå i april/mai (hvis alt går etter planen) og jeg har fått skikkelig prestasjonsangst! Akkurat som du skriver, alt den må lære i løpet av en kort periode... men så tenker jeg, vi har klart å "oppdra" to barn, vi hadde null erfaring med unger fra før. Og nå ser vi tilbake og tenker at vi godt kunne ha slappet av litt mer og heller kost oss med baby. 

Jeg aner at det fort kan bli slik med hund også ? Så jeg prøver å senke terskelen for alt den *må* kunne, og så skal vi alle på valpekurs som forhåpentlig vil hjelpe oss på veien. 

Blir spennende å følge med i denne tråden, jeg er helt ny her i dag, håper på masse tips og gode råd ?