Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden min er redd (nesten) alle andre hunder


Recommended Posts

Skrevet

Er det noen her som har noen tips til hvordan jeg selv kan trene hunden min til å synes det er ok å omgås andre hunder? Han er så redd/usikker rundt andre hunder. I går var jeg hos ei venninne som har en stor jamthund, den var bare snill, men veldig nysgjerrig. Den gikk etter min hund, for å hilse/leke/lukte og alt det normale hunder gjør når de møtes. Min hund reagerer da med å flykte og etterhvert flekke tenner og glefse mot den andre hunden. Dette skjer hver gang jeg prøver å ha hunden min sammen med andre hunder. Skjedde også i dag da min bror og hans hund kom på besøk. 

Vet så klart at å gå på et sosialiseringskurs er et godt alternativ, men økonomien sier noe annet akkurat nå, så tenkte om det er noen her som kan komme med noen gode forslag til meg hva jeg kan gjøre selv for å muligens forbedre situasjonen hans rundt andre hunder. 

Det kortsiktige måler er jo at han går fra å være livredd andre hunder, til å synes det blir ok å omgås de.

Men jeg håper jo at en dag han kan finne glede av å være med andre hunder og leke med de osv.. 

Tar i mot alle tips med takk! :) 

Skrevet

Er det noen plass i nærheten folk ofte går turer med hunder eller trener hunder?
Da ville jeg kanskje dratt dit, men holdt meg på litt avstand i starten slik at din bare kan observere de andre hundene. Så sakte med sikkert nærme deg hundene, muligens over flere ganger avhengig av hvordan din reagerer. 

Vil han gå tur sammen med Jämten? Det høres jo ut som dette er en fornuftig hund, og hvis dere går tur sammen så kanskje din kommer over frykten for akkurat dette individet? Kan godt gå med litt god avstand i starten hvis det må til. 

  • Like 1
Skrevet

Jeg vet ikke om noen plass som det nei..

Problemet er at vi bor et stykke fra hverandre, så går måneder mellom hver gang vi treffes. Så da er det vel begrensa hvor mye det hjelper når det går lang tid mellom hver gang de får omgås? Men det er jo et fint utgangspunkt ja, for synes i hvertfall jamthunden takla situasjonen utrolig bra, selv om han ble glefsa i mot sto han bare å så litt dumt på han uten å vise noen form for aggresjon tilbake.

 

 

Skrevet

Kjenner du noen med en trygg og stabil hund, som viser lite interesse for din hund? En trygg hund som bare kunne vært sammen med dere, enten inne eller på tur og som ikke bryr seg noe særlig med din hund/nærmest overser ham? Slik at din hund får sjansen til å ta det i sitt eget tempo og få være den som ( forhåpentligvis) tar intiativet selv :) 

Skrevet

Jeg ville aldri sluppet noen hunder inn til ham, eller ha ham sammen med noen andre hunder i "stillestående" situasjoner. Det er antakelig alt for truende for ham. Det beste er nok bare å finne noen som dere kan gå på tur sammen med - ikke la hundene hilse eller noe, bare gå tur sammen - gjerne på hver side av en veg eller noe. Det er minst truende og kan hjelpe ham med å komme et stykke på veg til å håndtere frykten. 

Jeg ville ikke oppsøkt områder der folk slipper hundene sine - men du vil jo møte masse hunder om du går på tur utover Koigen og mot Domkirkeodden. Ellers er jo miljøtreningene hos Hamar & Omegn Hundeklubb fine - der kan du trene med hunden på avstand, og få hjelp og tips, evt finne noen som kan gå tur med deg. Men DU må jo oppsøke disse stedene - du kan jo ikke forvente at folk skal hjelpe deg uten at du gjør noe for det selv. 

  • Like 4
Skrevet

Den aller beste plassen å starte tenker jeg er å finne noen med hund, den andre hunden trenger ikke å være helt eksemplarisk i og med at de ikke skal hilse på hverandre, men greit å finne en som er litt i vater. Gå tur sammen, i bånd uten at hundene hilser eller er bortpå hverandre. Gjør dette med så mange andre hunder som du får til og du vil nok allerede her ha en god start. Cluet er at din hund skal få gå på avstand, kjenne seg trygg på at ingenting skummelt skjer og dermed etterhvert ogs åbli tryggere på den hunden den går med. Og på sikt når man har gjort sånn med mange hunder så vil den jo forhåpentligvis generelt sett bli bedre, også på individer den ikke har møtt før. Skal du begynne med noe sånn hilsing så gjør det med en av de du har gått tur med og helst etter at dere har møttes flere ganger og gått flere turer, og aller helst på en plass som er nøytral grunn for begge hundene (altså ikke hjemme hos noen). Skal du få folk på besøk eller dra på besøk til folk med hund så spør om dere kan holde hundene adskilt, med bånd feks, slik at hundene her også kan se hverandre, lukte hverandre, men bare observere på trygg avstand, ihvertfall til og begynne med, og da kanskje bli tryggere på hverandre på sikt :) Gå gjerne en tur sammen i bånd før dere går inn.

 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...