Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden min er redd (nesten) alle andre hunder


marim
 Share

Recommended Posts

Er det noen her som har noen tips til hvordan jeg selv kan trene hunden min til å synes det er ok å omgås andre hunder? Han er så redd/usikker rundt andre hunder. I går var jeg hos ei venninne som har en stor jamthund, den var bare snill, men veldig nysgjerrig. Den gikk etter min hund, for å hilse/leke/lukte og alt det normale hunder gjør når de møtes. Min hund reagerer da med å flykte og etterhvert flekke tenner og glefse mot den andre hunden. Dette skjer hver gang jeg prøver å ha hunden min sammen med andre hunder. Skjedde også i dag da min bror og hans hund kom på besøk. 

Vet så klart at å gå på et sosialiseringskurs er et godt alternativ, men økonomien sier noe annet akkurat nå, så tenkte om det er noen her som kan komme med noen gode forslag til meg hva jeg kan gjøre selv for å muligens forbedre situasjonen hans rundt andre hunder. 

Det kortsiktige måler er jo at han går fra å være livredd andre hunder, til å synes det blir ok å omgås de.

Men jeg håper jo at en dag han kan finne glede av å være med andre hunder og leke med de osv.. 

Tar i mot alle tips med takk! :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen plass i nærheten folk ofte går turer med hunder eller trener hunder?
Da ville jeg kanskje dratt dit, men holdt meg på litt avstand i starten slik at din bare kan observere de andre hundene. Så sakte med sikkert nærme deg hundene, muligens over flere ganger avhengig av hvordan din reagerer. 

Vil han gå tur sammen med Jämten? Det høres jo ut som dette er en fornuftig hund, og hvis dere går tur sammen så kanskje din kommer over frykten for akkurat dette individet? Kan godt gå med litt god avstand i starten hvis det må til. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om noen plass som det nei..

Problemet er at vi bor et stykke fra hverandre, så går måneder mellom hver gang vi treffes. Så da er det vel begrensa hvor mye det hjelper når det går lang tid mellom hver gang de får omgås? Men det er jo et fint utgangspunkt ja, for synes i hvertfall jamthunden takla situasjonen utrolig bra, selv om han ble glefsa i mot sto han bare å så litt dumt på han uten å vise noen form for aggresjon tilbake.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner du noen med en trygg og stabil hund, som viser lite interesse for din hund? En trygg hund som bare kunne vært sammen med dere, enten inne eller på tur og som ikke bryr seg noe særlig med din hund/nærmest overser ham? Slik at din hund får sjansen til å ta det i sitt eget tempo og få være den som ( forhåpentligvis) tar intiativet selv :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville aldri sluppet noen hunder inn til ham, eller ha ham sammen med noen andre hunder i "stillestående" situasjoner. Det er antakelig alt for truende for ham. Det beste er nok bare å finne noen som dere kan gå på tur sammen med - ikke la hundene hilse eller noe, bare gå tur sammen - gjerne på hver side av en veg eller noe. Det er minst truende og kan hjelpe ham med å komme et stykke på veg til å håndtere frykten. 

Jeg ville ikke oppsøkt områder der folk slipper hundene sine - men du vil jo møte masse hunder om du går på tur utover Koigen og mot Domkirkeodden. Ellers er jo miljøtreningene hos Hamar & Omegn Hundeklubb fine - der kan du trene med hunden på avstand, og få hjelp og tips, evt finne noen som kan gå tur med deg. Men DU må jo oppsøke disse stedene - du kan jo ikke forvente at folk skal hjelpe deg uten at du gjør noe for det selv. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den aller beste plassen å starte tenker jeg er å finne noen med hund, den andre hunden trenger ikke å være helt eksemplarisk i og med at de ikke skal hilse på hverandre, men greit å finne en som er litt i vater. Gå tur sammen, i bånd uten at hundene hilser eller er bortpå hverandre. Gjør dette med så mange andre hunder som du får til og du vil nok allerede her ha en god start. Cluet er at din hund skal få gå på avstand, kjenne seg trygg på at ingenting skummelt skjer og dermed etterhvert ogs åbli tryggere på den hunden den går med. Og på sikt når man har gjort sånn med mange hunder så vil den jo forhåpentligvis generelt sett bli bedre, også på individer den ikke har møtt før. Skal du begynne med noe sånn hilsing så gjør det med en av de du har gått tur med og helst etter at dere har møttes flere ganger og gått flere turer, og aller helst på en plass som er nøytral grunn for begge hundene (altså ikke hjemme hos noen). Skal du få folk på besøk eller dra på besøk til folk med hund så spør om dere kan holde hundene adskilt, med bånd feks, slik at hundene her også kan se hverandre, lukte hverandre, men bare observere på trygg avstand, ihvertfall til og begynne med, og da kanskje bli tryggere på hverandre på sikt :) Gå gjerne en tur sammen i bånd før dere går inn.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...