Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden min er redd (nesten) alle andre hunder


marim
 Share

Recommended Posts

Er det noen her som har noen tips til hvordan jeg selv kan trene hunden min til å synes det er ok å omgås andre hunder? Han er så redd/usikker rundt andre hunder. I går var jeg hos ei venninne som har en stor jamthund, den var bare snill, men veldig nysgjerrig. Den gikk etter min hund, for å hilse/leke/lukte og alt det normale hunder gjør når de møtes. Min hund reagerer da med å flykte og etterhvert flekke tenner og glefse mot den andre hunden. Dette skjer hver gang jeg prøver å ha hunden min sammen med andre hunder. Skjedde også i dag da min bror og hans hund kom på besøk. 

Vet så klart at å gå på et sosialiseringskurs er et godt alternativ, men økonomien sier noe annet akkurat nå, så tenkte om det er noen her som kan komme med noen gode forslag til meg hva jeg kan gjøre selv for å muligens forbedre situasjonen hans rundt andre hunder. 

Det kortsiktige måler er jo at han går fra å være livredd andre hunder, til å synes det blir ok å omgås de.

Men jeg håper jo at en dag han kan finne glede av å være med andre hunder og leke med de osv.. 

Tar i mot alle tips med takk! :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen plass i nærheten folk ofte går turer med hunder eller trener hunder?
Da ville jeg kanskje dratt dit, men holdt meg på litt avstand i starten slik at din bare kan observere de andre hundene. Så sakte med sikkert nærme deg hundene, muligens over flere ganger avhengig av hvordan din reagerer. 

Vil han gå tur sammen med Jämten? Det høres jo ut som dette er en fornuftig hund, og hvis dere går tur sammen så kanskje din kommer over frykten for akkurat dette individet? Kan godt gå med litt god avstand i starten hvis det må til. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om noen plass som det nei..

Problemet er at vi bor et stykke fra hverandre, så går måneder mellom hver gang vi treffes. Så da er det vel begrensa hvor mye det hjelper når det går lang tid mellom hver gang de får omgås? Men det er jo et fint utgangspunkt ja, for synes i hvertfall jamthunden takla situasjonen utrolig bra, selv om han ble glefsa i mot sto han bare å så litt dumt på han uten å vise noen form for aggresjon tilbake.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner du noen med en trygg og stabil hund, som viser lite interesse for din hund? En trygg hund som bare kunne vært sammen med dere, enten inne eller på tur og som ikke bryr seg noe særlig med din hund/nærmest overser ham? Slik at din hund får sjansen til å ta det i sitt eget tempo og få være den som ( forhåpentligvis) tar intiativet selv :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville aldri sluppet noen hunder inn til ham, eller ha ham sammen med noen andre hunder i "stillestående" situasjoner. Det er antakelig alt for truende for ham. Det beste er nok bare å finne noen som dere kan gå på tur sammen med - ikke la hundene hilse eller noe, bare gå tur sammen - gjerne på hver side av en veg eller noe. Det er minst truende og kan hjelpe ham med å komme et stykke på veg til å håndtere frykten. 

Jeg ville ikke oppsøkt områder der folk slipper hundene sine - men du vil jo møte masse hunder om du går på tur utover Koigen og mot Domkirkeodden. Ellers er jo miljøtreningene hos Hamar & Omegn Hundeklubb fine - der kan du trene med hunden på avstand, og få hjelp og tips, evt finne noen som kan gå tur med deg. Men DU må jo oppsøke disse stedene - du kan jo ikke forvente at folk skal hjelpe deg uten at du gjør noe for det selv. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den aller beste plassen å starte tenker jeg er å finne noen med hund, den andre hunden trenger ikke å være helt eksemplarisk i og med at de ikke skal hilse på hverandre, men greit å finne en som er litt i vater. Gå tur sammen, i bånd uten at hundene hilser eller er bortpå hverandre. Gjør dette med så mange andre hunder som du får til og du vil nok allerede her ha en god start. Cluet er at din hund skal få gå på avstand, kjenne seg trygg på at ingenting skummelt skjer og dermed etterhvert ogs åbli tryggere på den hunden den går med. Og på sikt når man har gjort sånn med mange hunder så vil den jo forhåpentligvis generelt sett bli bedre, også på individer den ikke har møtt før. Skal du begynne med noe sånn hilsing så gjør det med en av de du har gått tur med og helst etter at dere har møttes flere ganger og gått flere turer, og aller helst på en plass som er nøytral grunn for begge hundene (altså ikke hjemme hos noen). Skal du få folk på besøk eller dra på besøk til folk med hund så spør om dere kan holde hundene adskilt, med bånd feks, slik at hundene her også kan se hverandre, lukte hverandre, men bare observere på trygg avstand, ihvertfall til og begynne med, og da kanskje bli tryggere på hverandre på sikt :) Gå gjerne en tur sammen i bånd før dere går inn.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...