Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjemme alene trening, tips?


Harleyinthehouse
 Share

Recommended Posts

Hei alle sammen ? Jeg er helt ny på forumet her fordi jeg har nylig kjøpt en etterlengtet valp ❤ har lenge ønsket meg en valp av typen kleinspitz! Jeg har erfaring med hund da jeg har vokst opp med forskjellige raser. Bicon havanaise, Akita inu og cavalier Charles spaniel (ikke samtidig). Men dette er første gang det er min hund og ikke familiens. Jeg husker svært lite av hvordan vi trente disse til å være hjemme alene. Jeg har jo selvsagt lest MASSE og spurt flere erfarne hundeeiere hvordan de gjør det. 

Nå sitter jeg med en skrekkblandet fryd fordi jeg er så redd min lille valp skal bli en utrygg valp. Skal jobbe mye med at han ikke blir det selvsagt. 

Min plan for hjemme alene trening er å ha seng (eller bur?) på soverommet som er hans plass, hans fristed. Leiligheten er ikke stor, så grunnen til at det blir soverommet er at det er mindre lyd der inne. Utenfor er en bilvei og inngangsdøren til bygget rett under så vil skjerme han mest mulig disse lydene når han er alene. Skal trene på å gi positive assosiasjoner med lydene selvsagt. Skal ikke lukke døren, så han vil få fri tilgang til leil, men han vil få kong i sengen sin på soverommet, som jeg håper han blir veldig opptatt med en god stund! 

Jeg har lest at man skal begynne med at valpen ser jeg går ut, og inn igjen med en gang, før han rekker å reagere, for at han skal se at jeg kommer tilbake. Kan jeg her lukke soveromsdøra opp å igjen eller må det være utgangsdøra..? Og at man skal fortsette med dette til han blir "lei" og skjønner at dette er heeeelt normalt. Men hva hvis han ikke går lei? Hva hvis han sitter der å ser på meg lukke opp å igjen døra i all evighet..? Hvor lenge skal jeg gjøre akkurat det..? På tidligere hunder har kommandoen "finne senga si" vært effektiv til at de skal gå å legge seg der, skal selvsagt lære han her også det. Kan jeg da be han ligge i sengen så sakte bevege meg rundt hjørne så han ikke ser meg..? Og hvis han ikke piper, godbit med en gang? Og hvis han piper så vente til han er stille..? 

Nå ble det mange spm, men det var visst de jeg satt igjen med etter all lesing ? 

Håper på mange gode tilbakemeldinger ❤? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Følger denne, jeg trenger selv råd om akkurat dette, har min første valp :) Har en eldre hund vi fikk som omplasserginshund som alltid har hatt separasjonsangst så dette med å være alene er min store bekymring. Vil at den neste skal være alene som en normal hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med valp :)

For det første ; hiv buret, det har du ikke bruk for med mindre du har bil. Bur er IKKE et egnet oppholdsted, for hverken hvalper eller voksne hunder. 

Ikke 'stress' eller gjør mye ut av at du går ut en tur. Hunder er veldig vare for endringer i adferd og 'leser' mye mer ut av eierens oppførsel, enn mange tror. 

Begynn i det små og start ikke for tidlig. Små hvalper( som barn) er 'programmert' til å reagere på å bli forlatt. De fleste skjønner at det å forlate en toåring alene utløser en annen respons, enn om du gjør det samme med en på 14 :)

Nå er det selvsagt stor forskjell på hunder, noen vil aldri reagere noe særlig på litt alenetid mens andre er mye mer vare og trenger mer tid og 'lirking' før det går greit. La hvalpen bli trygg i sitt nye hjem, før du starter og ha det ikke for travelt. 

Jeg syns nok i mange tilfeller at det forventes for mye av hvalper og det stresses for mye med 'trening og dressur' i for ung alder. 

Lykke til :)

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, QUEST skrev:

Gratulerer med valp :)

For det første ; hiv buret, det har du ikke bruk for med mindre du har bil. Bur er IKKE et egnet oppholdsted, for hverken hvalper eller voksne hunder. 

Ikke 'stress' eller gjør mye ut av at du går ut en tur. Hunder er veldig vare for endringer i adferd og 'leser' mye mer ut av eierens oppførsel, enn mange tror. 

Begynn i det små og start ikke for tidlig. Små hvalper( som barn) er 'programmert' til å reagere på å bli forlatt. De fleste skjønner at det å forlate en toåring alene utløser en annen respons, enn om du gjør det samme med en på 14 :)

Nå er det selvsagt stor forskjell på hunder, noen vil aldri reagere noe særlig på litt alenetid mens andre er mye mer vare og trenger mer tid og 'lirking' før det går greit. La hvalpen bli trygg i sitt nye hjem, før du starter og ha det ikke for travelt. 

Jeg syns nok i mange tilfeller at det forventes for mye av hvalper og det stresses for mye med 'trening og dressur' i for ung alder. 

Lykke til :)

 

Takk :) hadde forsåvidt ikke tenkt å ha buret lukket, men som en liten "hule" hunden har, så slipper det å bli så stort område å passe på. Skal også passe på st valpen er trygg på oss og omgivelsene før treningen, er bare så redd ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

42 minutter siden, Orca skrev:

Følger denne, jeg trenger selv råd om akkurat dette, har min første valp :) Har en eldre hund vi fikk som omplasserginshund som alltid har hatt separasjonsangst så dette med å være alene er min store bekymring. Vil at den neste skal være alene som en normal hund :)

Samme her!! Er så fryktelig nærvøs for at det ikke skal gå!! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig enig med Quest her - det viktigste er å se an valpen mht om den faktisk er moden nok til å begynne med alene-hjemme-treningen. Jeg tror mange som får problemer med dette starter alt for tidlig med valper som ikke er modne. Noen valper er supertrygge allerede når de kommer i hus, og vil aldri ha noe problem, mens andre trenger å bli mye mer moden og voksen før man begynner å la dem være hjemme alene. Begynner man for tidlig med disse, er det fort gjort å LAGE et problem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Siri skrev:

Jeg er veldig enig med Quest her - det viktigste er å se an valpen mht om den faktisk er moden nok til å begynne med alene-hjemme-treningen. Jeg tror mange som får problemer med dette starter alt for tidlig med valper som ikke er modne. Noen valper er supertrygge allerede når de kommer i hus, og vil aldri ha noe problem, mens andre trenger å bli mye mer moden og voksen før man begynner å la dem være hjemme alene. Begynner man for tidlig med disse, er det fort gjort å LAGE et problem :)

Nemlig :) litt dumt spm, men når skjønner man at valpen er trygg da..? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Harleyinthehouse skrev:

Nemlig :) litt dumt spm, men når skjønner man at valpen er trygg da..? 

Ikke dumt spørsmål i det hele tatt :) Jeg vet egentlig ikke... jeg har egentlig fulgt magefølelsen min - men jeg har da heller ikke trent noe på "hjemme-alene"-tilværelsen. Jeg har hatt med meg hundene mine på jobb/i bil til de har vært 6-7 mnd - og brått bare bestemt meg for at NÅ er det på tide at de er hjemme. Så har jeg bare tatt sjansen - latt dem være hjemme og dratt på jobb. Det har gått kjempefint heldigvis. MEN - jeg har jo hatt en hund fra før hjemme, så de har ikke vært mutters alene da. Det kan jo selvsagt ha litt å si :)

Jeg ville testet ut litt... om valpen blir urolig og hysterisk når du går for å hente posten f eks, så er det kanskje litt tidlig. Om den ikke bryr seg så mye, kan du kanskje dra treningen litt lenger. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, Harleyinthehouse skrev:

Nemlig :) litt dumt spm, men når skjønner man at valpen er trygg da..? 

Veldig godt spørsmål som det er tilsvarende vanskelig og gi ett enkelt svar på.. Det finnes mange eksempler på folk som aldri har vært i nærheten av noen hundeklubb eller som knapt har lest noen hundebok, som får hvalper og gjør 'alt riktig' ut fra intuisjon. Det finnes tilsvarende eksempler på folk som har hatt flerfoldige hunder, er aktivt med i diverse 'hunderier' og som tilsynelatende gjør feil, gang på gang..

Jeg tror at enkelte mennesker er mer egnede som omsorgspersoner, enten det dreier seg om folk eller dyr. De er rett og slett født med den nødvendige forståelsen  i stor grad, andre vil høyst sannsynlig aldri bli 'gode foreldre' uansett hvor mye kunnskap de får 'tilført'. Ut fra egne observasjoner, så tror jeg at trygge og stabile personer, stort sett har best forutsetninger i så måte. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

27 minutter siden, Siri skrev:

Ikke dumt spørsmål i det hele tatt :) Jeg vet egentlig ikke... jeg har egentlig fulgt magefølelsen min - men jeg har da heller ikke trent noe på "hjemme-alene"-tilværelsen. Jeg har hatt med meg hundene mine på jobb/i bil til de har vært 6-7 mnd - og brått bare bestemt meg for at NÅ er det på tide at de er hjemme. Så har jeg bare tatt sjansen - latt dem være hjemme og dratt på jobb. Det har gått kjempefint heldigvis. MEN - jeg har jo hatt en hund fra før hjemme, så de har ikke vært mutters alene da. Det kan jo selvsagt ha litt å si :)

Jeg ville testet ut litt... om valpen blir urolig og hysterisk når du får for å hente posten f eks, så er det kanskje litt tidlig. Om den ikke bryr seg så mye, kan du kanskje dra treningen litt lenger. 

 

11 minutter siden, QUEST skrev:

Veldig godt spørsmål som det er tilsvarende vanskelig og gi ett enkelt svar på.. Det finnes mange eksempler på folk som aldri har vært i nærheten av noen hundeklubb eller som knapt har lest noen hundebok, som får hvalper og gjør 'alt riktig' ut fra intuisjon. Det finnes tilsvarende eksempler på folk som har hatt flerfoldige hunder, er aktivt med i diverse 'hunderier' og som tilsynelatende gjør feil, gang på gang..

Jeg tror at enkelte mennesker er mer egnede som omsorgspersoner, enten det dreier seg om folk eller dyr. De er rett og slett født med den nødvendige forståelsen  i stor grad, andre vil høyst sannsynlig aldri bli 'gode foreldre' uansett hvor mye kunnskap de får 'tilført'. Ut fra egne observasjoner, så tror jeg at trygge og stabile personer, stort sett har best forutsetninger i så måte. 

Takk for gode svar :) må nesten bare se an, og det er det som gjør meg så nærvøs og engstelig. Klarer ikke planlegge i hodet mitt ?? 

Jeg har jo og en samboer, som da blir mest hjemme med valpen. Og etter 5 dager må jeg på jobb, dessverre. Samboer hjemme. Men noen gode tips på hvordan tilvenne valpen å kun være med en av oss til tid til annen? Ikke gjøre noen big deal ut av det. Bare gå selvsagt, men burde samboeren min aktivisere valpen så han ikke merker at jeg går..? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

51 minutter siden, Harleyinthehouse skrev:

Ikke gjøre noen big deal ut av det. Bare gå selvsagt, men burde samboeren min aktivisere valpen så han ikke merker at jeg går..? 

Nei, som Pringlen sier - ikke gjør noe big deal av det. Det gjelder egentlig det meste. Det er ikke rakettforskning å ha valp, vær rolig, ikke stress med ting. Normalt utrusta valper tåler mye - du ødelegger ikke valpen med mindre man banker dem, ikke gir dem mat etc. Og husk: INGEN valper har vondt av masse nærhet og trygghet :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en valp nå som ikke har vært i nærheten av å takle være alene. Første to ukene taklet han ikke at vi kom utenfor synsfeltet engang :lol: (og de to ukene måtte han være med på do, i dusj etc hvis en av oss var alene med han). Der har du nok ekstremen i ene enden. Han skal slippe være noe særlig alene de første månedene nå, for vi har heldigvis mulighet til å være med han hele tiden. Om vi konstant trente på det i denne fasen her, så hadde vi nok gjort alt mye verre enn det i utgangspunktet er. For i bunn og grunn er han bare en baby som trenger nærhet og trygghet :) 

Nå, etter 3 uker, takler han fint at vi går på do uten han/inn på et annet rom og blir borte noen minutter altså, så det endrer seg fort :D 

Den voksne hunden vår var ikke alene før han var godt og vel forbi 1 år, men da kunne vi gå direkte fra 20 min og til 5 timer (som er det lengste han egentlig har trengt å være alene) på to dager. Han kunne vi nok reist fra i åtte timer uten problemer. Men han brydde seg heller ikke om at vi gikk inn på et rom uten han i valpetiden, det var liksom helt greit fra dag en :) 

Så som flere sier, se an valpen og ikke stress med det hvis dere kan unngå det. Da har dere alt løst mye :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også min første valp. Nå er hun 6 mnd. Leste mye om hjemme alene trening men fant ut at jeg bare måtte prøve meg fram. Begynte med å gi henne kong der hun skulle være alene (soverommet). Lukket døren og satte meg i stua. Gikk og åpnet døra igjen FØR hun var ferdig med kongen. Gjentok dette mange ganger før jeg drøyde med å åpne døra til en stund etter hun var ferdig. hun klorte litt på døra og peip de første gangene, men åpnet døra når hun hadde vært rolig i ca 5 sek. Gikk ikke lang tid før hun slutta å lage lyd. 2 uker senere var hun alene 1 time for første gang. Nå som hun er 6 mnd har hun vært alene i 4 timer ca. Jeg jobber bare 50% og omvendt av samboeren min, så det er sjeldent at hun trenger å være alene :)

Ikke alle tåler denne fremgangsmåten og man skal vel gå inn FØR hunden begynner å pipe etc. Men vår hadde ingen problemer med å være alene. Så det finnes ingen fasit egentlig. Alle valper er så forskjellige :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Harleyinthehouse skrev:

 

 

Takk for gode svar :) må nesten bare se an, og det er det som gjør meg så nærvøs og engstelig. Klarer ikke planlegge i hodet mitt ?? 

Jeg har jo og en samboer, som da blir mest hjemme med valpen. Og etter 5 dager må jeg på jobb, dessverre. Samboer hjemme. Men noen gode tips på hvordan tilvenne valpen å kun være med en av oss til tid til annen? Ikke gjøre noen big deal ut av det. Bare gå selvsagt, men burde samboeren min aktivisere valpen så han ikke merker at jeg går..? 

Som både Siri og Pringlen sier, slapp av og ta det med ro :) Som allerede nevnt, dyr( og vi menneskedyr  for den del) oppfatter non-verbal kommunikasjon i stor grad, ofte i større grad enn verbal kommunikasjon. Er man engstelig og tenker på alt som kan gå galt, så kan du være sikker på at det 'smitter over' og blir registrert. 

Jada, ting KAN gå galt men som oftest går det bra ( nei jeg mener ikke at man skal lufte bikkja på hovedveien) , så senk skuldrene og slapp av. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei takk alle sammen! Slapper mer av etter å ha lest dette og i den andre tråden min. Dette er til stor hjelp, så skal gjøre som dere sier å slappe av, bli kjent med valpen og ta det litt som det kommer. Man kan tros alt ikke planlegge alt i livet ?? har heldigvis en mormor oppi gata som selvsagt passer nurket når det trengs :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Mange gode råd og jeg har lest de om og om igjen! Valpen virker som er trygg. Når han sover så bryr han seg ikke hva vi gjør. Her om dagen var vi på badet i 10 min uten at han enset at vi var vekke. Han sov like tungt da vi gikk i stuen igjen. Har han kong så bryr han seg bare om den og ingenting annet. Så det lover enda godt. Men når han ser vi går da piper han litt og bjeffer litt. Men han slutter jo. Men vet ikke om han faller til ro, skal filme det neste gang vi trener ✌? 

Angående det at jeg går om morgenen, det syntes han ikke er så kult. Da bjeffer han og piper - men mistenker st det er fordi han leker med mine ben ? Han liker at vi fjerner bena når han skal leke med de ? Haha! Vi fjerner de jo fordi han skal slutte og han piper/bjeffer mindre nå enn de første dagene. 

Har dere noen råd og tips hvordan vi går frem videre nå? Som sagt så er han rolig som et lam når han sover eller leker, generelt i sin egen tilværelse. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

33 minutter siden, Harleyinthehouse skrev:

Mange gode råd og jeg har lest de om og om igjen! Valpen virker som er trygg. Når han sover så bryr han seg ikke hva vi gjør. Her om dagen var vi på badet i 10 min uten at han enset at vi var vekke. Han sov like tungt da vi gikk i stuen igjen. Har han kong så bryr han seg bare om den og ingenting annet. Så det lover enda godt. Men når han ser vi går da piper han litt og bjeffer litt. Men han slutter jo. Men vet ikke om han faller til ro, skal filme det neste gang vi trener ✌? 

Angående det at jeg går om morgenen, det syntes han ikke er så kult. Da bjeffer han og piper - men mistenker st det er fordi han leker med mine ben ? Han liker at vi fjerner bena når han skal leke med de ? Haha! Vi fjerner de jo fordi han skal slutte og han piper/bjeffer mindre nå enn de første dagene. 

Har dere noen råd og tips hvordan vi går frem videre nå? Som sagt så er han rolig som et lam når han sover eller leker, generelt i sin egen tilværelse. 

Filmet nå og han legger seg i stuen å ser på døra å venter. Piper litt, men ikke så mye. Men ser på døra ? Når han ser vi går så blir han mer eller mindre hysterisk at han bjeffer og syntes ikke det er så kult.  Men så lenge han er opptatt bryr han seg ikke ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Harleyinthehouse skrev:

Filmet nå og han legger seg i stuen å ser på døra å venter. Piper litt, men ikke så mye. Men ser på døra ? Når han ser vi går så blir han mer eller mindre hysterisk at han bjeffer og syntes ikke det er så kult.  Men så lenge han er opptatt bryr han seg ikke ?

Hvis han slutter fort å pipe/bjeffe og bare ligger å ser på døra så hadde jeg bare fortsatt treningen jeg. Bare passe på å gå inn igjen når han er rolig. Det var sånn vi gjorde det og jeg økte tiden ganske raskt også. Lot hun bare holde på å styre. Passet på at hun hadde vært rolig i 5 sek før jeg gikk inn til henne. Det tok ikke lange tiden før hun skjønte at jeg ikke kom når hun bråket:teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Kaisen skrev:

Hvis han slutter fort å pipe/bjeffe og bare ligger å ser på døra så hadde jeg bare fortsatt treningen jeg. Bare passe på å gå inn igjen når han er rolig. Det var sånn vi gjorde det og jeg økte tiden ganske raskt også. Lot hun bare holde på å styre. Passet på at hun hadde vært rolig i 5 sek før jeg gikk inn til henne. Det tok ikke lange tiden før hun skjønte at jeg ikke kom når hun bråket:teehe:

Okei, takk :) da er vi på rett spor i alle fall ???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...