Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjemme alene trening, tips?


Harleyinthehouse
 Share

Recommended Posts

Hei alle sammen ? Jeg er helt ny på forumet her fordi jeg har nylig kjøpt en etterlengtet valp ❤ har lenge ønsket meg en valp av typen kleinspitz! Jeg har erfaring med hund da jeg har vokst opp med forskjellige raser. Bicon havanaise, Akita inu og cavalier Charles spaniel (ikke samtidig). Men dette er første gang det er min hund og ikke familiens. Jeg husker svært lite av hvordan vi trente disse til å være hjemme alene. Jeg har jo selvsagt lest MASSE og spurt flere erfarne hundeeiere hvordan de gjør det. 

Nå sitter jeg med en skrekkblandet fryd fordi jeg er så redd min lille valp skal bli en utrygg valp. Skal jobbe mye med at han ikke blir det selvsagt. 

Min plan for hjemme alene trening er å ha seng (eller bur?) på soverommet som er hans plass, hans fristed. Leiligheten er ikke stor, så grunnen til at det blir soverommet er at det er mindre lyd der inne. Utenfor er en bilvei og inngangsdøren til bygget rett under så vil skjerme han mest mulig disse lydene når han er alene. Skal trene på å gi positive assosiasjoner med lydene selvsagt. Skal ikke lukke døren, så han vil få fri tilgang til leil, men han vil få kong i sengen sin på soverommet, som jeg håper han blir veldig opptatt med en god stund! 

Jeg har lest at man skal begynne med at valpen ser jeg går ut, og inn igjen med en gang, før han rekker å reagere, for at han skal se at jeg kommer tilbake. Kan jeg her lukke soveromsdøra opp å igjen eller må det være utgangsdøra..? Og at man skal fortsette med dette til han blir "lei" og skjønner at dette er heeeelt normalt. Men hva hvis han ikke går lei? Hva hvis han sitter der å ser på meg lukke opp å igjen døra i all evighet..? Hvor lenge skal jeg gjøre akkurat det..? På tidligere hunder har kommandoen "finne senga si" vært effektiv til at de skal gå å legge seg der, skal selvsagt lære han her også det. Kan jeg da be han ligge i sengen så sakte bevege meg rundt hjørne så han ikke ser meg..? Og hvis han ikke piper, godbit med en gang? Og hvis han piper så vente til han er stille..? 

Nå ble det mange spm, men det var visst de jeg satt igjen med etter all lesing ? 

Håper på mange gode tilbakemeldinger ❤? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Følger denne, jeg trenger selv råd om akkurat dette, har min første valp :) Har en eldre hund vi fikk som omplasserginshund som alltid har hatt separasjonsangst så dette med å være alene er min store bekymring. Vil at den neste skal være alene som en normal hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med valp :)

For det første ; hiv buret, det har du ikke bruk for med mindre du har bil. Bur er IKKE et egnet oppholdsted, for hverken hvalper eller voksne hunder. 

Ikke 'stress' eller gjør mye ut av at du går ut en tur. Hunder er veldig vare for endringer i adferd og 'leser' mye mer ut av eierens oppførsel, enn mange tror. 

Begynn i det små og start ikke for tidlig. Små hvalper( som barn) er 'programmert' til å reagere på å bli forlatt. De fleste skjønner at det å forlate en toåring alene utløser en annen respons, enn om du gjør det samme med en på 14 :)

Nå er det selvsagt stor forskjell på hunder, noen vil aldri reagere noe særlig på litt alenetid mens andre er mye mer vare og trenger mer tid og 'lirking' før det går greit. La hvalpen bli trygg i sitt nye hjem, før du starter og ha det ikke for travelt. 

Jeg syns nok i mange tilfeller at det forventes for mye av hvalper og det stresses for mye med 'trening og dressur' i for ung alder. 

Lykke til :)

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, QUEST skrev:

Gratulerer med valp :)

For det første ; hiv buret, det har du ikke bruk for med mindre du har bil. Bur er IKKE et egnet oppholdsted, for hverken hvalper eller voksne hunder. 

Ikke 'stress' eller gjør mye ut av at du går ut en tur. Hunder er veldig vare for endringer i adferd og 'leser' mye mer ut av eierens oppførsel, enn mange tror. 

Begynn i det små og start ikke for tidlig. Små hvalper( som barn) er 'programmert' til å reagere på å bli forlatt. De fleste skjønner at det å forlate en toåring alene utløser en annen respons, enn om du gjør det samme med en på 14 :)

Nå er det selvsagt stor forskjell på hunder, noen vil aldri reagere noe særlig på litt alenetid mens andre er mye mer vare og trenger mer tid og 'lirking' før det går greit. La hvalpen bli trygg i sitt nye hjem, før du starter og ha det ikke for travelt. 

Jeg syns nok i mange tilfeller at det forventes for mye av hvalper og det stresses for mye med 'trening og dressur' i for ung alder. 

Lykke til :)

 

Takk :) hadde forsåvidt ikke tenkt å ha buret lukket, men som en liten "hule" hunden har, så slipper det å bli så stort område å passe på. Skal også passe på st valpen er trygg på oss og omgivelsene før treningen, er bare så redd ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

42 minutter siden, Orca skrev:

Følger denne, jeg trenger selv råd om akkurat dette, har min første valp :) Har en eldre hund vi fikk som omplasserginshund som alltid har hatt separasjonsangst så dette med å være alene er min store bekymring. Vil at den neste skal være alene som en normal hund :)

Samme her!! Er så fryktelig nærvøs for at det ikke skal gå!! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig enig med Quest her - det viktigste er å se an valpen mht om den faktisk er moden nok til å begynne med alene-hjemme-treningen. Jeg tror mange som får problemer med dette starter alt for tidlig med valper som ikke er modne. Noen valper er supertrygge allerede når de kommer i hus, og vil aldri ha noe problem, mens andre trenger å bli mye mer moden og voksen før man begynner å la dem være hjemme alene. Begynner man for tidlig med disse, er det fort gjort å LAGE et problem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Siri skrev:

Jeg er veldig enig med Quest her - det viktigste er å se an valpen mht om den faktisk er moden nok til å begynne med alene-hjemme-treningen. Jeg tror mange som får problemer med dette starter alt for tidlig med valper som ikke er modne. Noen valper er supertrygge allerede når de kommer i hus, og vil aldri ha noe problem, mens andre trenger å bli mye mer moden og voksen før man begynner å la dem være hjemme alene. Begynner man for tidlig med disse, er det fort gjort å LAGE et problem :)

Nemlig :) litt dumt spm, men når skjønner man at valpen er trygg da..? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Harleyinthehouse skrev:

Nemlig :) litt dumt spm, men når skjønner man at valpen er trygg da..? 

Ikke dumt spørsmål i det hele tatt :) Jeg vet egentlig ikke... jeg har egentlig fulgt magefølelsen min - men jeg har da heller ikke trent noe på "hjemme-alene"-tilværelsen. Jeg har hatt med meg hundene mine på jobb/i bil til de har vært 6-7 mnd - og brått bare bestemt meg for at NÅ er det på tide at de er hjemme. Så har jeg bare tatt sjansen - latt dem være hjemme og dratt på jobb. Det har gått kjempefint heldigvis. MEN - jeg har jo hatt en hund fra før hjemme, så de har ikke vært mutters alene da. Det kan jo selvsagt ha litt å si :)

Jeg ville testet ut litt... om valpen blir urolig og hysterisk når du går for å hente posten f eks, så er det kanskje litt tidlig. Om den ikke bryr seg så mye, kan du kanskje dra treningen litt lenger. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, Harleyinthehouse skrev:

Nemlig :) litt dumt spm, men når skjønner man at valpen er trygg da..? 

Veldig godt spørsmål som det er tilsvarende vanskelig og gi ett enkelt svar på.. Det finnes mange eksempler på folk som aldri har vært i nærheten av noen hundeklubb eller som knapt har lest noen hundebok, som får hvalper og gjør 'alt riktig' ut fra intuisjon. Det finnes tilsvarende eksempler på folk som har hatt flerfoldige hunder, er aktivt med i diverse 'hunderier' og som tilsynelatende gjør feil, gang på gang..

Jeg tror at enkelte mennesker er mer egnede som omsorgspersoner, enten det dreier seg om folk eller dyr. De er rett og slett født med den nødvendige forståelsen  i stor grad, andre vil høyst sannsynlig aldri bli 'gode foreldre' uansett hvor mye kunnskap de får 'tilført'. Ut fra egne observasjoner, så tror jeg at trygge og stabile personer, stort sett har best forutsetninger i så måte. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

27 minutter siden, Siri skrev:

Ikke dumt spørsmål i det hele tatt :) Jeg vet egentlig ikke... jeg har egentlig fulgt magefølelsen min - men jeg har da heller ikke trent noe på "hjemme-alene"-tilværelsen. Jeg har hatt med meg hundene mine på jobb/i bil til de har vært 6-7 mnd - og brått bare bestemt meg for at NÅ er det på tide at de er hjemme. Så har jeg bare tatt sjansen - latt dem være hjemme og dratt på jobb. Det har gått kjempefint heldigvis. MEN - jeg har jo hatt en hund fra før hjemme, så de har ikke vært mutters alene da. Det kan jo selvsagt ha litt å si :)

Jeg ville testet ut litt... om valpen blir urolig og hysterisk når du får for å hente posten f eks, så er det kanskje litt tidlig. Om den ikke bryr seg så mye, kan du kanskje dra treningen litt lenger. 

 

11 minutter siden, QUEST skrev:

Veldig godt spørsmål som det er tilsvarende vanskelig og gi ett enkelt svar på.. Det finnes mange eksempler på folk som aldri har vært i nærheten av noen hundeklubb eller som knapt har lest noen hundebok, som får hvalper og gjør 'alt riktig' ut fra intuisjon. Det finnes tilsvarende eksempler på folk som har hatt flerfoldige hunder, er aktivt med i diverse 'hunderier' og som tilsynelatende gjør feil, gang på gang..

Jeg tror at enkelte mennesker er mer egnede som omsorgspersoner, enten det dreier seg om folk eller dyr. De er rett og slett født med den nødvendige forståelsen  i stor grad, andre vil høyst sannsynlig aldri bli 'gode foreldre' uansett hvor mye kunnskap de får 'tilført'. Ut fra egne observasjoner, så tror jeg at trygge og stabile personer, stort sett har best forutsetninger i så måte. 

Takk for gode svar :) må nesten bare se an, og det er det som gjør meg så nærvøs og engstelig. Klarer ikke planlegge i hodet mitt ?? 

Jeg har jo og en samboer, som da blir mest hjemme med valpen. Og etter 5 dager må jeg på jobb, dessverre. Samboer hjemme. Men noen gode tips på hvordan tilvenne valpen å kun være med en av oss til tid til annen? Ikke gjøre noen big deal ut av det. Bare gå selvsagt, men burde samboeren min aktivisere valpen så han ikke merker at jeg går..? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

51 minutter siden, Harleyinthehouse skrev:

Ikke gjøre noen big deal ut av det. Bare gå selvsagt, men burde samboeren min aktivisere valpen så han ikke merker at jeg går..? 

Nei, som Pringlen sier - ikke gjør noe big deal av det. Det gjelder egentlig det meste. Det er ikke rakettforskning å ha valp, vær rolig, ikke stress med ting. Normalt utrusta valper tåler mye - du ødelegger ikke valpen med mindre man banker dem, ikke gir dem mat etc. Og husk: INGEN valper har vondt av masse nærhet og trygghet :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en valp nå som ikke har vært i nærheten av å takle være alene. Første to ukene taklet han ikke at vi kom utenfor synsfeltet engang :lol: (og de to ukene måtte han være med på do, i dusj etc hvis en av oss var alene med han). Der har du nok ekstremen i ene enden. Han skal slippe være noe særlig alene de første månedene nå, for vi har heldigvis mulighet til å være med han hele tiden. Om vi konstant trente på det i denne fasen her, så hadde vi nok gjort alt mye verre enn det i utgangspunktet er. For i bunn og grunn er han bare en baby som trenger nærhet og trygghet :) 

Nå, etter 3 uker, takler han fint at vi går på do uten han/inn på et annet rom og blir borte noen minutter altså, så det endrer seg fort :D 

Den voksne hunden vår var ikke alene før han var godt og vel forbi 1 år, men da kunne vi gå direkte fra 20 min og til 5 timer (som er det lengste han egentlig har trengt å være alene) på to dager. Han kunne vi nok reist fra i åtte timer uten problemer. Men han brydde seg heller ikke om at vi gikk inn på et rom uten han i valpetiden, det var liksom helt greit fra dag en :) 

Så som flere sier, se an valpen og ikke stress med det hvis dere kan unngå det. Da har dere alt løst mye :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også min første valp. Nå er hun 6 mnd. Leste mye om hjemme alene trening men fant ut at jeg bare måtte prøve meg fram. Begynte med å gi henne kong der hun skulle være alene (soverommet). Lukket døren og satte meg i stua. Gikk og åpnet døra igjen FØR hun var ferdig med kongen. Gjentok dette mange ganger før jeg drøyde med å åpne døra til en stund etter hun var ferdig. hun klorte litt på døra og peip de første gangene, men åpnet døra når hun hadde vært rolig i ca 5 sek. Gikk ikke lang tid før hun slutta å lage lyd. 2 uker senere var hun alene 1 time for første gang. Nå som hun er 6 mnd har hun vært alene i 4 timer ca. Jeg jobber bare 50% og omvendt av samboeren min, så det er sjeldent at hun trenger å være alene :)

Ikke alle tåler denne fremgangsmåten og man skal vel gå inn FØR hunden begynner å pipe etc. Men vår hadde ingen problemer med å være alene. Så det finnes ingen fasit egentlig. Alle valper er så forskjellige :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Harleyinthehouse skrev:

 

 

Takk for gode svar :) må nesten bare se an, og det er det som gjør meg så nærvøs og engstelig. Klarer ikke planlegge i hodet mitt ?? 

Jeg har jo og en samboer, som da blir mest hjemme med valpen. Og etter 5 dager må jeg på jobb, dessverre. Samboer hjemme. Men noen gode tips på hvordan tilvenne valpen å kun være med en av oss til tid til annen? Ikke gjøre noen big deal ut av det. Bare gå selvsagt, men burde samboeren min aktivisere valpen så han ikke merker at jeg går..? 

Som både Siri og Pringlen sier, slapp av og ta det med ro :) Som allerede nevnt, dyr( og vi menneskedyr  for den del) oppfatter non-verbal kommunikasjon i stor grad, ofte i større grad enn verbal kommunikasjon. Er man engstelig og tenker på alt som kan gå galt, så kan du være sikker på at det 'smitter over' og blir registrert. 

Jada, ting KAN gå galt men som oftest går det bra ( nei jeg mener ikke at man skal lufte bikkja på hovedveien) , så senk skuldrene og slapp av. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei takk alle sammen! Slapper mer av etter å ha lest dette og i den andre tråden min. Dette er til stor hjelp, så skal gjøre som dere sier å slappe av, bli kjent med valpen og ta det litt som det kommer. Man kan tros alt ikke planlegge alt i livet ?? har heldigvis en mormor oppi gata som selvsagt passer nurket når det trengs :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Mange gode råd og jeg har lest de om og om igjen! Valpen virker som er trygg. Når han sover så bryr han seg ikke hva vi gjør. Her om dagen var vi på badet i 10 min uten at han enset at vi var vekke. Han sov like tungt da vi gikk i stuen igjen. Har han kong så bryr han seg bare om den og ingenting annet. Så det lover enda godt. Men når han ser vi går da piper han litt og bjeffer litt. Men han slutter jo. Men vet ikke om han faller til ro, skal filme det neste gang vi trener ✌? 

Angående det at jeg går om morgenen, det syntes han ikke er så kult. Da bjeffer han og piper - men mistenker st det er fordi han leker med mine ben ? Han liker at vi fjerner bena når han skal leke med de ? Haha! Vi fjerner de jo fordi han skal slutte og han piper/bjeffer mindre nå enn de første dagene. 

Har dere noen råd og tips hvordan vi går frem videre nå? Som sagt så er han rolig som et lam når han sover eller leker, generelt i sin egen tilværelse. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

33 minutter siden, Harleyinthehouse skrev:

Mange gode råd og jeg har lest de om og om igjen! Valpen virker som er trygg. Når han sover så bryr han seg ikke hva vi gjør. Her om dagen var vi på badet i 10 min uten at han enset at vi var vekke. Han sov like tungt da vi gikk i stuen igjen. Har han kong så bryr han seg bare om den og ingenting annet. Så det lover enda godt. Men når han ser vi går da piper han litt og bjeffer litt. Men han slutter jo. Men vet ikke om han faller til ro, skal filme det neste gang vi trener ✌? 

Angående det at jeg går om morgenen, det syntes han ikke er så kult. Da bjeffer han og piper - men mistenker st det er fordi han leker med mine ben ? Han liker at vi fjerner bena når han skal leke med de ? Haha! Vi fjerner de jo fordi han skal slutte og han piper/bjeffer mindre nå enn de første dagene. 

Har dere noen råd og tips hvordan vi går frem videre nå? Som sagt så er han rolig som et lam når han sover eller leker, generelt i sin egen tilværelse. 

Filmet nå og han legger seg i stuen å ser på døra å venter. Piper litt, men ikke så mye. Men ser på døra ? Når han ser vi går så blir han mer eller mindre hysterisk at han bjeffer og syntes ikke det er så kult.  Men så lenge han er opptatt bryr han seg ikke ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Harleyinthehouse skrev:

Filmet nå og han legger seg i stuen å ser på døra å venter. Piper litt, men ikke så mye. Men ser på døra ? Når han ser vi går så blir han mer eller mindre hysterisk at han bjeffer og syntes ikke det er så kult.  Men så lenge han er opptatt bryr han seg ikke ?

Hvis han slutter fort å pipe/bjeffe og bare ligger å ser på døra så hadde jeg bare fortsatt treningen jeg. Bare passe på å gå inn igjen når han er rolig. Det var sånn vi gjorde det og jeg økte tiden ganske raskt også. Lot hun bare holde på å styre. Passet på at hun hadde vært rolig i 5 sek før jeg gikk inn til henne. Det tok ikke lange tiden før hun skjønte at jeg ikke kom når hun bråket:teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Kaisen skrev:

Hvis han slutter fort å pipe/bjeffe og bare ligger å ser på døra så hadde jeg bare fortsatt treningen jeg. Bare passe på å gå inn igjen når han er rolig. Det var sånn vi gjorde det og jeg økte tiden ganske raskt også. Lot hun bare holde på å styre. Passet på at hun hadde vært rolig i 5 sek før jeg gikk inn til henne. Det tok ikke lange tiden før hun skjønte at jeg ikke kom når hun bråket:teehe:

Okei, takk :) da er vi på rett spor i alle fall ???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...