Gå til innhold
Hundesonen.no

Stresset hund


Ida J
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg har ett lite problem med hunden min som jeg gjerne håper noen kan hjelpe meg med.
Jeg har en 1 år gammel tispe som er blanding av vorsteh/amerikansk bulldog/engelsk bulldog. Vi har alltid sett for oss at dette vil bli en krevende blanding å oppdra og vi var veldig forberedt på at hun ville kreve sitt av både mental og fysisk trening. Men vi sliter veldig med at hun blir helt overgira og stresset så fort vi beveger oss utenfor huset. Dette startet allerede under valpekurset når hun fikk leke fritt med de andre. Hun var så voldsom og uforsiktig i lekingen at de andre valpene ble redd for henne og hun måtte tilslutt fjernes. Dette holder hun fortsatt på med, og det nytter ikke å la henne leke med andre hunder snart fordi hun blir altfor voldsom i lek. Og når vi går turer blir hun helt koko og starter å pipe og dra, og kan ofte finne på å bykse mot det som passerer henne. Jeg setter meg gjerne ned på en krakk i folkemengden og forsøker på å få henne til å roe seg, men da snur hun seg i alle retninger for å titte på alt av aktivitet og bare piper, maser og drar. Det samme skjer også når vi er på besøk hos andre mennesker. Bare vandrer rundt og piper, og så fort noen reiser seg opp av stolen så spretter hun opp og bykser rundt dem, hun klarer ikke å legge seg ned og bare slappe av. Når vi kommer hjem så slukner hun med en gang, da sover hun gjerne helt til neste dag fordi hun er så sliten.

Så det er med andre ord kun utenfor huset vi har dette problemet. Her hjemme er hun veldig rolig og grei, og hun klarer fint å finne roen til å legge seg ned å slappe av eller sove uten at jeg må tvinge henne til det. I tillegg til å trimme henne daglig med å enten å gå løs i skogen eller å gå turer her hjemme så pleier jeg å bruke kveldene her hjemme på å trene henne mentalt. Da øver vi gjerne inn nye triks eller så gir jeg henne diverse hjernetrim som å søke opp gjemte godbiter eller ha godbiter i en flaske. Hun er også veldig glad i å kjøre bil så vi har henne ofte med oss når vi skal på besøk osv.

Jeg har prøvd å jobbe med dette problemet helt siden hun var valp og jeg føler jeg har prøvd ut det meste nå. Både å distrahere med godbiter og jeg ber henne alltid om å legge seg pent ned så fort vi er på besøk hos andre, men da ligger hun gjerne stille i 20 sekunder også spretter hun opp igjen. Jeg er også veldig konsekvent og jeg henter henne alltid tilbake og ber henne legge seg igjen til jeg sier det er OK å gå. Men gjerne kan vi holde på sånn i en times tid uten at hun gir seg.

Beklager om det ble en litt lang og rotete forklaring. Men jeg håper egentlig at dette bare er en unghundfase som gjerne går over av seg selv etterhvert. Vi vil veldig gjerne starte å trene litt weightpulling med henne når hun blir gammel nok og håper da at hun kan være litt mer rolig og balansert når vi starter med dette. 


Så det jeg lurer litt på er om noen har noen tips til hvorfor hun er sånn ute blandt folk når hun er så rolig og grei her hjemme. Er det noe som avtar når de blir eldre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd å komme på besøk med skikkelig sliten hund, binde henne fast i noe å bare overse henne til hun (forhåpentligvis) legger seg til ro for å sove/slappe av? Krever nok at dere besøker noen som er tålmodig :P Og kanskje starte lett med å besøke noen som er litt rolige av seg, at det ikke løper unger i alle retninger e.l. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, dette ble forsøkt ut sist gang uten hell :( Da hadde jeg vært hos foreldrene mine fordi vi skulle en tur i skogen. Under skogsturen løp hun løs sammen med 2 andre hunder i ca. 2 timer og når vi kom tilbake til foreldrene mine sitt hus så jeg at øynene hennes ble bare mer og mer røde og "hengende" (det skjer hver gang hun er trøtt) men hun gikk bare fra rom til rom og pep, ellers så gikk hun bort til de andre hundene og prøvde å gire opp de til lek, eller sto foran oss menneskene og sutra. Det var generelt en rolig stemning i huset så var ikke noe stress eller mas rundt henne. Men ettersom hun ikke roet seg ned etter en stund så bandt jeg henne fast ute i gangen, og der sto henne i litt over en time uten noe antydning til å legge seg ned og slappe av. Kun sutring og grining fordi ting er kjedelig. Heldigvis er foreldrene mine flinke til å ignorere henne når hun holder på sånn og samme gjør jeg. Men hun la seg ikke ned en eneste gang under de timene vi var på besøk med mindre jeg kommanderte henne hvert minutt til å gjøre det :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...