Gå til innhold
Hundesonen.no

Stresset hannhund, pga løpetid i nabolaget?


SiriEveline
 Share

Recommended Posts

Jeg har som mange her inne sikkert vet, en engelsk setter hannhund på 14mnd.

Han har de siste dagene, vil si siden mandag ca stresset noe enormt. Han sliter med å ligge rolig, peser og piper om hverandre og skjelver.

Ute i hagen stresser han rundt og kan finne på å stå med potene på toppen av gjerdet og ule. Han som vanligvis koser seg ute i hagen gjerne en time eller mer av gangen, vil nå inn etter kort tid og ut igjen.

Når vi legger oss på soverommet så roer han seg helt ned, selvom jeg gjerne ser en episode eller tre på TVen. Han spiser også maten sin, men klarer altså ikke å ligge i ro.

 

Forhistorien er slik, forrige torsdag hadde vi besøk av tispe med løpetid (viste seg å være noen dager fra stådager). Skau var svært interessert i henne, men hadde ingen problemer med å ligge på plassen sin inne (ingen stress) mens hun lå på sin plass. Fredag kom han seg under gjerde og stakk av, ble funnet igjen etter ca 15min. Søndag hadde vi besøk av faren min med to av deres hunder, en tispe og hannhund. Denne tispen er ikke i nærheten av løpetid og han reagerte ikke noe spesielt på henne.

Basert på dette vil jeg tro atferden skyldes hormoner, men vil gjerne høre noen gode råd og erfaringer.

Gjerne til hvordan vi går frem for å få han til å slutte å stresse. Det må være utrolig slitsomt for ham, og det er definitivt veldig slitsomt for oss..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Hvordan er han på tur? Prøvd å slite ham ut?

Høres jo veldig ut som løpetid.

 

Etter mitt syn ganske normal på tur. Han lar seg ikke slite ut av en time halvannen i bånd og ettersom det har vært ukedag som betyr full jobb, barn osv så har det ikke vært tid til mer, eller gå tur med frislipp pga manglende dagslys. Men imorgen skal vi forsøke en god lang skogstur og se om det har noen effekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, simira skrev:

Kløv, trekk, osv?

Mor har lånt kløven min, men kommer innom med den på søndag, trekksele er bestilt og trolig på vei. Kan forsøke litt vanlig trekk (altså bare festet til meg i magebåndet) bare med turselen (bedre enn ingenting).

Men kan ikke belage oss på å få slitt han ut med engang vi kommer fra jobb ettersom den tobente halvannetåringen ikke alltid vil være med på tur. Så vil gjerne ha gode tips til hvordan få han til å roe ned innomhus også.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er noe hærk når de er på det viset. Grimm var sånn når han endelig:sheldon: skjønte hva løpetid var. Ble helt idiot, rastløs, ville ikke sove, ville ikke spise og pep å peste. Ute fikk jeg ikke kontakt med han, overhodet. Nyttet ikke engang med pølse og leverpostei, jeg var luft. Vi bor i et nabolag med bare tisper, men de er ikke spes synkroniserte, så det var løpske tisper som perler på en snor:P Nyttet ikke for meg å slite han ut, så jeg tok han med til vet og fikk satt hormonsprøyte (er visstnok ikke det samme som kjemisk kast.:icon_confused: , og varte vel bare 3 mnd i slengen). Dette funket helt ok, men fokuset hans, det lille teflonhjernen har, var bare delvis på meg. Etter hd-røntgen og resultatet, så tok jeg kontakt med vet for å kastrere, han hadde da gått ned 4-5 kg. 

Nå har han veeldig god matlyst:hmm: men bryr seg ikke noe om løpetid. Det store minuset er jo at han ble mer usikker:no:

Funker adaptil på stresset, vårkåt jypling? Sammen med litt fysisk slit kanskje? Ellers så har jeg dessverre ikke mange ideer..Kanskje spørre vet om råd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff det hørtes ikke noe koselig ut! Så ille er det heldigvis ikke her..

Adaptil eller lignende kunne kanskje være noe ja, verdt forsøket ihvertfall. Skal vaksinere til uka så da tenkte jeg å forhøre meg litt, samt få en sjekk over hele han bare for å avkrefte fysiske plager eller noe (jeg har sjekket han så godt jeg kan og virker ikke sånn altså).

Nå har han fått seg en tur med litt trekking og ligger rolig i sofaen, han er nok også litt sliten av å stresse seg opp sånn. Men vi får se imorgen for da starter vi med en langtur på formiddagen, forhåpentligvis endel muligheter til å løpe løs ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...