Gå til innhold
Hundesonen.no

Stresset hannhund, pga løpetid i nabolaget?


SiriEveline
 Share

Recommended Posts

Jeg har som mange her inne sikkert vet, en engelsk setter hannhund på 14mnd.

Han har de siste dagene, vil si siden mandag ca stresset noe enormt. Han sliter med å ligge rolig, peser og piper om hverandre og skjelver.

Ute i hagen stresser han rundt og kan finne på å stå med potene på toppen av gjerdet og ule. Han som vanligvis koser seg ute i hagen gjerne en time eller mer av gangen, vil nå inn etter kort tid og ut igjen.

Når vi legger oss på soverommet så roer han seg helt ned, selvom jeg gjerne ser en episode eller tre på TVen. Han spiser også maten sin, men klarer altså ikke å ligge i ro.

 

Forhistorien er slik, forrige torsdag hadde vi besøk av tispe med løpetid (viste seg å være noen dager fra stådager). Skau var svært interessert i henne, men hadde ingen problemer med å ligge på plassen sin inne (ingen stress) mens hun lå på sin plass. Fredag kom han seg under gjerde og stakk av, ble funnet igjen etter ca 15min. Søndag hadde vi besøk av faren min med to av deres hunder, en tispe og hannhund. Denne tispen er ikke i nærheten av løpetid og han reagerte ikke noe spesielt på henne.

Basert på dette vil jeg tro atferden skyldes hormoner, men vil gjerne høre noen gode råd og erfaringer.

Gjerne til hvordan vi går frem for å få han til å slutte å stresse. Det må være utrolig slitsomt for ham, og det er definitivt veldig slitsomt for oss..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Hvordan er han på tur? Prøvd å slite ham ut?

Høres jo veldig ut som løpetid.

 

Etter mitt syn ganske normal på tur. Han lar seg ikke slite ut av en time halvannen i bånd og ettersom det har vært ukedag som betyr full jobb, barn osv så har det ikke vært tid til mer, eller gå tur med frislipp pga manglende dagslys. Men imorgen skal vi forsøke en god lang skogstur og se om det har noen effekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, simira skrev:

Kløv, trekk, osv?

Mor har lånt kløven min, men kommer innom med den på søndag, trekksele er bestilt og trolig på vei. Kan forsøke litt vanlig trekk (altså bare festet til meg i magebåndet) bare med turselen (bedre enn ingenting).

Men kan ikke belage oss på å få slitt han ut med engang vi kommer fra jobb ettersom den tobente halvannetåringen ikke alltid vil være med på tur. Så vil gjerne ha gode tips til hvordan få han til å roe ned innomhus også.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er noe hærk når de er på det viset. Grimm var sånn når han endelig:sheldon: skjønte hva løpetid var. Ble helt idiot, rastløs, ville ikke sove, ville ikke spise og pep å peste. Ute fikk jeg ikke kontakt med han, overhodet. Nyttet ikke engang med pølse og leverpostei, jeg var luft. Vi bor i et nabolag med bare tisper, men de er ikke spes synkroniserte, så det var løpske tisper som perler på en snor:P Nyttet ikke for meg å slite han ut, så jeg tok han med til vet og fikk satt hormonsprøyte (er visstnok ikke det samme som kjemisk kast.:icon_confused: , og varte vel bare 3 mnd i slengen). Dette funket helt ok, men fokuset hans, det lille teflonhjernen har, var bare delvis på meg. Etter hd-røntgen og resultatet, så tok jeg kontakt med vet for å kastrere, han hadde da gått ned 4-5 kg. 

Nå har han veeldig god matlyst:hmm: men bryr seg ikke noe om løpetid. Det store minuset er jo at han ble mer usikker:no:

Funker adaptil på stresset, vårkåt jypling? Sammen med litt fysisk slit kanskje? Ellers så har jeg dessverre ikke mange ideer..Kanskje spørre vet om råd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff det hørtes ikke noe koselig ut! Så ille er det heldigvis ikke her..

Adaptil eller lignende kunne kanskje være noe ja, verdt forsøket ihvertfall. Skal vaksinere til uka så da tenkte jeg å forhøre meg litt, samt få en sjekk over hele han bare for å avkrefte fysiske plager eller noe (jeg har sjekket han så godt jeg kan og virker ikke sånn altså).

Nå har han fått seg en tur med litt trekking og ligger rolig i sofaen, han er nok også litt sliten av å stresse seg opp sånn. Men vi får se imorgen for da starter vi med en langtur på formiddagen, forhåpentligvis endel muligheter til å løpe løs ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...