Gå til innhold
Hundesonen.no

Passgang


BOP
 Share

Recommended Posts

Ser at labradoren min på 8mnd har begynt å gå i passgang når han har "dårlig tid" og går for fort til å gå vanlig, men for tregt til å trave sent. 
Har begynt å tenke på at dette muligens kan bli et problem i ringen dersom han løper etter andre hunder og har et stort ønske om å komme fram/dårlig tid. Vil ikke tro det er noe problem om han løper som første hund. Forstår at mengdetrening på ringtrening med andre hunder vil kunne hjelpe med lydigheten, men likevel er han en sprudlende labrador og vil nok alltid ha et ønske om å komme seg bort til hunden foran når den nesten er innen rekkevidde. 

Finnes det noen metode for å avvenne dette? Eller er det rett og slett blitt en ny "gangart"? 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Passgang er en helt naturlig gangart det, men ikke stress over noe som ikke sikkert er et problem. Jeg har ei som passer når hun ikke synes hun får opp farten nok. Enten løser jeg det ved å øke farten litt, eller jeg bråstopper for så å sette igang igjen umiddelbart. Begge deler dytter henne over i vanlig trav. Du må bare finne ut hva/hvordan du løser det enklest og raskest for dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange hunder som går i passgang på tur uten at det er antydning til et problem i utstillingsringen - passgang er for mange hunder energibesvarende, eventuelt kan konstruksjon føre til at passgang er en mer naturlig gangart for hunden.

Hunden din er i en alder hvor de statistisk sett (jeg har jo ikke sett hunden din) vokser litt i takt og utakt, så det kan være at din hund for tiden kompenserer for ubalansert vinkling ved å gå i passgang. Eller det kan være mange andre årsaker.

Passgang er ingen feil til hverdags, og så lenge det ikke oppstår brått ville jeg ikke tenkt på det - ellers kan jo endring i bevegelsesmønster være et tegn på stivhet, etc. Men en valp som er i ferd med å lande OG gro vil bevege seg umodent og støtvis :) 

Jeg ville ikke stresset med det. Jeg har ei fôrtispe som går mye i passgang på tur, og hun er særdeles velvinklet og velkonstruert. Hun passer som en vraltegris utenfor utstillingsringen, men når vi passerer ringbåndet og jobber sammen så er det et lekkert trav. Og jeg har ikke trent på det, og fôrvert kan ingenting om utstilling. Blir det et problem i ringen, har jeg ting jeg kan prøve, men foreløpig er det ikke et problem (tispa er 26 måneder).

Gå på valpeshow eller ringtrening, så ser du jo fort om hunden kan fåes over i trav når tempoet er tilrettelagt. Hvis du frykter at problemet er kontakt og konsentrasjon i miljø, så kan du jo trene på det - det er uansett greit å ha som et godt grunnlag i hverdagslydigheten, at hunden følger med på deg selv om det er fristende forstyrrelser rundt.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...