Gå til innhold
Hundesonen.no

Passgang


BOP
 Share

Recommended Posts

Ser at labradoren min på 8mnd har begynt å gå i passgang når han har "dårlig tid" og går for fort til å gå vanlig, men for tregt til å trave sent. 
Har begynt å tenke på at dette muligens kan bli et problem i ringen dersom han løper etter andre hunder og har et stort ønske om å komme fram/dårlig tid. Vil ikke tro det er noe problem om han løper som første hund. Forstår at mengdetrening på ringtrening med andre hunder vil kunne hjelpe med lydigheten, men likevel er han en sprudlende labrador og vil nok alltid ha et ønske om å komme seg bort til hunden foran når den nesten er innen rekkevidde. 

Finnes det noen metode for å avvenne dette? Eller er det rett og slett blitt en ny "gangart"? 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Passgang er en helt naturlig gangart det, men ikke stress over noe som ikke sikkert er et problem. Jeg har ei som passer når hun ikke synes hun får opp farten nok. Enten løser jeg det ved å øke farten litt, eller jeg bråstopper for så å sette igang igjen umiddelbart. Begge deler dytter henne over i vanlig trav. Du må bare finne ut hva/hvordan du løser det enklest og raskest for dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange hunder som går i passgang på tur uten at det er antydning til et problem i utstillingsringen - passgang er for mange hunder energibesvarende, eventuelt kan konstruksjon føre til at passgang er en mer naturlig gangart for hunden.

Hunden din er i en alder hvor de statistisk sett (jeg har jo ikke sett hunden din) vokser litt i takt og utakt, så det kan være at din hund for tiden kompenserer for ubalansert vinkling ved å gå i passgang. Eller det kan være mange andre årsaker.

Passgang er ingen feil til hverdags, og så lenge det ikke oppstår brått ville jeg ikke tenkt på det - ellers kan jo endring i bevegelsesmønster være et tegn på stivhet, etc. Men en valp som er i ferd med å lande OG gro vil bevege seg umodent og støtvis :) 

Jeg ville ikke stresset med det. Jeg har ei fôrtispe som går mye i passgang på tur, og hun er særdeles velvinklet og velkonstruert. Hun passer som en vraltegris utenfor utstillingsringen, men når vi passerer ringbåndet og jobber sammen så er det et lekkert trav. Og jeg har ikke trent på det, og fôrvert kan ingenting om utstilling. Blir det et problem i ringen, har jeg ting jeg kan prøve, men foreløpig er det ikke et problem (tispa er 26 måneder).

Gå på valpeshow eller ringtrening, så ser du jo fort om hunden kan fåes over i trav når tempoet er tilrettelagt. Hvis du frykter at problemet er kontakt og konsentrasjon i miljø, så kan du jo trene på det - det er uansett greit å ha som et godt grunnlag i hverdagslydigheten, at hunden følger med på deg selv om det er fristende forstyrrelser rundt.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...