Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som har erfaring med Cavalier?


itsmaria
 Share

Recommended Posts

Jeg skal flytte inn i splitter ny leilighet (med liten hage) ca. juni. Jeg er alene og ønsker meg derfor en hund (helst en liten selskapshund) som jeg kan kose med og gå på tur med. Jeg har tenkt litt på Cavalier King Charles Spaniel. Er det noen som har erfaring med denne rasen? Jeg vet de har mye helseproblemer, jeg har tenkt lenge og mye men har altså kommet fram til denne rasen. Jeg er imidlertid åpen for andre raseforslag. Jeg jobber kl. 7-15 mandag til fredag, ellers er jeg stort sett hjemme på kveldene og i helgene. Klarer denne å være alene? Kan kanskje ta den med på jobb 1-2 dager i uka.  Er den lett å oppdra? Har hørt mye positivt om rasen, den skal være kjærlig og snill og går lett overens med andre hunder. Hvordan klarer den seg rundt katter? Foreldrene mine har nemlig en katt, så den må tåle den mens den er på besøk der. Ellers del gjerne positive og negative erfaringer med denne rasen. Har du noen tips eller råd så tar jeg imot disse også :) Jeg vil lære mest mulig før jeg endelig bestemmer meg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vær i alle fall ekstremt grundig i research på oppdretter, sånn at du er helt sikker på at du finner en som gjør alt de kan mtp. helse. Dette er (uheldigvis) en veldig populær og lettsolgt rase, som har ført til veldig mye "hummer og kanari"-avl både når det gjelder helse og eksteriør.

Jeg vet ikke hvor representativ min er, men hun er i alle fall utrolig lettlært og elsker å jobbe. Hun er tidligere brukt i agility og rallylydighet, og vi konkurrerer også i blodspor. Hun er kanskje i den mer aktive enden av skalaen når det gjelder cavalier (og jeg har muligens selv lagt lista et stykke over "normalen" for en selskapsrase), men hun hadde ikke hatt det bra bare med et "kos og tur"-liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cavalieren er en veldig fin rase :wub: 

Har hatt en som ble 10 år og har ei på 1,5 år nå. Likhetene deres er at de er ekstremt glad i andre mennesker og kos. Begge to har også vært slik at de har knyttet seg spesielt til en person i familien, selv om vi bor i ett hus med fire mennesker.

Forrige cavalieren gikk godt sammen med alt av dyr, og jeg merket aldri noe til noe spesielt jaktinnstinkt. Imens hun vi har nå, er helt vill på villt, og må kontrolleres i skogen, ellers kan hun lett stikke etter rådyr.

Ting som er viktig og ta hensyn til er som nevnt over her, helse. Første cavalieren min måtte avlives pga hjertesvikt da han var 10 år. Han fikk da påvist billyd på hjerte ett år i forveien. Han fikk også dårlig hørsel fra ca 8 års alder. 

Hun vi har nå er helt frisk og har en frisk slekt. 

Ellers ville jeg hørt med oppdretter om evnt seperasjonsangst. Dette har begge våre hatt litt problemer med.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min har relativt mye jakt i seg, og det har bare blitt verre med årene. Nå kan hun ikke gå løs lenger i det hele tatt i områder der det kan tenkes å være rype, rein eller sau (det vil si overalt). Rype er verst - da går rullegardinen ned fullstendig.

Jeg vil påstå at min er relativt frisk, selv om hun har middels grad HD. Hun kommer fra linjer med gamle hjertefriske hunder, så jeg håper hun har fått det med i "bagasjen" (hun er ung enda, blir 6 i april så det er vel uansett tidlig med potensielle hjerteproblemer). Ellers kan det virke som om hun begynner å miste hørselen nå :/

Her finnes ikke separasjonsangst, men jeg brukte lang tid på alenetreningen og gikk veldig gradvis frem (jeg hentet henne i juni og hadde fri frem til januar). Jeg hadde overvåkningskamera i treningen sånn at jeg alltid kom tilbake før hun ble urolig, dermed fikk hun aldri noen dårlige opplevelser med å være alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for gode svar :)



@Wilhelmina: Utenom jobb har jeg som sagt veldig mye fritid. Jeg kan tilpasse livet mitt og trenger hunden å gå litt lengre turer så har jeg ingenting i mot det :)



@Cavalierflat: Jeg har lest litt om separasjonsangst og at de ikke trives så godt alene. Det er derfor jeg har vært litt nølende selv om jeg fortsatt har Cavalier som førsteplass på ønskelisten :) Som sagt jobber jeg 8 timer hver dag mandag til fredag. Jeg er singel, så den må tåle perioder hvor den er alene. Men jeg kan ta den med på jobb innimellom og foreldrene mine kan hjelpe til litt med turgåing osv i uka når jeg jobber. Jeg skal imidlertid høre med oppdretter om separasjonsangst.

Når det gjelder valpetrening kan jeg maks ta meg 4 uker fri til å være hjemme med valp i starten, men som sagt kan jeg kanskje få litt hjelp av foreldrene mine. Sånn er det å ha en 100 % stilling, dessverre.

Jeg er ikke på utkikk etter en jakthund. Jeg er overrasket over at Cavalier har såpass mye jaktinstinkt i seg. Den står liksom registrert overalt som en selskapshund. Litt jaktinnstikt kan jeg imidlertid tåle, så lenge det ikke blir for mye.

Har du noen tips til en god oppdretter på østlandet, så tar jeg gjerne i mot det :)

PS: Jeg ser nå at denne tråden kanskje hører mer hjemme på underforumet Valpevalg. Dersom moderator ønsker å flytte så er det helt greit :) Er bare å beklage, jeg er ny på dette forumet.

Sent fra min SM-A510F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

51 minutter siden, itsmaria skrev:

@Wilhelmina: Utenom jobb har jeg som sagt veldig mye fritid. Jeg kan tilpasse livet mitt og trenger hunden å gå litt lengre turer så har jeg ingenting i mot det :)

Min har ikke noe kjempebehov for turer eller annen fysisk aktivitet, men hun trenger en del mental aktivisering for å ha det bra.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, itsmaria skrev:


Når det gjelder valpetrening kan jeg maks ta meg 4 uker fri til å være hjemme med valp i starten, men som sagt kan jeg kanskje få litt hjelp av foreldrene mine. Sånn er det å ha en 100 % stilling, dessverre.
 

 

 

Jeg ville enten tatt til meg en voksen omplasseringshund som kan være alene hjemme en arbeidsdag, ellers så må du finne en annen løsning ift. valpen. Det er ikke forsvarlig å gå i fra en 12 uker gammel valp i 8 timer(pluss kjøring til og fra jobb regner jeg med).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville enten tatt til meg en voksen omplasseringshund som kan være alene hjemme en arbeidsdag, ellers så må du finne en annen løsning ift. valpen. Det er ikke forsvarlig å gå i fra en 12 uker gammel valp i 8 timer(pluss kjøring til og fra jobb regner jeg med).

Jeg tar permisjon, eller så hjelper foreldrene mine meg med den. Jeg finner en løsning :)

Sent fra min SM-A510F via Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...