Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som har erfaring med Cavalier?


itsmaria
 Share

Recommended Posts

Jeg skal flytte inn i splitter ny leilighet (med liten hage) ca. juni. Jeg er alene og ønsker meg derfor en hund (helst en liten selskapshund) som jeg kan kose med og gå på tur med. Jeg har tenkt litt på Cavalier King Charles Spaniel. Er det noen som har erfaring med denne rasen? Jeg vet de har mye helseproblemer, jeg har tenkt lenge og mye men har altså kommet fram til denne rasen. Jeg er imidlertid åpen for andre raseforslag. Jeg jobber kl. 7-15 mandag til fredag, ellers er jeg stort sett hjemme på kveldene og i helgene. Klarer denne å være alene? Kan kanskje ta den med på jobb 1-2 dager i uka.  Er den lett å oppdra? Har hørt mye positivt om rasen, den skal være kjærlig og snill og går lett overens med andre hunder. Hvordan klarer den seg rundt katter? Foreldrene mine har nemlig en katt, så den må tåle den mens den er på besøk der. Ellers del gjerne positive og negative erfaringer med denne rasen. Har du noen tips eller råd så tar jeg imot disse også :) Jeg vil lære mest mulig før jeg endelig bestemmer meg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vær i alle fall ekstremt grundig i research på oppdretter, sånn at du er helt sikker på at du finner en som gjør alt de kan mtp. helse. Dette er (uheldigvis) en veldig populær og lettsolgt rase, som har ført til veldig mye "hummer og kanari"-avl både når det gjelder helse og eksteriør.

Jeg vet ikke hvor representativ min er, men hun er i alle fall utrolig lettlært og elsker å jobbe. Hun er tidligere brukt i agility og rallylydighet, og vi konkurrerer også i blodspor. Hun er kanskje i den mer aktive enden av skalaen når det gjelder cavalier (og jeg har muligens selv lagt lista et stykke over "normalen" for en selskapsrase), men hun hadde ikke hatt det bra bare med et "kos og tur"-liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cavalieren er en veldig fin rase :wub: 

Har hatt en som ble 10 år og har ei på 1,5 år nå. Likhetene deres er at de er ekstremt glad i andre mennesker og kos. Begge to har også vært slik at de har knyttet seg spesielt til en person i familien, selv om vi bor i ett hus med fire mennesker.

Forrige cavalieren gikk godt sammen med alt av dyr, og jeg merket aldri noe til noe spesielt jaktinnstinkt. Imens hun vi har nå, er helt vill på villt, og må kontrolleres i skogen, ellers kan hun lett stikke etter rådyr.

Ting som er viktig og ta hensyn til er som nevnt over her, helse. Første cavalieren min måtte avlives pga hjertesvikt da han var 10 år. Han fikk da påvist billyd på hjerte ett år i forveien. Han fikk også dårlig hørsel fra ca 8 års alder. 

Hun vi har nå er helt frisk og har en frisk slekt. 

Ellers ville jeg hørt med oppdretter om evnt seperasjonsangst. Dette har begge våre hatt litt problemer med.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min har relativt mye jakt i seg, og det har bare blitt verre med årene. Nå kan hun ikke gå løs lenger i det hele tatt i områder der det kan tenkes å være rype, rein eller sau (det vil si overalt). Rype er verst - da går rullegardinen ned fullstendig.

Jeg vil påstå at min er relativt frisk, selv om hun har middels grad HD. Hun kommer fra linjer med gamle hjertefriske hunder, så jeg håper hun har fått det med i "bagasjen" (hun er ung enda, blir 6 i april så det er vel uansett tidlig med potensielle hjerteproblemer). Ellers kan det virke som om hun begynner å miste hørselen nå :/

Her finnes ikke separasjonsangst, men jeg brukte lang tid på alenetreningen og gikk veldig gradvis frem (jeg hentet henne i juni og hadde fri frem til januar). Jeg hadde overvåkningskamera i treningen sånn at jeg alltid kom tilbake før hun ble urolig, dermed fikk hun aldri noen dårlige opplevelser med å være alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for gode svar :)



@Wilhelmina: Utenom jobb har jeg som sagt veldig mye fritid. Jeg kan tilpasse livet mitt og trenger hunden å gå litt lengre turer så har jeg ingenting i mot det :)



@Cavalierflat: Jeg har lest litt om separasjonsangst og at de ikke trives så godt alene. Det er derfor jeg har vært litt nølende selv om jeg fortsatt har Cavalier som førsteplass på ønskelisten :) Som sagt jobber jeg 8 timer hver dag mandag til fredag. Jeg er singel, så den må tåle perioder hvor den er alene. Men jeg kan ta den med på jobb innimellom og foreldrene mine kan hjelpe til litt med turgåing osv i uka når jeg jobber. Jeg skal imidlertid høre med oppdretter om separasjonsangst.

Når det gjelder valpetrening kan jeg maks ta meg 4 uker fri til å være hjemme med valp i starten, men som sagt kan jeg kanskje få litt hjelp av foreldrene mine. Sånn er det å ha en 100 % stilling, dessverre.

Jeg er ikke på utkikk etter en jakthund. Jeg er overrasket over at Cavalier har såpass mye jaktinstinkt i seg. Den står liksom registrert overalt som en selskapshund. Litt jaktinnstikt kan jeg imidlertid tåle, så lenge det ikke blir for mye.

Har du noen tips til en god oppdretter på østlandet, så tar jeg gjerne i mot det :)

PS: Jeg ser nå at denne tråden kanskje hører mer hjemme på underforumet Valpevalg. Dersom moderator ønsker å flytte så er det helt greit :) Er bare å beklage, jeg er ny på dette forumet.

Sent fra min SM-A510F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

51 minutter siden, itsmaria skrev:

@Wilhelmina: Utenom jobb har jeg som sagt veldig mye fritid. Jeg kan tilpasse livet mitt og trenger hunden å gå litt lengre turer så har jeg ingenting i mot det :)

Min har ikke noe kjempebehov for turer eller annen fysisk aktivitet, men hun trenger en del mental aktivisering for å ha det bra.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, itsmaria skrev:


Når det gjelder valpetrening kan jeg maks ta meg 4 uker fri til å være hjemme med valp i starten, men som sagt kan jeg kanskje få litt hjelp av foreldrene mine. Sånn er det å ha en 100 % stilling, dessverre.
 

 

 

Jeg ville enten tatt til meg en voksen omplasseringshund som kan være alene hjemme en arbeidsdag, ellers så må du finne en annen løsning ift. valpen. Det er ikke forsvarlig å gå i fra en 12 uker gammel valp i 8 timer(pluss kjøring til og fra jobb regner jeg med).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville enten tatt til meg en voksen omplasseringshund som kan være alene hjemme en arbeidsdag, ellers så må du finne en annen løsning ift. valpen. Det er ikke forsvarlig å gå i fra en 12 uker gammel valp i 8 timer(pluss kjøring til og fra jobb regner jeg med).

Jeg tar permisjon, eller så hjelper foreldrene mine meg med den. Jeg finner en løsning :)

Sent fra min SM-A510F via Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...