Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Her ble helgen mer dramatisk enn vi ønsket. Lille jenta mi sluttet å puste natt til søndag og ble hentet i ambulanse. Begynte heldigvis å puste igjen rett før ambulansen ankom men så lilla og stiv hun var så trodde vi at vi kom til å miste hun. De konkluderte med aspirasjon og at det mest trolig ikke skjer igjen men kjenner jeg sliter veldig med å slå meg til ro med det :(

Takket være x antall hundefødsler med livløse valper så klarte jeg å forholde meg forholdsvis rolig og fikk jo til slutt liv i hun. Men det er virkelig de jævligste minuttene hittil i livet mitt!

  • Svar 2.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

3 mm lykke med hjerteslag på UL idag 

Da ruger jeg på fineste blastocysten ❤️ Og for første gang ligger en liten rakker i fryseren

Julehilsen fra magen til sonen  Blir så fascinert over hvor mye som har skjedd på 2 korte uker! Helt ufattelig at dette bare var en klump da, mens nå har den tydelige armer + bein, man ser f

Posted Images

Skrevet
2 timer siden, turbogutten skrev:

Her ble helgen mer dramatisk enn vi ønsket. Lille jenta mi sluttet å puste natt til søndag og ble hentet i ambulanse. Begynte heldigvis å puste igjen rett før ambulansen ankom men så lilla og stiv hun var så trodde vi at vi kom til å miste hun. De konkluderte med aspirasjon og at det mest trolig ikke skjer igjen men kjenner jeg sliter veldig med å slå meg til ro med det :(

Takket være x antall hundefødsler med livløse valper så klarte jeg å forholde meg forholdsvis rolig og fikk jo til slutt liv i hun. Men det er virkelig de jævligste minuttene hittil i livet mitt!

Åh fytti så skummelt! :| :hug: 

Skrevet
Uff, så skummelt, @turbogutten! Godt det gikk bra! :hug: 

Fy fader @turbogutten det hørtes rett og slett helt forferdelig ut, skjønner godt at du ikke klarer å slappe av helt. Men så godt at dere var tilstede og at det gikk så bra! [emoji4]

Åh fytti så skummelt! [emoji52] :hug: 


Det var rett og slett helt ******. Og har så utrolig vondt i kroppen i dag, har sikkert spent hver eneste muskel i kroppen mens det holdt på!
Skrevet
Akkurat nå, turbogutten skrev:

 

 

 


Det var rett og slett helt ******. Og har så utrolig vondt i kroppen i dag, har sikkert spent hver eneste muskel i kroppen mens det holdt på!

 

 

 

Tror jeg på! De sjekket henne vel skikkelig, over alt og sånt? Håper virkelig det ikke skjer igjen. :hug: 

 

Skrevet
Tror jeg på! De sjekket henne vel skikkelig, over alt og sånt? Håper virkelig det ikke skjer igjen. :hug: 
 


Ja, de tok flere blodprøver og hun ble koblet til elektroder og slikt. Så håper de testet det de kunne teste :/ Krysser fingrene for at det ikke skjer igjen!

Å fyh! Så skummelt @turbogutten :shocked: Godt jobba med å holde deg rolig (etter forholdene) mens det sto på. Enda godt det gikk bra :hug:


Jeg tror det er det man kaller morsinstinkt. I det vi satt i ambulansen og hun var koblet til overvåkning så innså jeg vel hvor nære på det var og da trillet tårene.
Veldig takknemlig for at det gikk bra!
Skrevet
4 timer siden, turbogutten skrev:

Her ble helgen mer dramatisk enn vi ønsket. Lille jenta mi sluttet å puste natt til søndag og ble hentet i ambulanse. Begynte heldigvis å puste igjen rett før ambulansen ankom men så lilla og stiv hun var så trodde vi at vi kom til å miste hun. De konkluderte med aspirasjon og at det mest trolig ikke skjer igjen men kjenner jeg sliter veldig med å slå meg til ro med det :(

Takket være x antall hundefødsler med livløse valper så klarte jeg å forholde meg forholdsvis rolig og fikk jo til slutt liv i hun. Men det er virkelig de jævligste minuttene hittil i livet mitt!

:hug: Hjelpes! Enda godt det gikk bra :hug: 

Skrevet
6 timer siden, turbogutten skrev:

Her ble helgen mer dramatisk enn vi ønsket. Lille jenta mi sluttet å puste natt til søndag og ble hentet i ambulanse. Begynte heldigvis å puste igjen rett før ambulansen ankom men så lilla og stiv hun var så trodde vi at vi kom til å miste hun. De konkluderte med aspirasjon og at det mest trolig ikke skjer igjen men kjenner jeg sliter veldig med å slå meg til ro med det :(

Takket være x antall hundefødsler med livløse valper så klarte jeg å forholde meg forholdsvis rolig og fikk jo til slutt liv i hun. Men det er virkelig de jævligste minuttene hittil i livet mitt!

Så ekkelt! Sånt er ikke gøy. Heldigvis tåler de mer enn man skulle tro, disse små kroppene. 

Skrevet
7 timer siden, turbogutten skrev:

Her ble helgen mer dramatisk enn vi ønsket. Lille jenta mi sluttet å puste natt til søndag og ble hentet i ambulanse. Begynte heldigvis å puste igjen rett før ambulansen ankom men så lilla og stiv hun var så trodde vi at vi kom til å miste hun. De konkluderte med aspirasjon og at det mest trolig ikke skjer igjen men kjenner jeg sliter veldig med å slå meg til ro med det :(

Takket være x antall hundefødsler med livløse valper så klarte jeg å forholde meg forholdsvis rolig og fikk jo til slutt liv i hun. Men det er virkelig de jævligste minuttene hittil i livet mitt!

:o For et mareritt! 

Skrevet
7 hours ago, turbogutten said:

Her ble helgen mer dramatisk enn vi ønsket. Lille jenta mi sluttet å puste natt til søndag og ble hentet i ambulanse. Begynte heldigvis å puste igjen rett før ambulansen ankom men så lilla og stiv hun var så trodde vi at vi kom til å miste hun. De konkluderte med aspirasjon og at det mest trolig ikke skjer igjen men kjenner jeg sliter veldig med å slå meg til ro med det :(

Takket være x antall hundefødsler med livløse valper så klarte jeg å forholde meg forholdsvis rolig og fikk jo til slutt liv i hun. Men det er virkelig de jævligste minuttene hittil i livet mitt!

Grusomt :( 

jeg forstår godt hvordan du opplevde det. Så godt at det gikk bra! 

Skrevet

Og jeg kjenner jeg er veldig klar på at jeg vi samsove når den tid kommer..

Her har jeg litt hyggelige nyheter :) Ser ut som at jeg har EL nå, med kun lavstimulering. Skal i gang med nytt IVF forsøk straks, så hadde ikke takket nei til positiv test helt på tampen. 

  • Like 12
Skrevet

Takk for alle tanker [emoji173]️

Verste er tanken om at det kan skje på natten, legen mente jeg kom til å våkne om det skjedde men risikoen for at jeg ikke gjør det er jo der. Og ja her blir vi å fortsette med samsoving iallefall i 6 mnd. Etter 6 mnd skal babyer ha utviklet muligheten til å rense opp i hals/nese dersom noe setter seg fast, så da kanskje jeg kan vurdere egen seng til hun.

Skrevet
20 minutter siden, turbogutten skrev:

Takk for alle tanker emoji173.png

Verste er tanken om at det kan skje på natten, legen mente jeg kom til å våkne om det skjedde men risikoen for at jeg ikke gjør det er jo der. Og ja her blir vi å fortsette med samsoving iallefall i 6 mnd. Etter 6 mnd skal babyer ha utviklet muligheten til å rense opp i hals/nese dersom noe setter seg fast, så da kanskje jeg kan vurdere egen seng til hun.

Jeg tror det er utrolig hva vi mødre merker, selv når vi sover.

Helt utrolig å tenke på at jeg hadde planer om at C skulle sove på eget rom fra dag én... kan si det sånn at jeg ombestemte meg i det sekundet jeg fikk han i armene mine :) Her blir det også samsoving :)

Skrevet

Alle nyfødte har pustepauser innimellom. Jeg lærte for litt siden at det kan være mororefleksen ("fallskjermrefleksen", at de slår ut med armer når de "faller" feks) som gjør at de henter seg inn igjen. Det krever at de ligger på ryggen, slik at de har mulighet til å på en måte slå ut med armene. Dette er utenom aspirasjon da, men heller de "vanlige" pustepausene. Det kan være derfor det oppstår slike situasjoner, evt også med hjertestans, i bil. Det kan med andre ord være lurt å tenke på at babyene har plass til slå ut med armene :) Alvorlige situasjoner oppstår ikke så ofte, heldigvis. :) 

Skrevet

Jeg våknet stadig av at A hadde små pustestopp når han var baby.  Helt naturlige kortvarige pustestopp ,  men nok til at jeg var lys våken på et nanosekund. Det er helt utrolig hva morsinstintinktet gjør med sansene. 

Fortsatt så våkner jeg hvis A er i ferd med å bli syk e.l.

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...