Gå til innhold
Hundesonen.no

Kiara trenger nytt hjem !


Recommended Posts

Videreformidler for ei venninne som står på med omplassering av hunder (Tulu's fjernomplassering av hunder)

Grunnen til at jeg gjør det er fordi Kiara er en missforstått hund, og trenger ett sikkert hjem som virkelig forstår hennes situasjon!

Dem driver egentlig fjernomplassering, men denne hunden hentet dem da det var enten det eller avlivning.

Lurer du på noe går du inn på facebook siden dems :)

Kopiert tekst:

Kiara har stått i fosterhjem hos oss i en måned. Hun kommer opprinnelig fra Tyrkia, men kom til Norge i mai. En rekke uheldige hendelser har ført Kiara her hun er idag. Hun ble først satt i hjem uten at importør visste så mye om personligheten til Kiara. Dette gikk galt da det viser seg at Kiara ikke kan bo i hjem med katter. Hun ble en kasteball i ulike hjem, og da vi bestemte oss for å hjelpe. Vi ønsket å lære Kiara å kjenne før vi fant det perfekte hjem som hun kan bo hos for resten av sitt liv.

Dette vet vi nå om Kiara:

Hun kan ikke bo sammen med katter eller små hunder.

Hun skal ikke bo sammen med småbarn.

Hun har noen allergier det må taes hensyn til når det gjelder medisiner, veterinærutgifter og mat.

Hun har en mulig ryggskade som vil hindre henne fra å delta i aktiviteter som snørekjøring, hoppaktivitet og sykling.

MEN:

Kiara er en fantastisk rolig, snill og lettlært frøken. Hun er livsglad og takknemlig for kjærlighet og kos.

Hun går pent i bånd og har lett for å lære små og store kunster.

Vi ønsker så inderlig at Kiara skal få det gode livet som egentlig burde ventet henne her i Norge. Det er ikke hennes feil at hun ble en kasteball. Det er ikke hennes feil at hun ikke har fått det perfekte hjemmet. Det er oss mennesker som må vise ansvar og gi henne akkurat det hun fortjener.

Det Kiara fortjener og må ha er et liv hos noen med erfaring med store raser. Hun fortjener kjærlighet og kos. Hun fortjener noen som vil bruke tid med henne. Hun fortjener noen som følger opp hennes behov. Hun fortjener et liv på landet (ikke tettbebyggelse). Hun fortjener LIVET[emoji171]

Ønsker du og kan du gi Kiara akkurat dette så ber vi deg om å ta kontakt. Kiara trenger deg, og hun trenger å få starte sitt ny velfortjente liv NÅ[emoji171]

fdf9c7782878fcb2361e7c93fb4003f5.jpg

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg sier ikke at det gjelder denne situasjonen, men selv om det er viktig at eier også har et fint liv med hunden, så er det ikke alle som greier å skille mellom egen og hundens komfort.
    • Personlig er jeg veldig for kastrering dersom det gir hunden et bedre liv = Dyrevelferd  
    • Hva annet har dere gjort? Får han nok aktivisering? Hvor går grensen mellom at dette er et problem, og naturlig adferd? Det er normalt at en hannhund ikke går overens med andre hannhunder. Og at de kan stresse en del når det er løpetid i nærheten, og stikke på damejakt om de får muligheten. En del adferd blir fort forsterket om hunden ikke får nok eller riktig aktivisering. Og en del kan bli bedre med trening. Og så er det noen som har såppas sterk hormonell adferd at det er et problem som bare kan løses med å kastrere. Uten at jeg vet bakgrunnen din for hundetrening så ville jeg vurdert en time med en adferdsekspert for å vurdere hunden også, om han får riktig aktivitet, og om det er noe som evt. kan hjelpe.
    • Jeg har en hannhund på 3,5 år. Han var tidlig (1 år) veldig stresset,peip,sov ikke, dro seg ut av seler/åpnet dører for å stikke av, jokket på ting. Så han ble kjemisk kastrert da han var litt 14 måneder. Dette funket kjempe bra! Vi fikk en rolig hund, uten piping, stressing, sov om natten, stakk ikke av og sluttet å jokke. For 6 måneder siden valgte vi å ikke kjemisk kastrere han, for å sjekke hvordan han var i væremåte nå. Nå, 6 måneder etter er han superstresset, piper og ynker seg, og blitt yppete og hissig mot hannhunder, noe vi aldri har sett før! Han har også behybtå dominere leken. Han har pr nå ikke fått sjangs til å stikke av, men jeg stoler heller ikke på han. Væremåten er helt forandret.  Kommer dette av at vi sluttet med kjemisk tro? Burde vi bare bestille kastrering? Vet vi burde, og skal, snakke med veterinæren vår, men måtte bare lufte ting nå, høre om dere har hatt noen lignende tilfeller..?? Hilsen frustrert eier, og hund!
    • Går an å tørke av hunden, samt ha et teppe i sofaen feks. La hunden få velge selv om den vil ligge i sin egen seng, eller på sofaen med menneskene. Det er vel det minste man kan gjøre for denne skapningen som er i vårt fangenskap, totalt prisgitt oss.. så mye trist hundehold.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...