Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Hei

Siste uken har lillegutt her fått rift i testiklene ( mest sannsynlig i følge dyrlege) såret har mest sannsynlig blitt litt større ettersom han sikkert har sleiket på det før jeg så det. 

Vi har fått en salve mot infeksjon og betennelse, råd om å eventuelt vaske det med intimsåpe og å passe på at det ikke fester seg pels såret.

Det gikk ok de 2 første dagene med salve og vask, men når vi skulle påføre nå så vrei, vikla, pep og sparket han i smerte så fælt hver gang vi var borti såret for å vaske og med krem så det var klin umulig og holde stakaren. 

Jeg synes også såret forverrer seg i og med at det setter seg fast pels der hele tiden. 

Har planer om å tilbake dyrlegen på mandagen men vurderer kanskje å bare la såret være til da siden det virker så ekstremt vondt for stakkars dyret når jeg prøve å fikse på det. 

Skal jeg la være å vaske og smøre eller burde jeg fortsette uansett hvor utrolig vondt det er for bikkja? 

Endret av Lappisen
Skrevet

Ville klippet/barbert vekk pelsen i området, og hatt krage på hunden slik at den ikke får slikket mer. Har han vondt, ville jeg forhørt meg om ikke han kan få noe smertestillene av veterinær en ukes tid. Så lenge han ikke biter eller blir sint, så hadde jeg bare smurt såret uten noe dilldall, og belønnet etter på. Ville ikke vasket med intimsåpe, den kan være parfymert, og svi. 

Skrevet

Stakkars lille fnutt da, sånt er uhyre smertefullt for dem. Du må nok bli kvitt alt håret der - selv om det blir en svært underlig (og sikkert lite flatterende) lapphund-sveis (og så må man passe på ute-temperatur, hårløse baller blir fort kalde). Jeg ville tatt en tur til dyrlegen imorgen, sjekket ut om smertestillende også (som nevnt ovenfor), selvom jeg er usikker på hva det skulle være - de ballene er jo så følsomme og når ytterhuden er borte på dem, så blir det som et brannsår. Det er et spørmål om du ikke bør få antibiotika til ham, og så lenge han ikke har hår til å irritere, ikke får slikket -så ville jeg bare latt det såret vært mest mulig i fred. Og ihvertfall ikke den intimvask-såpa (selv om lav PH begrenser bakterievekst så svir det sikkert noe helt sinnsykt). Eventuelt en kjølende aloe vera krem, men ellers bare luft og nada slikking. Når Strider-gutt her får rifter på ballene, så passer jeg bare på at han ikke slikker på det og så gror de helt fint (og fort) av seg selv. Kanskje verre med en veldig langhåret hund men.

Det er grenser hvor mye regelmessig intens smerte man kan utsette sin hund for, uansett hvor snill den er, før det går utover tilliten dens (naturlig nok). Så når ting drar ut i tid, ville jeg fokusert mye på å redusere det.

  • Like 1
Skrevet

Han har krage ja, og han biter ikke eller blir sint. Men han virker livredd meg etterpå. Skal prøve å få vell litt mer pels. Dyrlegen har barbert noe men tidlig vis ikke nok

  • Like 1
Skrevet

Veldig enig i det @TonjeM skriver her. Jeg syns mange har en temmelig ufølsom holdning til dyrs smerte. Jeg lurer på om det hadde vært greit og holde nede en person, for så å f.eks trekke en betent tann, uten bedøvelse. Protesterte vedkommende, så var det bare å gi beskjed om; 'Slutt og tull! Tanna må ut..'

Skrevet
13 minutter siden, QUEST skrev:

Veldig enig i det @TonjeM skriver her. Jeg syns mange har en temmelig ufølsom holdning til dyrs smerte. Jeg lurer på om det hadde vært greit og holde nede en person, for så å f.eks trekke en betent tann, uten bedøvelse. Protesterte vedkommende, så var det bare å gi beskjed om; 'Slutt og tull! Tanna må ut..'

Der her er jo en helt merkelig sammenligning. Man trekker da ikke betente tenner på hund uten bedøvelse. Men å rense skrubbsår uten bedøvelse gjør man på menneske også.

 

Forøvrig, enig med råd over her. Barber hår i området og fortsett å rense. Virker han som han har vondt utover akkurat når du renser tar du kontakt og får noe smertestillende på mandag. :)

  • Like 3
Skrevet
1 time siden, QUEST skrev:

Veldig enig i det @TonjeM skriver her. Jeg syns mange har en temmelig ufølsom holdning til dyrs smerte. Jeg lurer på om det hadde vært greit og holde nede en person, for så å f.eks trekke en betent tann, uten bedøvelse. Protesterte vedkommende, så var det bare å gi beskjed om; 'Slutt og tull! Tanna må ut..'

Jeg har en viss efaring med stell av sår hud og smerter, og jeg kan ikke huske at jeg noen gang har blitt tilbudt bedøvelse for å holde smertene i sjakk, ikke engang når sårvask har endt opp med blødende sår. Vil det si at sykepleierne er ufølsomme for min smerte, eller vil det si at det er nødvendig å vaske til tross for at det gjør vondt, tror du? 

Det er greit å være følsom og ta hensyn til dyrs smerter altså, men la oss nå ikke overdrive det. Noen ting må man bare, for dyrets eget beste. 

Skrevet

Dropp intimsåpa, bruk saltvann. Klipp vekk all pels og smør som du skal. Stakkars lille :( Basenjien min hilser og sier at ballesår er VONDT. 

 

Skrevet
På 18. desember 2016 at 11:32 AM, Vilje skrev:

Der her er jo en helt merkelig sammenligning. Man trekker da ikke betente tenner på hund uten bedøvelse. Men å rense skrubbsår uten bedøvelse gjør man på menneske også.

 

Forøvrig, enig med råd over her. Barber hår i området og fortsett å rense. Virker han som han har vondt utover akkurat når du renser tar du kontakt og får noe smertestillende på mandag. :)

Det var vel ikke det beste eksempelet, det må jeg nok si meg enig i.☺️ Poenget var at mange later til å bagatellisere åpenbare smerter med at hunden bare er vrang og skaper seg, så det er bare å gi beskjed om å slutte å tulle og oppføre seg! 

Nå vet jeg jo ikke helt hva TS mener med 'rift i testiklene', jeg antar at det dreier seg om pungen? Uansett så er det nok antagelig noe mer smertefullt, enn 'bare' et skrubbsår. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...