Gå til innhold
Hundesonen.no

Angriper støvsugeren...


marim
 Share

Recommended Posts

Hei!

Noen her som har noen tips til meg i forhold til at papillonen min er så utrolig redd støvsugeren?  Hver gang jeg skal støvsuge er det intens bjeffing og han er så redd at han rett og slett biter og angriper støvsugeren når jeg støvsuger. Bjeffinga starter allerede nå jeg bærer støvsugeren ut til stua..

Setter han som regel i buret, men han blir jo ikke mindre redd av den grunn..

Tips/erfaringer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er neppe redd, for helt ærlig; jeg har vondt for å tro at en papillon er såpass tøff at han angriper ved frykt hvis den kan stikke av.. 

Bikkja di har det sikkert superfestlig han med å angripe støvsugeren.. 

har du prøvd å be han om å kutte ut og gå og legge seg på plassen sin? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Krutsi skrev:

Han er neppe redd, for helt ærlig; jeg har vondt for å tro at en papillon er såpass tøff at han angriper ved frykt hvis den kan stikke av.. 

Bikkja di har det sikkert superfestlig han med å angripe støvsugeren.. 

har du prøvd å be han om å kutte ut og gå og legge seg på plassen sin? 

Jo han er fryktagressiv, så en hver ting han er usikker eller redd på angriper han rett og slett.. Og i følge bjeffinga hans, så er han nok redd altså. Er det en situasjon han er redd eller usikker i, går han aldri unna, men enten angriper eller går bort til det/de og bjeffer på harde livet for å skremme vekk.. 

Uanett hva jeg ber han om når jeg tar frem støvsugeren hjelper ikke, han stenger alt helt ute fra den blir skrudd på til den er satt bort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

chihuahua'en min gjorde akkurat det samme. Han hoppet rundt og flekket tenner og skummet av raseri over støvsugeren, og beit i den. Han pleide også å reagere slik når han ble redd, enten det var andre hunder, støvsugeren eller andre ting han ikke taklet.

Har dessverre ingen tips, min holdt på med det til han døde.

Et godt tips å fjerne han fra situasjonen, vil tro han blir enda mer redd innestengt i et bur i samme rom som støvsugeren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min sheltie koker litt over når vi drar frem støvsugeren. Der bunner det nok ikke i frykt (dog var hun redd for støvsugeren som valp, men da trakk hun seg unna), men er vel rett og slett det at hun blir veldig gira og det bikker over i stress. Kunne sikkert ha trent mye mer på det, men er litt grenser for hva jeg gidder når det enkelt løses med å gjøre som @JeanetteH sier og putte henne i et annet rom mens man støvsuger. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du inn til han før du skrur på støvsugeren da? Isåfall er det jo der du må begynne. Ta støvsugeren ut, og belønne for å se på den og gi deg kontakt. Deretter eskalere til å skru den på såvidt (på lav styrke) osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, før den skrus på så er det i hvertfall litt lettere å få han fil å roe seg. Så har øvd med å bare la støvsugeren stå framme og sitte ved støvsugeren å kose med han og belønne han ja. Men jeg smurte meg med skikkelig tålmodighet i går, tvang han til å gå på plassen sin og til å bli der. Tror jeg fulgte han tilbake 30 ganer før han endelig ble der, så aldri brukt å lang tid på å støvsuge før for å si det sånn, haha. Men det funka greit, nr han først ble på plassen sin så kom det bare noen små bjeff av og til. Så blir nok slik jeg kommer til å øve framover :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra, da har du hvertfall en start der. Mulig det er litt mye å forlange at han skal klare alt på en økt, med tanke på hvor usikker han er på det meste.

Jeg ville begynt med å kun trene på støvsugeren, uten å slå den på. Tren slik hver dag til han ikke bjeffer på den i det hele tatt når den blir tatt frem. I mellomtiden stenger du han unna når du støvsuger. Når han kan dette godt kan du sku av og på støvsugeren og belønne for dette (så det bare blir litt lyd.). Eventuelt "støvsuge" uten at den er på, så Dino blir vant med bevegelsen. Babysteps.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
    • Hva med vanlig cocker? Eller amerikansk cocker? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...