Gå til innhold
Hundesonen.no

Sosialisering og miljøtrening av valp


Recommended Posts

Skrevet

Hei! Jeg har en bichon frise valp på 10 uker, som nå har vært hos oss i to uker. Vi har tatt det rolig første uka, vært kun ute i hagen og utenfor huset, og bare hilst på litt naboer som har kommet forbi. Først var han veldig usikker ute og skalv og pep omtrent med det samme vi gikk utenfor, men nå har han blitt trygg når vi er ute i hagen. Problemet er dersom vi skal bevege oss bort fra huset.. Har gått litt og litt lenger bort men han bare piper og skjelver og når vi snur og skal hjem spurter han mot døra. Når vi tar han med et sted i bil går det bedre, selv om han ikke liker så godt å kjøre bil. Men siden vi har bare en bil og jeg ofte tar buss og tog vil jeg jo gjerne venne han til dette også. Busstoppet er ca 300 meter fra huset vårt, men når jeg forsøker å ta han med dit (er noe mer trafikkert vei der også) blir han helt vill, piper, hyler og skjelver masse. Vet det ikke er fordi han fryser, i dag var det 9 grader og sol og han skjelver selv om jeg tar han inn i jakka. Er dette normalt? Det virker jo som jeg går for fort fram, men jeg skjønner ikke hvordan vi skal rekke å la han oppleve alt som han skal oppleve senere i livet før han er 12 uker, når vi ikke kommer oss bort til busstoppet engang! Takk for alle innspill :( 

Skrevet

Valper er ikke nødvendigvis så interessert i å forlate det lune og trygge, så langsom tilvenning er det eneste som duger.

Men den tilvenningen skulle startet hos din oppdretter og det kan høres ut som om oppdretteren ikke har gjort så mye for å tilvenne valpen nye miljøer i ditt tilfelle. Hva er gjort og hvordan reagerte valpen da?

Jeg starter med å venne valpene til småturer (100 - 300 meter) ved å være med mor eller en annen trygg, voksen hund i starten. Når det funker, tar jeg med to valper uten "voksenfølge" og så bare en og en valp. Det pleier å fungere bra og valpene pleier å ta det greit også når de flytter til sine nye hjem.

Har du en voksen, trygg hund i omgangskretsen som dere kan gå små miniturer sammen med i starten? Valper "hermer" etter voksne hunder og vil som regel fort forstå at det å gå tur er helt innenfor normalen. Men det bør være en stødig og trygg hund, da. Både i forhold til valpen og i forhold til det som kan tenkes å skje underveis.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Opplevde det samme med min mittelspitz, han løp ivrig rundt i hagen og hilste på nye folk og hunder som kom innom, og selv om han ikke var så glad i å kjøre bil syntes han alltid det var stas å komme på besøk. Men skulle vi gå tur lenger enn oppkjørselen? Glem det! Da satt han seg ned og skalv, ble selvsagt kald og alt mulig rart. Leker, godbiter og klassikeren "være klovn" hjalp heller ikke noe særlig, og når det tar ti minutter å komme seg de seksti meterne bort til veien blir det jo selvsagt ganske frustrerende å holde på.

Det jeg opplevde var at dette stortsett gjaldt området rett rundt huset, når han skjønte at vi var på vei vekk. Som sagt ovenfor hadde han ikke så lyst til å gå fra det trygge, lune hjemmet. 

Han er fortsatt litt sånn, men vi jobber med det... Om han får med seg en annen hund går han lett som bare det og skal være med der det skjer noe, selv om det er vekk fra huset. Hvis jeg får med meg noen venner og går tur hjelper det også, selv om de ikke har hund. Jeg gir dem da et par godbiter de kan gi ham i begynnelsen av turen, slik at han blir nysgjerrig på disse nye menneskene og er interessert i å følge etter der de er.

Men det er jo ikke alltid jeg har mulighet til å gå på tur med andre, og da har jeg rett og slett måttet bære ham det første stykket. Han er ikke store nøstet (det er vel heller ikke en bichon-valp), men vil heller ikke slepe ham etter selen. Ser gjerne at han egentlig bare trenger litt "start-up" hjelp, han går gjerne selv hvis det er nye steder, og spesielt ulendt terreng syntes han var flott. Tar ham også til en gresslette i nærheten av huset, og lar ham løpe fritt der en stund. Da blir han gira nok til at han gidder å få på seg båndet og gå et stykke selv, men når vi vender nesa hjemover begynner han jo selvsagt å spurte alt han har! 

Har hørt flere som har opplevd det samme med sine valper, at de trenger litt ekstra incentiver til å få startet denne gåingen. Men det er bare å fortsette å prøve å venne ham til konseptet at tur skal man på hver dag (opptil flere ganger om dagen), tur er hyggelig, turer gøy! Godbiter og leking for eksempel :) 

Lykke til!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...