Gå til innhold
Hundesonen.no

Klassisk betinging


Kennel XO
 Share

Recommended Posts

Jeg leser så mye forskjellige når det kommer til klassisk betinging også av folk som er ansett som dyktige innen læringsteori. Det er noen påstander om klassisk betinging jeg ikke får til å stemme og håper noen kan bekrefte/ avkrefte om jeg tenker riktig. For at det skal kunne kalles klassisk betinging må det involvere å koble sammen et stimuli med reflekser eller følelser. Som i Pavlovs hunder hvor hunden koblet sammen lyd med mat som ført til sikling, det skjer en altså en læring. Men så leser jeg påstander som dette:

"Ved klassisk betinging er konsekvensen av refleksen uten betydning for om refleksen gjentas neste gang. Refleksen vil alltid utløses uansett hva den fører til (påvirkes ikke av straff eller belønning)."

"Klassisk betinging handler om reflekser. Disse refleksene utløses og kan ikke styres av individet. Refleksene er like for alle innen samme art, og kan ikke forandres. De påvirkes ikke av konsekvensene adferden får."

"Klassisk betinging handler om reflekser. Disse refleksene utløses og kan ikke styres av individet. Refleksene er like for alle innen samme art, og kan ikke forandres. De påvirkes ikke av konsekvensene adferden får."

"Her har vi en veldig god test på om det er snakk om klassisk eller operant betinging. En klassisk betinget adferd vil utløses til tross for konsekvensene adferden har. En operant betinget adferd vil endres av konsekvensene adferden har"

Slik jeg leser dette kan ikke en adferd som er klassisk betinget avlæres. Men om vi tar Pavlov sine hunder og tenker oss til at man ringer i bjella og det slutter å medføre mat vil jeg tro at siklingen til slutt vil opphøre og refleksen vil avlæres. Eller om man endrer hva som skjer etter at bjella ringer, at det i stede for mat vil føre til et ubehag - da vil jeg tro at assosiasjonene vil endre seg og i stede for sikling vil man få andre reflekser i påvente av ubehag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at poenget er at refleksen er koblet til maten. Alle dyr trenger mat og sånn sett er koblingen der uansett. Samme som med knerefleksen feks. Treffer man rett punkt så vil benet sprette opp, uavhengig av om vi får en biff eller juling etterpå. Det er en sammenheng der som dyret ikke velger selv. Også kan vi koble komandoer og  lyder til dette.

Jeg ser ingen motsetninger i de utsagnene du har lagt med.

Men enig i at det er veldig vanskelig å få oversikt over ja.

Hunden trenger ikke lære å sikle når den ser mat, det bare skjer. Hunden kan vel heller ikke stoppe siklingen når den ser mat?

Så klassisk betinging er når du kobler kommando til en refleks? Mens operant er når du kobler det til en atferd?

Den ene er ubevisst hos dyret, den andre er bevisst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er forsåvidt enig med deg TS, men på en annen side; hvis jeg ringer i bjella rett før de får mat i 5 år, hvor lang tid tror du det vil ta før sikringen avtar? 

Urelevant spørsmål egentlig.. men poenget mitt er at om hvorvidt hunden slutter eller får en annen tilnærming, så er det veldig avhengig av hvor lenge hunden før har blitt hjernevasket på signalet.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Zera skrev:

Jeg tror at poenget er at refleksen er koblet til maten. Alle dyr trenger mat og sånn sett er koblingen der uansett. Samme som med knerefleksen feks. Treffer man rett punkt så vil benet sprette opp, uavhengig av om vi får en biff eller juling etterpå. Det er en sammenheng der som dyret ikke velger selv. Også kan vi koble komandoer og  lyder til dette.

Jeg ser ingen motsetninger i de utsagnene du har lagt med.

Men enig i at det er veldig vanskelig å få oversikt over ja.

Hunden trenger ikke lære å sikle når den ser mat, det bare skjer. Hunden kan vel heller ikke stoppe siklingen når den ser mat?

Så klassisk betinging er når du kobler kommando til en refleks? Mens operant er når du kobler det til en atferd?

Den ene er ubevisst hos dyret, den andre er bevisst.

Refleksene er der også uten læring. Hunden sikler til mat, men det kan vel ikke kalles klassisk betinging - altså læring uten at du kobler det til et stimuli uten det er det kun en refleks. Som å teste reflekser til legen med å banke på et punkt i kneet, det er ikke i mitt hode en klassisk betinging, det er kun en refleks. 

Akkurat nå, Krutsi skrev:

Jeg er forsåvidt enig med deg TS, men på en annen side; hvis jeg ringer i bjella rett før de får mat i 5 år, hvor lang tid tror du det vil ta før sikringen avtar? 

Urelevant spørsmål egentlig.. men poenget mitt er at om hvorvidt hunden slutter eller får en annen tilnærming, så er det veldig avhengig av hvor lenge hunden før har blitt hjernevasket på signalet.. 

Jeg har aldri testet det ut, men jeg vil tro hunden mister håpet om mat etter bjelle mye fortere enn 5 år. Og om en erstatter bjella med strømstøt tror jeg man raskt kan endre det fra en positiv klassisk betinging til en negativ

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Kennel XO skrev:

Refleksene er der også uten læring. Hunden sikler til mat, men det kan vel ikke kalles klassisk betinging - altså læring uten at du kobler det til et stimuli uten det er det kun en refleks. Som å teste reflekser til legen med å banke på et punkt i kneet, det er ikke i mitt hode en klassisk betinging, det er kun en refleks. 

Jeg har aldri testet det ut, men jeg vil tro hunden mister håpet om mat etter bjelle mye fortere enn 5 år. Og om en erstatter bjella med strømstøt tror jeg man raskt kan endre det fra en positiv klassisk betinging til en negativ

Men nå er det vel ikke sånn at hunden hører bjella, tenker mat og så begynner å sikle..Men heller det at bjella har blitt en erstatning for en sansepåvirkning, som feks syn eller lukt, og dermed vil hjernen koble bjellas lyd til mat, på lik linje som å se en pølse eller lukte mat, og dermed vil den begynne å sikle......?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Krutsi skrev:

Men nå er det vel ikke sånn at hunden hører bjella, tenker mat og så begynner å sikle..Men heller det at bjella har blitt en erstatning for en sansepåvirkning, som feks syn eller lukt, og dermed vil hjernen koble bjellas lyd til mat, på lik linje som å se en pølse eller lukte mat, og dermed vil den begynne å sikle......?

 

Bjella har blitt en betinget stimulus til maten som er en ubetinget stimulus til siklingen som er en ubetinget respons(betinget respons når det er bjella som utløser den). Eller er jeg på viddene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Krutsi skrev:

Men nå er det vel ikke sånn at hunden hører bjella, tenker mat og så begynner å sikle..Men heller det at bjella har blitt en erstatning for en sansepåvirkning, som feks syn eller lukt, og dermed vil hjernen koble bjellas lyd til mat, på lik linje som å se en pølse eller lukte mat, og dermed vil den begynne å sikle......?

 

 Hunden hører bjella, tenker mat og begynner å sikle. Det må jo en hjerne aktivitet til for å utløse at hunden starter å sikle. Innlæring av stimuli. Men for at det skal kalles en klassisk betinging må tenking bort som ledd i kjeden og erstattes av en refleks eller følelse. Men det jeg mener er at  i følge utsagnene jeg siterte over her virker det som om noen mener at når klassisk betinging er innlært er den permanent og kan ikke endres. Det er der jeg ikke er enig. Om stimuliet får en annen konsekvens vil det skje en endring i læringen er min påstand

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fant svaret jeg lette etter :)

"ekstinksjon (utslokking) – når BS fortsettes å presenteres uten å følges av US vil BR opphøre å eksistere. Dette betyr at det som er lært gjennom klassisk betinging også kan avlæres. Dette skjer når hunden hører bjellen gjentatte ganger uten at hunden får mat. Da forsvinner assosiasjonen"

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Kennel XO said:

Jeg leser så mye forskjellige når det kommer til klassisk betinging også av folk som er ansett som dyktige innen læringsteori. Det er noen påstander om klassisk betinging jeg ikke får til å stemme og håper noen kan bekrefte/ avkrefte om jeg tenker riktig. For at det skal kunne kalles klassisk betinging må det involvere å koble sammen et stimuli med reflekser eller følelser. Som i Pavlovs hunder hvor hunden koblet sammen lyd med mat som ført til sikling, det skjer en altså en læring. Men så leser jeg påstander som dette:

"Ved klassisk betinging er konsekvensen av refleksen uten betydning for om refleksen gjentas neste gang. Refleksen vil alltid utløses uansett hva den fører til (påvirkes ikke av straff eller belønning)."

"Klassisk betinging handler om reflekser. Disse refleksene utløses og kan ikke styres av individet. Refleksene er like for alle innen samme art, og kan ikke forandres. De påvirkes ikke av konsekvensene adferden får."

"Klassisk betinging handler om reflekser. Disse refleksene utløses og kan ikke styres av individet. Refleksene er like for alle innen samme art, og kan ikke forandres. De påvirkes ikke av konsekvensene adferden får."

"Her har vi en veldig god test på om det er snakk om klassisk eller operant betinging. En klassisk betinget adferd vil utløses til tross for konsekvensene adferden har. En operant betinget adferd vil endres av konsekvensene adferden har"

Slik jeg leser dette kan ikke en adferd som er klassisk betinget avlæres. Men om vi tar Pavlov sine hunder og tenker oss til at man ringer i bjella og det slutter å medføre mat vil jeg tro at siklingen til slutt vil opphøre og refleksen vil avlæres. Eller om man endrer hva som skjer etter at bjella ringer, at det i stede for mat vil føre til et ubehag - da vil jeg tro at assosiasjonene vil endre seg og i stede for sikling vil man få andre reflekser i påvente av ubehag?

Her blandes biologiske reflekser med begrepet betinget refleks. En biologisk refleks vil ikke kunne avlæres (men den kan svekkes eller falle bort ved skade eller sykdom). En biologisk refleks vil heller ikke påvirkes av konsekvensene den utløser. Om du slår foten din når knerefleksen utløses, så vil likevel ikke knerefleksen falle bort. En betinget respons kan avlæres ved at man ikke lenger kobler betinget stimulus til ubetinget stimulus eller gir det betingede stimuli en annen respons.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som @enna sier så virker det som om det blandes litt begreper.

Klassis betinging påvirker biologiske reflekser, men etter å ha blitt klassisk betinget er de betingede reflekser. Den biologiske refleksen opphører ikke ved påvirkning av det primære stimuli, men koblingen til det betingede stimuli kan avlæres.

Kan si at jeg har en klassisk betinging som jeg har blitt innlært siden jeg var liten. Når jeg hører plinget fra tippekampresultatene på nrk sikler jeg - på den tiden pleide nemlig pizzaen å stå i ovnen og være nesten ferdig. Spiste alltid pizza mens det var barnetv på lørdager når jeg var liten. Hørte den lyden som 27 åring  - nesten 10 år siden jeg hadde flyttet hjemmefra og sikkert 15 år siden vi hadde sluttet med den tradisjonen. 

Et fint eksempel på klassisk betinging er klapping og blåsing på øyne. Hvis to stk sitter tett sammen og en klapper rytmisk i hendene og blåser den andre på øynene vil man raskt betinge klapping og blunking. Betingingen blir også veldig raskt avlært. Fin øvelse jeg har gjort med biologielever flere ganger.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser hvilken artikkel du har hentet utsagnene i startinnlegget fra. Det er egentlig en god artikkel, MEN - forfatter er ikke flink nok til å presisere at klassisk betinging ikke er det samme som en biologisk refleks, og at de handler om å koble (betinge) nye stimuli til  kjente reflekser, og at denne nye betingingen heller ikke er viljestyrt. (men kan avlæres).

 

Når hun skriver at

Disse refleksene utløses og kan ikke styres av individet. Refleksene er like for alle innen samme art, og kan ikke forandres. De påvirkes ikke av konsekvensene adferden får

er det de biologiske refleksene hun snakker om. Ikke den betingede responsen som utløser dem. Og at for å kalle en innlært adferd for klassisk betinget MÅ man ha gått vegen om koblingen til en biologisk refleks. Er det ikke koblet via en biologisk refleks er det per definisjon operant betinget adferd, og ikke klassisk betinget adferd.

Som hun også skriver (om de biologiske refleksene):

Det finnes fem forskjellige reflekstyper (1). Disse er;

1. adaptive reflekser (AR) som knerefleksen, saliveringsrefleksen (sikling) eller øyeblinkrefleksen.

2. orienteringsrefleksen (OR) som består i at man orienterer mot det som utløste refleksen, hjertefrekvensen reduseres og svetteutskillelsen i huden øker.

3. forsvarsrefleksen (DR (defense reflex)) som er forbundet med kamp- eller fluktreaksjoner og forbereder kroppen på akkurat kamp eller flukt.

4. Støkkerefleksen (startle) som du ser dersom du spretter fram og skremmer noen.

5. Faste adferdsmønstre (FAM evt FAP (fixed action patterns)) som er mer kompleks adferd hos dyr, men som likevel er bl.a. stereotype, uavhengig av erfaring og ikke kan stanses midt i forløpet. Eksempler er edderkoppens nettspinning, enders adferd når et egg faller ut av reiret og gjøkens måte å tvinge avkommet sitt over på andre.

Alle disse refleksene kjennetegnes ved at de er utløst av en stimulus og ikke "bevisst" eller viljebestemt utført av individet. Reflekser er en automatisk, ufrivillig og stereotyp respons utløst av en sensorisk stimulus (5). Du kan f.eks. ikke bestemme deg for å ikke sikle når du får mat i munnen. En refleks er rett og slett utenfor din kontroll. Har du kontroll er det ikke en refleks. Grunnen til at du ikke har kontroll er at nervesignalene fra den sensoriske stimulusen aldri når hjernen din. Signalene går bare til ryggraden eller til hjernestammen, og derfra til musklene eller organene som responderer (5).

I tillegg må man, hvis man skal kunne karakterisere noe som en refleks, vite at nesten alle individer innen en art viser samme adferd på akkurat samme stimulus. Alle hunder sikler når de får mat de liker i munnen, og alle friske mennesker sparker ut med leggen når legen slår dem på kneet.

 

Jeg syns for øvrig at artikkelen er veldig bra på å forklare forskjellen  mellom ubetingede og betingede stimuli og en diskriminativ stimulus.

http://www.canis.no/bibliotek/artikkel.php?artid=179

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner veldig godt at dette kan virke forvirrende. Det krever at du har tunga litt beint i munnen. Det er godt forklart ovenfor her hvordan klassisk betinging fungerer. Det er likevel greit å ha i mente at klassisk betinging og operant betinging henger sammen. F.eks. vil vil det at jeg klikker med klikkeren ikke bare være et operant betinget signal til hunden om at den gjorde riktig, det vil sannsynligvis også være under klassisk betinging(økt spyttproduksjon, økt adrenalin(iver, forventning) ect). Man kan også endre den klassisk betinga responsen gjennom operant betinging. Klassisk eksempel er hund som er redd hund. Først vil den klassisk betinga responsen være type økt hjertebank, flight/fight/freeze respons eller lignende. Gjennom motbetinging(operant læring) kan vi lære hunden å reagere annerledes. Når man parer "se annen hund" med "godbit, lek *noe positivt for hunden* så vil(satt på spissen) hundens følelser og reflekser endres. Som man sier "Pavlov sitter alltid på skulderen din". Likevel må ikke dette rotes sammen med at hunden bjeffer når den er redd f.eks. Bjeffing er en operant betinget atferd, ikke en klassisk betinging. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 1.12.2016 at 3:36 PM, Sprettballen said:

Jeg skjønner veldig godt at dette kan virke forvirrende. Det krever at du har tunga litt beint i munnen. Det er godt forklart ovenfor her hvordan klassisk betinging fungerer. Det er likevel greit å ha i mente at klassisk betinging og operant betinging henger sammen. F.eks. vil vil det at jeg klikker med klikkeren ikke bare være et operant betinget signal til hunden om at den gjorde riktig, det vil sannsynligvis også være under klassisk betinging(økt spyttproduksjon, økt adrenalin(iver, forventning) ect). Man kan også endre den klassisk betinga responsen gjennom operant betinging. Klassisk eksempel er hund som er redd hund. Først vil den klassisk betinga responsen være type økt hjertebank, flight/fight/freeze respons eller lignende. Gjennom motbetinging(operant læring) kan vi lære hunden å reagere annerledes. Når man parer "se annen hund" med "godbit, lek *noe positivt for hunden* så vil(satt på spissen) hundens følelser og reflekser endres. Som man sier "Pavlov sitter alltid på skulderen din". Likevel må ikke dette rotes sammen med at hunden bjeffer når den er redd f.eks. Bjeffing er en operant betinget atferd, ikke en klassisk betinging. 

Uthevet. Feil bruk av begreper. Reflekser endres ikke. Det ligger i definisjonen av refleks. Som jeg har forklart over. Det er en biologisk medfødt genetisk autonom egenskap. Og kan overhodte ikke endres. Annet enn ved sykdom/skade.
I motsetning til BETINGET RESPONS. Som kan endres ved at man enten kobler den til en annen refleks, eller lar være å koble den overhodet. (Fader den ut).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, enna skrev:

Uthevet. Feil bruk av begreper. Reflekser endres ikke. Det ligger i definisjonen av refleks. Som jeg har forklart over. Det er en biologisk medfødt genetisk autonom egenskap. Og kan overhodte ikke endres. Annet enn ved sykdom/skade.
I motsetning til BETINGET RESPONS. Som kan endres ved at man enten kobler den til en annen refleks, eller lar være å koble den overhodet. (Fader den ut).

Beklager, gikk litt fort i svingene. Enig i det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...