Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

På tirsdag måtte vi dessverre avlive vår eldste hund pga sykdom. Vi sitter nå igjen med avkommet til han som ble avlivet, og han vil ikke ha mat. Sist han spiste var på mandagskvelden, og dette var det siste måltidet til eldstemann. Da vi hadde to hunder ga vi mat til bestemte tidspunkt, men siden minstemann ikke er noe matvrak så har jeg latt maten stå fremme så han får spise når han vil. Han har aldri vært spesielt opptatt av mat, og har vel ofte spist fordi han ikke vil at eldstemann skal ta maten.

Jeg tenker hele tiden at en hund ikke sulter foran en full matskål, og gir han derfor ikke noe annet. Han er ikke syltynn, og det er bare en måned siden han var inn på helsesjekk samt fjerning av tannstein, så vi vet at han ikke er syk. Hva tenker dere? Kan dette være en sorgreaksjon? Han var veldig avhengig av pappaen sin, og har blitt veldig klengete på oss etter han ble alene. Han har masse energi og virker ikke innadvent. 

Skrevet

Tja du har da endret foringsrutinene samtidig. Kan være en så enkel grunn. Han får ikke behov for å spise for du ahr tatt bort all konkuranse om matfatet siden maten står der hele tiden

Skrevet

Jeg husker at jeg testet selvfôring på mine (den gang jeg hadde "bare" to stykker) over en lengre periode, og det jeg fant ut var at de spiste mye mindre enn når de fikk mat til fastsatte tider (og med konkurranse av andre). De tok noen knotter her og der, småspiste litt når de følte for det og ikke noe behov for "hets-spising" som de gjorde ellers. Jeg merket nesten aldri at de noen gang spiste - men de holdt seg i fin form og gikk ikke nevneverdig verken opp eller ned i vekt likeel.

Med din så er det nok en liten overgangsperiode nå hvor han spiser litt dårlig fordi han har mistet en i flokken sin, men det går nok over får vi håpe. Det forklarer nok "klengingen" også, men jeg tror ikke at hunder egentlig føler sorg (som vi legger i ordet), men en viss form for savn føler de nok når noen i familien ikke er der lenger har de jo ofte. Det hører man jo ofte om når eierne f.eks. skiller lag, ungene i familien flytter hjemmefra, osv.
Men sånt går over etter hvert, såklart.

:-)
Susanne

 

 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...