Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan la hund nr1 møte hund nr2 for første gang?


Bordercollie
 Share

Recommended Posts

Hei! :) Vi skal hente en ny hund til helgen, men jeg er usikker på hva som er best fremgangsmåte når det gjelder å la vår nåværende hund Whiskey møte den nye..
Planen er egentlig å la Whiskey være hos mine foreldre første natten, så vår nye hund kan bli kjent i huset uten Whiskey der, åsså la dem møtes dagen etter. 
Tenker da å gå laaange turer med begge før dem møtes så dem er slitne for å så gå en tur med dem sammen i bånd uten att dem møtes før jeg da vill slippe dem løs på ett sikkert området. Er det en god måte å la dem møtes på? :o 
 
Begge er han hunder! WHiskey er 4 imens den andre er 6mndish.

Tar imot råd med STOR takk da jeg vill  att dette skal gå bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! :) Vi skal hente en ny hund til helgen, men jeg er usikker på hva som er best fremgangsmåte når det gjelder å la vår nåværende hund Whiskey møte den nye..
Planen er egentlig å la Whiskey være hos mine foreldre første natten, så vår nye hund kan bli kjent i huset uten Whiskey der, åsså la dem møtes dagen etter. 
Tenker da å gå laaange turer med begge før dem møtes så dem er slitne for å så gå en tur med dem sammen i bånd uten att dem møtes før jeg da vill slippe dem løs på ett sikkert området. Er det en god måte å la dem møtes på? :o 
 
Begge er han hunder! WHiskey er 4år imens den andre er 6måneder .

Tar imot råd med STOR takk da jeg vill  att dette skal gå bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er hunden din med unge jyplinger da? Det har jo veldig mye å si for hvordan du bør gå fram. 

Jeg ville tatt de begge med på båndtur, en i hver hånd, uten at de får hilse på hverandre. Så må du nesten se an hvordan det går før du vurderer neste steg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer helt annpå, noen ganger så bryr han seg ikke og andre ganger så er han like jypling selv.. Så det er ikke så lett å si, men jeg vill tro att om han har fått en god tur så kommer han ikke til å bry seg så mye (håper jeg) :) 

Er mest bekymret for hvordan jeg skal gjøre det hjemme og hvordan skal jeg presentere hjemme for dem når Whiskey er vant med å ha det alene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lager ikke noe big deal ut av sånt. Jeg pleier som regel å ha de med på tur sammen først, gjerne med en medhjelper som kan holde en av hundene, slippe de løse sammen på et egnet sted og så ta de med inn sammen etterpå. 

Sist jeg henta liten valp så tok jeg bare med meg valpen inn i leiligheten og lot den voksne hilse på mens jeg hadde valpen på fanget. Null stress. Det ble ikke noe møte ute og sånt mellom de fordi både jeg og valp var slitne etter en lang reise, men det gikk helt fint.

Har ikke nåværende eller kommende hund noe særlig spesielle issus med andre hunder, så bør det gå veldig fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer til å få lillesøster til å tulle litt ute med hund nr 1 mens nr 2 får sniffe litt rundt, også får dem møtes ute, på nøytral grunn. For så å gå inn sammen[emoji4] tenker at det ikke er noe som må gjøres så mye utav, viktigere å ikke glemme hund nr 1 i valpestyret [emoji4]

Er mine tanker da hvertfall..

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på det samme selv. Jeg har en hannhund som kan være en skikkelig dritt mot fremmede hunder, så er veldig spent på hva han kommer til å si til en tispevalp på 8 uker... Heldigvis er det lenge til.

Men hittil er tankene mine at de får møtes ute på nøytral grunn, og tusle litt sammen uten å hilse først. Deretter hilse under nøye overvåkning. Når den lille først er godtatt, vil jeg tro det går greit å ta henne med inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tok med valpen inn i huset jeg, og lot dem hilse inne. Lagde ikke noen big deal ut av det, fikk rimelig greit formidlet til den eldste hunden at det var sånn det skulle være, for jeg hadde bestemt det.

Funka fjell det, men så er den eldste hunden veldig omgjengelig også, da (den yngste også).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det viktigste poenget her er jo hvordan den "gamle" hunden er, dvs. den som faktisk BOR der. Hvis den er hyggelig med andre hunder, omgjengelig og trivelig, vant til andre hunder som kommer på besøk, etc - så er det såklart bare å ta med valpen hjem/inn og sette den fra seg på gulvet og la dem hilse...

Det jeg gjør:- "plupp" ny valp midt på gulvet også ber jeg de andre hundene gå vekk (evt. lar noen av dem gå ut i hagen og herje for seg selv). Så lar jeg den nye hunden få være litt i fred til den får snust litt rundt og gjort seg kjent med sitt nye hjem. Etter det slipper jeg inn èn etter èn (så den lille nye ikke føler seg fullstendig anfalt), eller lar valpen/den nye få gå ut til de andre hvis den ønsker det.

MEN, mine er vant til andre hunder som kommer og går i "flokken" og tar imot gjestehunder som sine beste venner. Litt mere "kaksete" hunder ville jeg tatt med på en god og lang tur sammen, så de blir kjent på nøytralt sted, går sammen i en god stund, så kommer de hjem sammen og såfremt de ikke har skjedd noe dramatisk mellom dem på turen, så er det ganske sikkert greit å la de komme inn hjemme sammen. Men jeg ville passet på at ikke "gamle-hunden" har leker og/eller ben som de kan begynne å "krangle" om (fjern alt slikt de kan begynne å vakte på,

:-)
Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har introdusert to voksne tisper og gjorde nå litt styr av det ettersom det for meg var helt nødvendig at de gikk overens. Noen synes og syntes kanskje det var litt overdrevent, men jeg føler at resultatet jeg fikk ene og alene handler om den tilvenningen jeg gjorde på forhånd.

Begge tispene gikk i bånd noen turer, før vi lot "gamla" flytte inn. Vi delte av leiligheten med grind til å begynne med. De fikk ikke være noe sammen inne før yngste hunden sluttet å stresse og mare, men vi gikk tur to ganger om dagen (lengre turer) hvor de fikk være løse sammen ute ettersom yngste tispa ute er en helt annen hund. Ettervært så fikk hundene være i samme rom løse, men under kommando for det meste. De fikk gradvis lov å utfolde seg mer ettersom de ble bedre kjent og var mer trygg på den andre. Etter tre uker kunne de gå fritt rundt i huset uten at noen fulgte noe særlig med. Etter tre måneder så kunne de være alene hjemme løs. Nå et år senere er de perlevenner og fungerer helt ypperlig sammen.

Vi var også nøye med å ha alt av leker, bein, mat og ressurser fraskilt, dette gjelder også kos for hunder som er veldig eierkjære. Det kan være greit å huske på dette når du tar inn en hund til at du ikke bare lar den andre komme inn i en situasjon hvor du og den gamle hunden sitter å koser dere eller omvendt.

Nå når hundene kjenner hverandre og har fått mange positive opplevelser med hverandre så kan de ligge å tygge bein sammen, ha maten i samme rom (men godt fraskilt) de kan også leke med leker av litt lavere verdi og koser gjerne med både oss og andre mennesker som de har høye forventinger til samtidig. De tåler at de bøller på hverandre og knuffer. De får lov å fikse litt mer ting selv, men de foretrekker å komme til oss om en er litt plagsom eller har "gjort" noe.

Vil også presisere at det tok nok så lang tid med mine fordi den yngste tispa har hatt en del problemer i forhold til stress og avreagering. Hun bruker lang tid på å bli vant til nye situasjoner, men hun har den fordelen at hun ikke er hverken sint eller redd av seg. Bare veldig stresset og pga stress gjør hun dumme ting.


Det kan kanskje virke veldig strengt og militær aktig, men jeg synes at det er slik en skaper trygghet i nye relasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har hundene møttes og det gikk kjempe bra ute, men inne så kunne det gått bedre... 

Hunden min Whiskey syntes det var helt OK att det kom en ny tass inn i huste, men han nye lager trøbbel.. Han flekker tenner, knurrer og glefser etter Whiskey, spesielt om han nye ligger i soffan og Whiskey går forbi, han nye flyr også rundt meg konstant og prøver å sende Whiskey vekk.. Dette endte med ett skiiiiikelig basketak i gangen,heldigvis ble det ikke noen skade, men nå tørr jeg jo ikke ha dem sammen utenom ute... WHAT TO DO!? :o 
Hu jeg henta han nye fra sa att dette aldri hadde skjedd før.. men så har han heller aldri vært med en så stor hund som Whiskey.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...