Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan la hund nr1 møte hund nr2 for første gang?


Bordercollie
 Share

Recommended Posts

Hei! :) Vi skal hente en ny hund til helgen, men jeg er usikker på hva som er best fremgangsmåte når det gjelder å la vår nåværende hund Whiskey møte den nye..
Planen er egentlig å la Whiskey være hos mine foreldre første natten, så vår nye hund kan bli kjent i huset uten Whiskey der, åsså la dem møtes dagen etter. 
Tenker da å gå laaange turer med begge før dem møtes så dem er slitne for å så gå en tur med dem sammen i bånd uten att dem møtes før jeg da vill slippe dem løs på ett sikkert området. Er det en god måte å la dem møtes på? :o 
 
Begge er han hunder! WHiskey er 4 imens den andre er 6mndish.

Tar imot råd med STOR takk da jeg vill  att dette skal gå bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! :) Vi skal hente en ny hund til helgen, men jeg er usikker på hva som er best fremgangsmåte når det gjelder å la vår nåværende hund Whiskey møte den nye..
Planen er egentlig å la Whiskey være hos mine foreldre første natten, så vår nye hund kan bli kjent i huset uten Whiskey der, åsså la dem møtes dagen etter. 
Tenker da å gå laaange turer med begge før dem møtes så dem er slitne for å så gå en tur med dem sammen i bånd uten att dem møtes før jeg da vill slippe dem løs på ett sikkert området. Er det en god måte å la dem møtes på? :o 
 
Begge er han hunder! WHiskey er 4år imens den andre er 6måneder .

Tar imot råd med STOR takk da jeg vill  att dette skal gå bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er hunden din med unge jyplinger da? Det har jo veldig mye å si for hvordan du bør gå fram. 

Jeg ville tatt de begge med på båndtur, en i hver hånd, uten at de får hilse på hverandre. Så må du nesten se an hvordan det går før du vurderer neste steg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer helt annpå, noen ganger så bryr han seg ikke og andre ganger så er han like jypling selv.. Så det er ikke så lett å si, men jeg vill tro att om han har fått en god tur så kommer han ikke til å bry seg så mye (håper jeg) :) 

Er mest bekymret for hvordan jeg skal gjøre det hjemme og hvordan skal jeg presentere hjemme for dem når Whiskey er vant med å ha det alene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lager ikke noe big deal ut av sånt. Jeg pleier som regel å ha de med på tur sammen først, gjerne med en medhjelper som kan holde en av hundene, slippe de løse sammen på et egnet sted og så ta de med inn sammen etterpå. 

Sist jeg henta liten valp så tok jeg bare med meg valpen inn i leiligheten og lot den voksne hilse på mens jeg hadde valpen på fanget. Null stress. Det ble ikke noe møte ute og sånt mellom de fordi både jeg og valp var slitne etter en lang reise, men det gikk helt fint.

Har ikke nåværende eller kommende hund noe særlig spesielle issus med andre hunder, så bør det gå veldig fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer til å få lillesøster til å tulle litt ute med hund nr 1 mens nr 2 får sniffe litt rundt, også får dem møtes ute, på nøytral grunn. For så å gå inn sammen[emoji4] tenker at det ikke er noe som må gjøres så mye utav, viktigere å ikke glemme hund nr 1 i valpestyret [emoji4]

Er mine tanker da hvertfall..

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på det samme selv. Jeg har en hannhund som kan være en skikkelig dritt mot fremmede hunder, så er veldig spent på hva han kommer til å si til en tispevalp på 8 uker... Heldigvis er det lenge til.

Men hittil er tankene mine at de får møtes ute på nøytral grunn, og tusle litt sammen uten å hilse først. Deretter hilse under nøye overvåkning. Når den lille først er godtatt, vil jeg tro det går greit å ta henne med inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tok med valpen inn i huset jeg, og lot dem hilse inne. Lagde ikke noen big deal ut av det, fikk rimelig greit formidlet til den eldste hunden at det var sånn det skulle være, for jeg hadde bestemt det.

Funka fjell det, men så er den eldste hunden veldig omgjengelig også, da (den yngste også).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det viktigste poenget her er jo hvordan den "gamle" hunden er, dvs. den som faktisk BOR der. Hvis den er hyggelig med andre hunder, omgjengelig og trivelig, vant til andre hunder som kommer på besøk, etc - så er det såklart bare å ta med valpen hjem/inn og sette den fra seg på gulvet og la dem hilse...

Det jeg gjør:- "plupp" ny valp midt på gulvet også ber jeg de andre hundene gå vekk (evt. lar noen av dem gå ut i hagen og herje for seg selv). Så lar jeg den nye hunden få være litt i fred til den får snust litt rundt og gjort seg kjent med sitt nye hjem. Etter det slipper jeg inn èn etter èn (så den lille nye ikke føler seg fullstendig anfalt), eller lar valpen/den nye få gå ut til de andre hvis den ønsker det.

MEN, mine er vant til andre hunder som kommer og går i "flokken" og tar imot gjestehunder som sine beste venner. Litt mere "kaksete" hunder ville jeg tatt med på en god og lang tur sammen, så de blir kjent på nøytralt sted, går sammen i en god stund, så kommer de hjem sammen og såfremt de ikke har skjedd noe dramatisk mellom dem på turen, så er det ganske sikkert greit å la de komme inn hjemme sammen. Men jeg ville passet på at ikke "gamle-hunden" har leker og/eller ben som de kan begynne å "krangle" om (fjern alt slikt de kan begynne å vakte på,

:-)
Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har introdusert to voksne tisper og gjorde nå litt styr av det ettersom det for meg var helt nødvendig at de gikk overens. Noen synes og syntes kanskje det var litt overdrevent, men jeg føler at resultatet jeg fikk ene og alene handler om den tilvenningen jeg gjorde på forhånd.

Begge tispene gikk i bånd noen turer, før vi lot "gamla" flytte inn. Vi delte av leiligheten med grind til å begynne med. De fikk ikke være noe sammen inne før yngste hunden sluttet å stresse og mare, men vi gikk tur to ganger om dagen (lengre turer) hvor de fikk være løse sammen ute ettersom yngste tispa ute er en helt annen hund. Ettervært så fikk hundene være i samme rom løse, men under kommando for det meste. De fikk gradvis lov å utfolde seg mer ettersom de ble bedre kjent og var mer trygg på den andre. Etter tre uker kunne de gå fritt rundt i huset uten at noen fulgte noe særlig med. Etter tre måneder så kunne de være alene hjemme løs. Nå et år senere er de perlevenner og fungerer helt ypperlig sammen.

Vi var også nøye med å ha alt av leker, bein, mat og ressurser fraskilt, dette gjelder også kos for hunder som er veldig eierkjære. Det kan være greit å huske på dette når du tar inn en hund til at du ikke bare lar den andre komme inn i en situasjon hvor du og den gamle hunden sitter å koser dere eller omvendt.

Nå når hundene kjenner hverandre og har fått mange positive opplevelser med hverandre så kan de ligge å tygge bein sammen, ha maten i samme rom (men godt fraskilt) de kan også leke med leker av litt lavere verdi og koser gjerne med både oss og andre mennesker som de har høye forventinger til samtidig. De tåler at de bøller på hverandre og knuffer. De får lov å fikse litt mer ting selv, men de foretrekker å komme til oss om en er litt plagsom eller har "gjort" noe.

Vil også presisere at det tok nok så lang tid med mine fordi den yngste tispa har hatt en del problemer i forhold til stress og avreagering. Hun bruker lang tid på å bli vant til nye situasjoner, men hun har den fordelen at hun ikke er hverken sint eller redd av seg. Bare veldig stresset og pga stress gjør hun dumme ting.


Det kan kanskje virke veldig strengt og militær aktig, men jeg synes at det er slik en skaper trygghet i nye relasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har hundene møttes og det gikk kjempe bra ute, men inne så kunne det gått bedre... 

Hunden min Whiskey syntes det var helt OK att det kom en ny tass inn i huste, men han nye lager trøbbel.. Han flekker tenner, knurrer og glefser etter Whiskey, spesielt om han nye ligger i soffan og Whiskey går forbi, han nye flyr også rundt meg konstant og prøver å sende Whiskey vekk.. Dette endte med ett skiiiiikelig basketak i gangen,heldigvis ble det ikke noen skade, men nå tørr jeg jo ikke ha dem sammen utenom ute... WHAT TO DO!? :o 
Hu jeg henta han nye fra sa att dette aldri hadde skjedd før.. men så har han heller aldri vært med en så stor hund som Whiskey.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...