Gå til innhold
Hundesonen.no

Tisser inne


marim
 Share

Recommended Posts

Hei!

Altså, jeg blir gaaaal her ? Papillonen min markerer stadig vekk inne. Går sjeldent en dag uten at det skjer. Han har nå ikke tilgang til hele huset, bare stua der vi ser han. Og da har det for det meste gått bra. Men nå i sta når jeg snudde ryggen til i fem minutter hadde han tissa i sofaen. Og best av alt, så har vi en sofa det ikke går ann å ta av å vaske trekket på..

Hva skal jeg gjøre? Må være noe man kan gjøre for å få vekk den dumme uvanen? ? Hender seg av og til vi er ute å går tur i flere timer og det første som skjer når vi kommer inn er at han markerer om vi ikke følger med han.... Vi prøver såklart å følge med han til en hver tid, men ikke alltid det lar seg gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er jo en mulighet... Kjenner jeg mildt sagt begynner å bli frustrert nå. Og han gjør det jo bare her hjemme. Var til bestemor fra torsdag til søndag denne helgen da vi var bortreist, og der tisset han ikke en eneste gang. Jeg skjønner liksom ikke hvorfor han gjør det her hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tatt han på fersken et par ganger, når jeg da sier nei så blir han så sint. hehe

Vi har hatt han et år, og han har helt siden da hatt perioder hvor han markerer, men nå har det vart over så lang tid at jeg føler det ikke kommer til å gå over. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville satt på han bellyband. Nå har han vel gjort det så mange ganger at det nesten ikke går an å få bort alle spor heller vil jeg regne med, da går han vel etter lukta og markerer igjen selv om det tilsynelatende er vaska opp. Jeg hadde også en papillon som var fæl på å tisse inne. Fryktaggressiv hund, han nytta det heller ikke å kjefte på, da beit han. Fikk aldri av han den tissinga.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Sprettballen skrev:

Ville satt på han bellyband. Nå har han vel gjort det så mange ganger at det nesten ikke går an å få bort alle spor heller vil jeg regne med, da går han vel etter lukta og markerer igjen selv om det tilsynelatende er vaska opp. Jeg hadde også en papillon som var fæl på å tisse inne. Fryktaggressiv hund, han nytta det heller ikke å kjefte på, da beit han. Fikk aldri av han den tissinga.

Sånn det er her også, han blir så sint når han får kjeft begynner å knurre og glede for å beskytte seg selv regner jeg med. Så kjefter så og si aldri, ved mindre jeg ser han tisse inne da, det må jo bare få en form for konsekvens for ay han forhåpentligvis ska skjønne det til slutt.

Føler bellyband bare bor å utsette problemet på en måte, men er vel verdt å prøve, kanskje han da gir seg med det etterhvert. 

Har også tenkt på å snakke med vetrinær om kastrering også, siden det er mer enn bare tissinga, han er konstant stressa og urolig, så tenker at jeg faktisk må gjøre noe snart for at han skal klare å slappe av mer og få det bedre med seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har skrevet her inne flere ganger tidligere ang min papillon og skvetting inne. Har fått mange gode råd og tror jeg har prøvd det meste, bortsett fra å kvitte meg m bikkja, da. Men ingenting har hjulpet. Han har så mange steder i huset han har skvettet på og ene veggen på kjøkkeninnredningen er ødelagt p.g.a tiss og fuktighet etter fortvilet vasking. Dette er da også et rom det ikke går å stenge ham ute fra. Han har også ødelagt en skriver som står på en lav hylle.

Jeg sliter også med å få tatt ham på fersken. Og om jeg skulle gjøre det, går han helt i svart om jeg prøver å fysisk ta i ham mens jeg er streng. Da er det fullt angrep på oss. Det virker som om din også reagerer med å gå i forsvar v fysisk, litt sint korrigering. Nå snakker jeg ikke om å være slem mot hunden, kun det å prøve å ta tak i ham for å fortelle m store bokstaver hva jeg mener om sånt. 

Så jeg vokter ham som en hauk og har utviklet falkeblikk langs alt av lister og møbler. Utrolig slitsomt og jeg slapper aldri av. 

Her virker det litt til å gå i perioder. Han kan holde opp en lang periode, for så plutselig å skvette ned de gamle stedene igjen. Sinnsykt frustrerende. 

Har dessverre ingen gode råd til deg annet enn å prøve å avgrense og å fotfølge ham. Det er så utrolig frustrerende å ha det sånn og jeg føler med deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bellyband er nok ikke uten 'bivirkninger'. Det er veldig viktig at du i så tilfelle skifter innlegget OFTE! I motsatt fall vil hunden gå med uringjennomtrekt innlegg , rett mot urinrørsåpningen. Rent bortsett fra at det helt sikkert er ubehagelig, så er nok faren for infeksjon og sårhet tilstede. 

Jeg forstår godt at du er fortvilet over situasjonen. Det er så godt som umulig og følge med en hund non-stop og slitsomt for begge parter også. Det er dessverre ikke ukjent at en del raser( deriblandt papillon) er ivrige 'markører' innendørs. Det snakkes gjerne ikke høyt om slikt i rasekretser, hvalpekjøperne oppdager det etterhvert.. 

Det sier seg selv at hunder som markerer mye  og ofte innendørs, gjerne får en begrenset livskvalitet som resultat. De ender gjerne opp i bur tilslutt :|

Dette burde absolutt være noe man la vekt på i avlen, for forskjeller finns absolutt. Men siden mange oppdrettere av småhunder har de stablet i høyden, så er det vel ikke så farlig..?

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 14.11.2016 at 9:16 PM, SAGA skrev:

Jeg har skrevet her inne flere ganger tidligere ang min papillon og skvetting inne. Har fått mange gode råd og tror jeg har prøvd det meste, bortsett fra å kvitte meg m bikkja, da. Men ingenting har hjulpet. Han har så mange steder i huset han har skvettet på og ene veggen på kjøkkeninnredningen er ødelagt p.g.a tiss og fuktighet etter fortvilet vasking. Dette er da også et rom det ikke går å stenge ham ute fra. Han har også ødelagt en skriver som står på en lav hylle.

Jeg sliter også med å få tatt ham på fersken. Og om jeg skulle gjøre det, går han helt i svart om jeg prøver å fysisk ta i ham mens jeg er streng. Da er det fullt angrep på oss. Det virker som om din også reagerer med å gå i forsvar v fysisk, litt sint korrigering. Nå snakker jeg ikke om å være slem mot hunden, kun det å prøve å ta tak i ham for å fortelle m store bokstaver hva jeg mener om sånt. 

Så jeg vokter ham som en hauk og har utviklet falkeblikk langs alt av lister og møbler. Utrolig slitsomt og jeg slapper aldri av. 

Her virker det litt til å gå i perioder. Han kan holde opp en lang periode, for så plutselig å skvette ned de gamle stedene igjen. Sinnsykt frustrerende. 

Har dessverre ingen gode råd til deg annet enn å prøve å avgrense og å fotfølge ham. Det er så utrolig frustrerende å ha det sånn og jeg føler med deg.

Ja de høres ganske like ut sånm faktisk. Er ikke så ille her at ting blir ødelagt da,  så hyppig er det ikke. Her om dagen tisset han inne 4 ganger, i går bare 1, og i dag løftet han foten og tissa I MENS jeg satt å så på han :shocked: Jeg skrek egentlig for full hals nei og fikk han til å gå ut på terassen. Der måtte han stå noen minutter. 

Vi var hos dyrlegen i går og tok vaksine, da tok jeg opp de problemene vi har med sinne, stress og markering samtidig. Hun rådet oss til å prøve kjemisk kastrering, for å se om det hjelper. Vi skal nå dit neste tirsdag og sette inn en hormon chip, så får vi se om det hjelper. 

Jeg gruer meg også litt, for syns det er en litt "fæl" ting å gjøre, men om det hjelper så er det jo absolutt det beste for både meg og ikke minst bikja om han begynner å slappe av mer. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 15.11.2016 at 9:06 AM, QUEST skrev:

Bellyband er nok ikke uten 'bivirkninger'. Det er veldig viktig at du i så tilfelle skifter innlegget OFTE! I motsatt fall vil hunden gå med uringjennomtrekt innlegg , rett mot urinrørsåpningen. Rent bortsett fra at det helt sikkert er ubehagelig, så er nok faren for infeksjon og sårhet tilstede. 

Jeg forstår godt at du er fortvilet over situasjonen. Det er så godt som umulig og følge med en hund non-stop og slitsomt for begge parter også. Det er dessverre ikke ukjent at en del raser( deriblandt papillon) er ivrige 'markører' innendørs. Det snakkes gjerne ikke høyt om slikt i rasekretser, hvalpekjøperne oppdager det etterhvert.. 

Det sier seg selv at hunder som markerer mye  og ofte innendørs, gjerne får en begrenset livskvalitet som resultat. De ender gjerne opp i bur tilslutt :|

Dette burde absolutt være noe man la vekt på i avlen, for forskjeller finns absolutt. Men siden mange oppdrettere av småhunder har de stablet i høyden, så er det vel ikke så farlig..?

Man blir fortvilet, men må jo bare gjøre det meste ut av det. Etter som jeg har skjønt har ikke min hatt dette problemet før han ble omplassert da eieren hans gikk bort. Han var da i to andre hjem i mellomtiden før han kom til meg for et år siden. Så det kan jo kanskje ha noe med omplasseringen at han markerer. 

Han markerer i sofaen, ved buret sitt og ved plassen sin i stua. Føler han har et behov for å markere det han mener han eier da på en måte. Samme hvis det kommer nye ting inn i huset, som for eksempel en pose fra matbutikken. Glemmer jeg meg og setter den på gulvet kan jeg nesten garantere at han markerer på den. 

I går vaska jeg hele gulvet, i kriker og kroker og i flere omganger, så får håpe det hjelper litt. 

Kommer nok ikke til å bruke bellyband. Tror nesten det har flere ulemper enn det har fordeler, og at det bare blir en enkel og midlertidig løsning som utsetter problemet bare. 

Skal som sagt prøve kjemisk kastrering, så jeg håper så inderlig det har en effekt, og at i allefall noe av problemet fosvinner.

Siden det er ganske utbedt burde de faktisk tenke på det like mye som andre ting ved avl, nå kan ikke jeg så mye om det, men det har vel sikkert noe å si like mye som agresivitet osv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, marim skrev:

Ja de høres ganske like ut sånm faktisk. Er ikke så ille her at ting blir ødelagt da,  så hyppig er det ikke. Her om dagen tisset han inne 4 ganger, i går bare 1, og i dag løftet han foten og tissa I MENS jeg satt å så på han :shocked: Jeg skrek egentlig for full hals nei og fikk han til å gå ut på terassen. Der måtte han stå noen minutter. 

Vi var hos dyrlegen i går og tok vaksine, da tok jeg opp de problemene vi har med sinne, stress og markering samtidig. Hun rådet oss til å prøve kjemisk kastrering, for å se om det hjelper. Vi skal nå dit neste tirsdag og sette inn en hormon chip, så får vi se om det hjelper. 

Jeg gruer meg også litt, for syns det er en litt "fæl" ting å gjøre, men om det hjelper så er det jo absolutt det beste for både meg og ikke minst bikja om han begynner å slappe av mer. ?

Kjemisk kastrering går jo over igjen, så det er jo ikke så dumt å prøve. 

Min er også som ei kruttønne innimellom. Han er nok en forsiktig herremann innerst inne, men det slår ut i tøff i trynet mot andre hunder og lite toleranse for håndtering av oss. Han har vært slik fra dag 1. Tåler dårlig å bli tatt i. Har sjekket og røntget ham uten å finne noe. Om du tråkker på et halehår har du en snerrende dott rundt anklene. Innmari hyggelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, SAGA skrev:

Kjemisk kastrering går jo over igjen, så det er jo ikke så dumt å prøve. 

Min er også som ei kruttønne innimellom. Han er nok en forsiktig herremann innerst inne, men det slår ut i tøff i trynet mot andre hunder og lite toleranse for håndtering av oss. Han har vært slik fra dag 1. Tåler dårlig å bli tatt i. Har sjekket og røntget ham uten å finne noe. Om du tråkker på et halehår har du en snerrende dott rundt anklene. Innmari hyggelig.

Haha, akkurat likt her. ? Vi ble jo ikke opplyst om det her når vi overtok han, så jeg ble jo livredd hunden i starten. Har nå klart å komme over det å bli redd, men er ikke koselig når han blir sint altså. Skikkelig stygg blir han. Men han lever på sjarmen da, veldig snill og grei til vanlig, så lenge han slipper å få kjeft. ? 

Veldig tøff utpå, men når det kommer til stykke er han egentlig en skikkelig pyse har jeg merka. ? 

Og om jeg sparker litt borti han eller noe ved et uhell, ja da er det helvette løs, da blir han ikke blid ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Wednesday, November 16, 2016 at 0:21 PM, marim skrev:

Haha, akkurat likt her. ? Vi ble jo ikke opplyst om det her når vi overtok han, så jeg ble jo livredd hunden i starten. Har nå klart å komme over det å bli redd, men er ikke koselig når han blir sint altså. Skikkelig stygg blir han. Men han lever på sjarmen da, veldig snill og grei til vanlig, så lenge han slipper å få kjeft. ? 

Veldig tøff utpå, men når det kommer til stykke er han egentlig en skikkelig pyse har jeg merka. ? 

Og om jeg sparker litt borti han eller noe ved et uhell, ja da er det helvette løs, da blir han ikke blid ?

Dette er jo som å høre om min. Jeg er heller ikke redd, men jeg skvetter like fordømt hver gang han blir "sint", for det komme jo stort sett veldig overraskende. Og da blir det litt adrenalin med i bilde et øyeblikk.  Og det merker han helt sikkert. Han kan gå fra å logre til å gnafse ankler på et nanosekund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, SAGA skrev:

Dette er jo som å høre om min. Jeg er heller ikke redd, men jeg skvetter like fordømt hver gang han blir "sint", for det komme jo stort sett veldig overraskende. Og da blir det litt adrenalin med i bilde et øyeblikk.  Og det merker han helt sikkert. Han kan gå fra å logre til å gnafse ankler på et nanosekund.

Haha, huff. Ikke greit. Vår har heldigvis aldr blitt sint på noen andre enn oss hjemme da, så da går det enda ann når han ikke tar alle han ser. 

Nettopp hatt en episode her, kom akkurat inn fra kveldsturen og han måtte dusjes når vi kom igjen. I det jeg går ut av badet ser jeg han tisse.. Jeg blir sint og han enda sintere, ikke greit det der. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Thursday, November 17, 2016 at 11:23 PM, marim skrev:

Haha, huff. Ikke greit. Vår har heldigvis aldr blitt sint på noen andre enn oss hjemme da, så da går det enda ann når han ikke tar alle han ser. 

Nettopp hatt en episode her, kom akkurat inn fra kveldsturen og han måtte dusjes når vi kom igjen. I det jeg går ut av badet ser jeg han tisse.. Jeg blir sint og han enda sintere, ikke greit det der. :D

Nei, det er ikke moro.  Min tisser stort sett ikke hvis jeg er i nærheten. Nettopp derfor lever jeg i en stresset hverdag hvor jeg prøver å ha ham under oppsikt hele tiden. Syns det er ille å måtte avgrense ham, så har øyne i nakken og antenner ute hele tiden. Det funker ganske greit, så skvetting skjer nesten alltid når jeg ikke er "på vakt". Syns dette og at han er så usosial, smånervøs og lett gjør utfall mot oss og andre hvis det er noe han misliker,  er et slitsomt hundehold. Men vi har tatt på oss et liv og han skal ha det godt og det har han absolutt. Men optimalt er det ikke. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 19.11.2016 at 7:23 PM, SAGA skrev:

Nei, det er ikke moro.  Min tisser stort sett ikke hvis jeg er i nærheten. Nettopp derfor lever jeg i en stresset hverdag hvor jeg prøver å ha ham under oppsikt hele tiden. Syns det er ille å måtte avgrense ham, så har øyne i nakken og antenner ute hele tiden. Det funker ganske greit, så skvetting skjer nesten alltid når jeg ikke er "på vakt". Syns dette og at han er så usosial, smånervøs og lett gjør utfall mot oss og andre hvis det er noe han misliker,  er et slitsomt hundehold. Men vi har tatt på oss et liv og han skal ha det godt og det har han absolutt. Men optimalt er det ikke. 

Nei optimalt er det ikke, kan være veldig slitsomt og frustrerende til tider.. Har jo vært tider jeg har tenkt at jeg ikke kan ha han lenger, men herregud så glad og avhengig jeg er av han, så alle de negative sidene blir på en måte lagt til side. Vi har jo mer glede i hunden i hverdagen enn vi har problemer, så da går det alt i alt greit. 

Har vært til dyrlegen I dag og fått hormonchip, så nå ligger han fornærmet og sliten i sofaen. ? Så får jeg bare krysse fingrene for at det har en god effekt etterhvert. ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Tuesday, November 22, 2016 at 11:52 AM, marim skrev:

Nei optimalt er det ikke, kan være veldig slitsomt og frustrerende til tider.. Har jo vært tider jeg har tenkt at jeg ikke kan ha han lenger, men herregud så glad og avhengig jeg er av han, så alle de negative sidene blir på en måte lagt til side. Vi har jo mer glede i hunden i hverdagen enn vi har problemer, så da går det alt i alt greit. 

Har vært til dyrlegen I dag og fått hormonchip, så nå ligger han fornærmet og sliten i sofaen. ? Så får jeg bare krysse fingrene for at det har en god effekt etterhvert. ?

Mottar gjerne en oppdatering på virkning av chip. Lykke til ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
På 23.11.2016 at 0:06 PM, SAGA skrev:

Mottar gjerne en oppdatering på virkning av chip. Lykke til ?

Da er det litt over tre uker siden vi var å satt inn chip, og han har nesten slutta å tisse inne. Finner en liten flekk i ny og ned, men ikke hver dag flere ganger om dagen slik det var før, så jeg er veldig fornøyd. Han slapper også generelt mer av, har blitt mye roligere. Men han har jo disse her "raptusene" sine hvor han blir sint fortsatt da, men det er sjeldnere. 

Også har han blitt skikkelig matvrak da etter chippen. Han som gjerne gikk alt fra 2-5 dager uten å ville ha mat, spiser nå maten sin hver dag. ?

Så krysser bare fingra for at chipen får  enda mer effekt om et par uker da virkningen har tredd inn for fult ?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På ‎15‎.‎12‎.‎2016 at 10:10 PM, marim skrev:

Da er det litt over tre uker siden vi var å satt inn chip, og han har nesten slutta å tisse inne. Finner en liten flekk i ny og ned, men ikke hver dag flere ganger om dagen slik det var før, så jeg er veldig fornøyd. Han slapper også generelt mer av, har blitt mye roligere. Men han har jo disse her "raptusene" sine hvor han blir sint fortsatt da, men det er sjeldnere. 

Også har han blitt skikkelig matvrak da etter chippen. Han som gjerne gikk alt fra 2-5 dager uten å ville ha mat, spiser nå maten sin hver dag. ?

Så krysser bare fingra for at chipen får  enda mer effekt om et par uker da virkningen har tredd inn for fult ?

Takk for oppdatering. SÅ bra at det har roet seg en del. Og greit å vite at erfaringen i hvert fall ikke har vært negativ.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har konsultert Twitter/X sin AI Grok3(*) om håndtering av Edes stressproblemer. Deler fordi jeg selv aldri har blitt informert om at kronisk forhøyet kortisol kan bli et problem med vintervalp i nordlige områder. Om dette har gått meg hus forbi, så er det sikkert flere som ikke vet dette fra før.  https://x.com/i/grok/share/kn2sCPvPbS7vXho8lO9zSJbtH     *)Som Simira ved en tidligere anledning påpekte, så skal en ikke sluke alt fra en AI rått, men jeg synes Grok3 er god på kildekritikk, ekstraksjon og presentasjon av informasjonen den har vurdert som essensen fra gode kilder. Internettet er stort og inneholder mye tull. Grok3 navigerer det godt og svarer vettugt og on case. 
    • Vi har kranglet i dag. Kjøkkenbenken. "No go zone!" mener Muttern. "Su casa, mi casa!" mener Ede. Det er steile fronter og lite håp om en fredlig løsning. Hver gang Ede "gir opp" blir det hard rock emo konsert i forsøk på å påkalle PETAs oppmerksomhet. Han har ingen frykt for kniver og varme plater. Lukter det mat trenger muttern forstå at han holder på å sulte ihjel, stakkars, og det er grove brudd på dyrevelferdslover og krigsforbrytelser og hele pakka å ikke tillate ham å forsyne seg selvstendig.  At han not even once har fått annet enn løk og sitron fra den benken har ikke drept håpet hans om å en dag få melk, yoghurt, fisk, kjøtt og kylling derfra. Lot som jeg ikke så det da han knabba en hel vårløk og struttet ekstatisk til plassen sin for å fortære byttet. Ble litt lang i maska først, for han gnagde og tygde og viste ingen tegn til discomfort først. Det tok mange lange sekunder før han oppdaget at det der ikke var doggie treatos. Tenkte jeg skulle være snill og bytte den til meg med vann og tørrfor, men ikke **** om han ville gi den fra seg. Samme hvor hoggorm den der smakte, så var den en massiv triumf, et krigsutbytte, og han voktet den som den hadde større verdi enn noe annet han har vært i besittelse av tidligere. Selv oppvasksvamper — også fra kjøkkenbenken, en location hvis dramatisk hever verdien av whatever, crap consistens og såpesmak betyr ingenting, beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet — selv faktisk god mat lå lavere i kurs enn den vårløken der.  Jeg lot ham beholde den. Han tygde trassig på den mens han så på meg med DET blikket og forsøkte overbevise oss begge om at han hadde vunnet, mens han gren på nesen av den vemmelige smaken. Blikket var en blanding av påtatt triumf og disgust han ikke klarte skjule. Et dårlig skuespill.  Han kom til sansene sine, realiteten overvant stoltheten og ønsket om triumfere. Smaken av vårløken ble for mye. Ede sluttet projisere Hitler på meg og ble igjen en liten gutt som oppsøkte mamsen sin for hjelp. Han fikk nytt tilbud om vann og tørrfor og tok takknemlig i mot noe å døyve "Fysjom, pføy!" fra vårløken med.  Lærte han? Neeei.  Nye runder. Duften av stekt kylling overgikk ethvert ønske om fred. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg vekslet mellom Dr. Jekyll som roste ham med blid stemme og ga ham tørrforkuler med ujevne mellomrom og Mr. Hyde som med sinnastemme og sinnaansikt bryskt dyttet ham ned for så å umiddelbart bli Dr. Jekyll igjen. Ingen effekt. Han tror somehow at han skal få fri tilgang til den benken der om han bare prøver mange nok ganger.  Konsertene han holder mellom approachene er på et volum ment å presse meg til overgivelse vha naboklager fra nabokommunen. ..men han ga (midlertidig) opp til slutt(en av denne runden). Litt over midtveis i måltidet mitt, etter å ha holdt på i mer enn 30 min fra jeg begynte lage mat, så seg han sammen på gulvet med et tungt sukk og tidde stille. Han forventet ikke den kyllingbiten han fikk et par minutter senere, derfor fikk han en.  Senere på kvelden har han hentet vårløken igjen flere ganger og gitt den juling på sengen sin. Det handler bare om å vinne NOE fra den benken der, og han er sint på den ***** vårløken fordi det er alt han har fått tak i og den har nerver til å smake vondt: "GRRRR!"  Han er bare en liten gutt. Begge ballene er på plass, men de har ikke begynt å virke ennå. Det skal bli en bra festlig tid når jingle bellsa begynner blande seg i personligheten hans. Jeg fikk spørsmål, relatert til valget av kjønn og rase: "Du kommer ikke til å angre da?" Jeg svarte som sant er: "Selvsagt kommer jeg til å angre innimellom." Innimellom hadde det vært mer behagelig med en chihuahua tispe, no doubt.  ..men så hadde vi en nyyydelig treningsøkt hvor Ede var SÅ motivert og glad og jobbet IVRIG og med innlevelse for eneste tørrforkule. Som om lønna bare var en bonus, og ikke main reason for å gjøre det.  "Do what you love, you never have to work a day in your life!" Søteste, snilleste, nuskesnuske kosemose dansepartneren synes heelwork i alle andre posisjoner enn i LP  er KJEMPEGØY. Han viser også kreativitet ved å kombinere ting vi nylig har gjort. La uoppfordret på en "haka på target" på alle "targets" han syntes bød seg for anledningen i nesten alt jeg ba ham om hvor det lot seg gjøre, og oste en aura av: "Se på meg nå! Se så flink jeg er!"  Ble nødt til å belønne ham ekstra pga måten han la sjelen sin i det. Den haka på alt var så naivt forventningsfull og så helhjertet, jeg hadde knust hjertet hans om jeg ikke hadde gitt den positive feedbacken han håpet på for det der.  Han er så søt 🥰 .. selv når han er pøbel og rakker. 
    • Det er... råfôr uten kylling?
    • Er det noen som har prøvd den nye varianten av vom og hundemat; vom zero chicken? Ute etter erfaringer  
    • Vi har større problemer enn FVF. Skjønneste, rolige, snille og greie Ede i alle andre situasjoner går så høyt i stress når vi ankommer treningssenteret, han setter i en slags smerteskrik av rent stress.  Ikke hørt verre siden første hunden fikk panikkanfall pga aggressivt "angrep" fra annen hund. Han hadde mer legit reason til å få den typen angststress. Ede har lagd samme lyd to ganger nå, men utløsende faktor er noe så simpelt som utålmodighet ifbm en forventning om lek.  Muttern har shoppa. Magnesium og DHA/EPA legges til daglig kost, og godbiter med cannabidiol - jepp, dop - inntas i god tid før vi nærmer oss treningssenteret igjen.  Vi ble anbefalt Trikem MaxRelax, men jeg avventer pga melatonin i produktet. En kan bli irritabel av melatonin om en ikke sovner av det, derfor tror jeg det er dumt å gi det unntatt på kvelden, før lang transport eller lengre opphold i bur av andre årsaker. Resten av produktet ser bra ut til vår bruk, så får ta frem labfrakken og labbrillene og lage en egen mixtur uten melatonin til dagtid, dersom ikke det hasjplante-dopet CBD gjør susen.  Ede kan ihvertfall drite i å få lek som belønning der inne på en stund. Trenger ikke høyeste verdi godbiter heller. På cannabidiol er han antakelig fornøyd med tørre tørrforkuler til munchies, ble jeg fortalt av en venn.  Han roer seg alltid etter en stund der inne, men å gå så i taket av forventninger som han gjør på bølgetoppene er virkelig ikke bra. Trodde jeg hadde ham godt nede mot slutten av dagens "koselige" (skulle være) såkalte miljøtrening. Hadde gått så rolig og fint gjennom løypa flere ganger. Utfordret alle sine usikkerheter og på eget initiativ bare valset rett over et hinder jeg selv trodde det ville være dumt å prøve lokke utpå, pga stresset. Dette nektet han plent forrige gang. Nonchalant utpå på eget initiativ i dag.  Den lealøse plattformen var også helt kul med bare forbeina. Klar forbedring. No stress. Etter å ha blitt oppgira igjen av tunnelen, som er en klar favoritt  så tok vi det litt rolig med en nær flat balansepute som kasse å pivote rundt. Bort fra puta, og plasserte ham i en sitt. Ren rutine. Gikk noen meter. Han begynte dirre - synlig fra to meters avstand - av overivrig forventning da jeg nærmet meg tilbake, og klarte ikke holde begeistringen, men spratt opp i glede da han så hånden med godbit på tur ned, og begynte jukke av stress da han ikke fikk den fordi han hoppet opp på meg.  Det er ille. Det er virkelig ille. Derav turen innom det lyse nettets SilkRoad for å kjøpe (lovlig) dop til ham. Så voldsomt stress som det der trenger han ikke ha i kroppen mens vi trener på å senke forventningene til stedet.  Å gå ham endorfin-rolig før desensitivering på senteret kunne fungert om jeg hadde hatt kontroll på hvor hans after exercise sweet spot er. Slik vi har det nå går han i raptus om turen blir for kort før han oppfatter at den snart er over, eller han blir plutselig kaputt og trenger bæres om den blir for lang. Ingen av delene er bra før rotrening, så dop er altså løsningen muttern velger her. (Kan hende en eske cannabis-cookies til seg selv også var en stein på vektskålen i den decision making prosessen)  Ellers er Ede bare fin og rolig og snill og god, altså, selv på fulle busser og i travle gater, med og uten musikk og rare mennesker, og alskens matlukt. Han er nonchalant og tar godis overalt ellers, men stresset inne på det senteret er så ekstremt at han ved flere anledninger avviste godbiter der i dag.  Dette er målet. Stillbilde sier ikke mye, men han var avslappet, ikke sliten. Nøt livet mens vi ventet på bussen hjem etter 40 min koslig søndagskos i varmende vårsol på torg og i park. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...