Gå til innhold
Hundesonen.no

Tisser inne


marim
 Share

Recommended Posts

Hei!

Altså, jeg blir gaaaal her ? Papillonen min markerer stadig vekk inne. Går sjeldent en dag uten at det skjer. Han har nå ikke tilgang til hele huset, bare stua der vi ser han. Og da har det for det meste gått bra. Men nå i sta når jeg snudde ryggen til i fem minutter hadde han tissa i sofaen. Og best av alt, så har vi en sofa det ikke går ann å ta av å vaske trekket på..

Hva skal jeg gjøre? Må være noe man kan gjøre for å få vekk den dumme uvanen? ? Hender seg av og til vi er ute å går tur i flere timer og det første som skjer når vi kommer inn er at han markerer om vi ikke følger med han.... Vi prøver såklart å følge med han til en hver tid, men ikke alltid det lar seg gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er jo en mulighet... Kjenner jeg mildt sagt begynner å bli frustrert nå. Og han gjør det jo bare her hjemme. Var til bestemor fra torsdag til søndag denne helgen da vi var bortreist, og der tisset han ikke en eneste gang. Jeg skjønner liksom ikke hvorfor han gjør det her hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tatt han på fersken et par ganger, når jeg da sier nei så blir han så sint. hehe

Vi har hatt han et år, og han har helt siden da hatt perioder hvor han markerer, men nå har det vart over så lang tid at jeg føler det ikke kommer til å gå over. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville satt på han bellyband. Nå har han vel gjort det så mange ganger at det nesten ikke går an å få bort alle spor heller vil jeg regne med, da går han vel etter lukta og markerer igjen selv om det tilsynelatende er vaska opp. Jeg hadde også en papillon som var fæl på å tisse inne. Fryktaggressiv hund, han nytta det heller ikke å kjefte på, da beit han. Fikk aldri av han den tissinga.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Sprettballen skrev:

Ville satt på han bellyband. Nå har han vel gjort det så mange ganger at det nesten ikke går an å få bort alle spor heller vil jeg regne med, da går han vel etter lukta og markerer igjen selv om det tilsynelatende er vaska opp. Jeg hadde også en papillon som var fæl på å tisse inne. Fryktaggressiv hund, han nytta det heller ikke å kjefte på, da beit han. Fikk aldri av han den tissinga.

Sånn det er her også, han blir så sint når han får kjeft begynner å knurre og glede for å beskytte seg selv regner jeg med. Så kjefter så og si aldri, ved mindre jeg ser han tisse inne da, det må jo bare få en form for konsekvens for ay han forhåpentligvis ska skjønne det til slutt.

Føler bellyband bare bor å utsette problemet på en måte, men er vel verdt å prøve, kanskje han da gir seg med det etterhvert. 

Har også tenkt på å snakke med vetrinær om kastrering også, siden det er mer enn bare tissinga, han er konstant stressa og urolig, så tenker at jeg faktisk må gjøre noe snart for at han skal klare å slappe av mer og få det bedre med seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har skrevet her inne flere ganger tidligere ang min papillon og skvetting inne. Har fått mange gode råd og tror jeg har prøvd det meste, bortsett fra å kvitte meg m bikkja, da. Men ingenting har hjulpet. Han har så mange steder i huset han har skvettet på og ene veggen på kjøkkeninnredningen er ødelagt p.g.a tiss og fuktighet etter fortvilet vasking. Dette er da også et rom det ikke går å stenge ham ute fra. Han har også ødelagt en skriver som står på en lav hylle.

Jeg sliter også med å få tatt ham på fersken. Og om jeg skulle gjøre det, går han helt i svart om jeg prøver å fysisk ta i ham mens jeg er streng. Da er det fullt angrep på oss. Det virker som om din også reagerer med å gå i forsvar v fysisk, litt sint korrigering. Nå snakker jeg ikke om å være slem mot hunden, kun det å prøve å ta tak i ham for å fortelle m store bokstaver hva jeg mener om sånt. 

Så jeg vokter ham som en hauk og har utviklet falkeblikk langs alt av lister og møbler. Utrolig slitsomt og jeg slapper aldri av. 

Her virker det litt til å gå i perioder. Han kan holde opp en lang periode, for så plutselig å skvette ned de gamle stedene igjen. Sinnsykt frustrerende. 

Har dessverre ingen gode råd til deg annet enn å prøve å avgrense og å fotfølge ham. Det er så utrolig frustrerende å ha det sånn og jeg føler med deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bellyband er nok ikke uten 'bivirkninger'. Det er veldig viktig at du i så tilfelle skifter innlegget OFTE! I motsatt fall vil hunden gå med uringjennomtrekt innlegg , rett mot urinrørsåpningen. Rent bortsett fra at det helt sikkert er ubehagelig, så er nok faren for infeksjon og sårhet tilstede. 

Jeg forstår godt at du er fortvilet over situasjonen. Det er så godt som umulig og følge med en hund non-stop og slitsomt for begge parter også. Det er dessverre ikke ukjent at en del raser( deriblandt papillon) er ivrige 'markører' innendørs. Det snakkes gjerne ikke høyt om slikt i rasekretser, hvalpekjøperne oppdager det etterhvert.. 

Det sier seg selv at hunder som markerer mye  og ofte innendørs, gjerne får en begrenset livskvalitet som resultat. De ender gjerne opp i bur tilslutt :|

Dette burde absolutt være noe man la vekt på i avlen, for forskjeller finns absolutt. Men siden mange oppdrettere av småhunder har de stablet i høyden, så er det vel ikke så farlig..?

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 14.11.2016 at 9:16 PM, SAGA skrev:

Jeg har skrevet her inne flere ganger tidligere ang min papillon og skvetting inne. Har fått mange gode råd og tror jeg har prøvd det meste, bortsett fra å kvitte meg m bikkja, da. Men ingenting har hjulpet. Han har så mange steder i huset han har skvettet på og ene veggen på kjøkkeninnredningen er ødelagt p.g.a tiss og fuktighet etter fortvilet vasking. Dette er da også et rom det ikke går å stenge ham ute fra. Han har også ødelagt en skriver som står på en lav hylle.

Jeg sliter også med å få tatt ham på fersken. Og om jeg skulle gjøre det, går han helt i svart om jeg prøver å fysisk ta i ham mens jeg er streng. Da er det fullt angrep på oss. Det virker som om din også reagerer med å gå i forsvar v fysisk, litt sint korrigering. Nå snakker jeg ikke om å være slem mot hunden, kun det å prøve å ta tak i ham for å fortelle m store bokstaver hva jeg mener om sånt. 

Så jeg vokter ham som en hauk og har utviklet falkeblikk langs alt av lister og møbler. Utrolig slitsomt og jeg slapper aldri av. 

Her virker det litt til å gå i perioder. Han kan holde opp en lang periode, for så plutselig å skvette ned de gamle stedene igjen. Sinnsykt frustrerende. 

Har dessverre ingen gode råd til deg annet enn å prøve å avgrense og å fotfølge ham. Det er så utrolig frustrerende å ha det sånn og jeg føler med deg.

Ja de høres ganske like ut sånm faktisk. Er ikke så ille her at ting blir ødelagt da,  så hyppig er det ikke. Her om dagen tisset han inne 4 ganger, i går bare 1, og i dag løftet han foten og tissa I MENS jeg satt å så på han :shocked: Jeg skrek egentlig for full hals nei og fikk han til å gå ut på terassen. Der måtte han stå noen minutter. 

Vi var hos dyrlegen i går og tok vaksine, da tok jeg opp de problemene vi har med sinne, stress og markering samtidig. Hun rådet oss til å prøve kjemisk kastrering, for å se om det hjelper. Vi skal nå dit neste tirsdag og sette inn en hormon chip, så får vi se om det hjelper. 

Jeg gruer meg også litt, for syns det er en litt "fæl" ting å gjøre, men om det hjelper så er det jo absolutt det beste for både meg og ikke minst bikja om han begynner å slappe av mer. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 15.11.2016 at 9:06 AM, QUEST skrev:

Bellyband er nok ikke uten 'bivirkninger'. Det er veldig viktig at du i så tilfelle skifter innlegget OFTE! I motsatt fall vil hunden gå med uringjennomtrekt innlegg , rett mot urinrørsåpningen. Rent bortsett fra at det helt sikkert er ubehagelig, så er nok faren for infeksjon og sårhet tilstede. 

Jeg forstår godt at du er fortvilet over situasjonen. Det er så godt som umulig og følge med en hund non-stop og slitsomt for begge parter også. Det er dessverre ikke ukjent at en del raser( deriblandt papillon) er ivrige 'markører' innendørs. Det snakkes gjerne ikke høyt om slikt i rasekretser, hvalpekjøperne oppdager det etterhvert.. 

Det sier seg selv at hunder som markerer mye  og ofte innendørs, gjerne får en begrenset livskvalitet som resultat. De ender gjerne opp i bur tilslutt :|

Dette burde absolutt være noe man la vekt på i avlen, for forskjeller finns absolutt. Men siden mange oppdrettere av småhunder har de stablet i høyden, så er det vel ikke så farlig..?

Man blir fortvilet, men må jo bare gjøre det meste ut av det. Etter som jeg har skjønt har ikke min hatt dette problemet før han ble omplassert da eieren hans gikk bort. Han var da i to andre hjem i mellomtiden før han kom til meg for et år siden. Så det kan jo kanskje ha noe med omplasseringen at han markerer. 

Han markerer i sofaen, ved buret sitt og ved plassen sin i stua. Føler han har et behov for å markere det han mener han eier da på en måte. Samme hvis det kommer nye ting inn i huset, som for eksempel en pose fra matbutikken. Glemmer jeg meg og setter den på gulvet kan jeg nesten garantere at han markerer på den. 

I går vaska jeg hele gulvet, i kriker og kroker og i flere omganger, så får håpe det hjelper litt. 

Kommer nok ikke til å bruke bellyband. Tror nesten det har flere ulemper enn det har fordeler, og at det bare blir en enkel og midlertidig løsning som utsetter problemet bare. 

Skal som sagt prøve kjemisk kastrering, så jeg håper så inderlig det har en effekt, og at i allefall noe av problemet fosvinner.

Siden det er ganske utbedt burde de faktisk tenke på det like mye som andre ting ved avl, nå kan ikke jeg så mye om det, men det har vel sikkert noe å si like mye som agresivitet osv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, marim skrev:

Ja de høres ganske like ut sånm faktisk. Er ikke så ille her at ting blir ødelagt da,  så hyppig er det ikke. Her om dagen tisset han inne 4 ganger, i går bare 1, og i dag løftet han foten og tissa I MENS jeg satt å så på han :shocked: Jeg skrek egentlig for full hals nei og fikk han til å gå ut på terassen. Der måtte han stå noen minutter. 

Vi var hos dyrlegen i går og tok vaksine, da tok jeg opp de problemene vi har med sinne, stress og markering samtidig. Hun rådet oss til å prøve kjemisk kastrering, for å se om det hjelper. Vi skal nå dit neste tirsdag og sette inn en hormon chip, så får vi se om det hjelper. 

Jeg gruer meg også litt, for syns det er en litt "fæl" ting å gjøre, men om det hjelper så er det jo absolutt det beste for både meg og ikke minst bikja om han begynner å slappe av mer. ?

Kjemisk kastrering går jo over igjen, så det er jo ikke så dumt å prøve. 

Min er også som ei kruttønne innimellom. Han er nok en forsiktig herremann innerst inne, men det slår ut i tøff i trynet mot andre hunder og lite toleranse for håndtering av oss. Han har vært slik fra dag 1. Tåler dårlig å bli tatt i. Har sjekket og røntget ham uten å finne noe. Om du tråkker på et halehår har du en snerrende dott rundt anklene. Innmari hyggelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, SAGA skrev:

Kjemisk kastrering går jo over igjen, så det er jo ikke så dumt å prøve. 

Min er også som ei kruttønne innimellom. Han er nok en forsiktig herremann innerst inne, men det slår ut i tøff i trynet mot andre hunder og lite toleranse for håndtering av oss. Han har vært slik fra dag 1. Tåler dårlig å bli tatt i. Har sjekket og røntget ham uten å finne noe. Om du tråkker på et halehår har du en snerrende dott rundt anklene. Innmari hyggelig.

Haha, akkurat likt her. ? Vi ble jo ikke opplyst om det her når vi overtok han, så jeg ble jo livredd hunden i starten. Har nå klart å komme over det å bli redd, men er ikke koselig når han blir sint altså. Skikkelig stygg blir han. Men han lever på sjarmen da, veldig snill og grei til vanlig, så lenge han slipper å få kjeft. ? 

Veldig tøff utpå, men når det kommer til stykke er han egentlig en skikkelig pyse har jeg merka. ? 

Og om jeg sparker litt borti han eller noe ved et uhell, ja da er det helvette løs, da blir han ikke blid ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Wednesday, November 16, 2016 at 0:21 PM, marim skrev:

Haha, akkurat likt her. ? Vi ble jo ikke opplyst om det her når vi overtok han, så jeg ble jo livredd hunden i starten. Har nå klart å komme over det å bli redd, men er ikke koselig når han blir sint altså. Skikkelig stygg blir han. Men han lever på sjarmen da, veldig snill og grei til vanlig, så lenge han slipper å få kjeft. ? 

Veldig tøff utpå, men når det kommer til stykke er han egentlig en skikkelig pyse har jeg merka. ? 

Og om jeg sparker litt borti han eller noe ved et uhell, ja da er det helvette løs, da blir han ikke blid ?

Dette er jo som å høre om min. Jeg er heller ikke redd, men jeg skvetter like fordømt hver gang han blir "sint", for det komme jo stort sett veldig overraskende. Og da blir det litt adrenalin med i bilde et øyeblikk.  Og det merker han helt sikkert. Han kan gå fra å logre til å gnafse ankler på et nanosekund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, SAGA skrev:

Dette er jo som å høre om min. Jeg er heller ikke redd, men jeg skvetter like fordømt hver gang han blir "sint", for det komme jo stort sett veldig overraskende. Og da blir det litt adrenalin med i bilde et øyeblikk.  Og det merker han helt sikkert. Han kan gå fra å logre til å gnafse ankler på et nanosekund.

Haha, huff. Ikke greit. Vår har heldigvis aldr blitt sint på noen andre enn oss hjemme da, så da går det enda ann når han ikke tar alle han ser. 

Nettopp hatt en episode her, kom akkurat inn fra kveldsturen og han måtte dusjes når vi kom igjen. I det jeg går ut av badet ser jeg han tisse.. Jeg blir sint og han enda sintere, ikke greit det der. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Thursday, November 17, 2016 at 11:23 PM, marim skrev:

Haha, huff. Ikke greit. Vår har heldigvis aldr blitt sint på noen andre enn oss hjemme da, så da går det enda ann når han ikke tar alle han ser. 

Nettopp hatt en episode her, kom akkurat inn fra kveldsturen og han måtte dusjes når vi kom igjen. I det jeg går ut av badet ser jeg han tisse.. Jeg blir sint og han enda sintere, ikke greit det der. :D

Nei, det er ikke moro.  Min tisser stort sett ikke hvis jeg er i nærheten. Nettopp derfor lever jeg i en stresset hverdag hvor jeg prøver å ha ham under oppsikt hele tiden. Syns det er ille å måtte avgrense ham, så har øyne i nakken og antenner ute hele tiden. Det funker ganske greit, så skvetting skjer nesten alltid når jeg ikke er "på vakt". Syns dette og at han er så usosial, smånervøs og lett gjør utfall mot oss og andre hvis det er noe han misliker,  er et slitsomt hundehold. Men vi har tatt på oss et liv og han skal ha det godt og det har han absolutt. Men optimalt er det ikke. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 19.11.2016 at 7:23 PM, SAGA skrev:

Nei, det er ikke moro.  Min tisser stort sett ikke hvis jeg er i nærheten. Nettopp derfor lever jeg i en stresset hverdag hvor jeg prøver å ha ham under oppsikt hele tiden. Syns det er ille å måtte avgrense ham, så har øyne i nakken og antenner ute hele tiden. Det funker ganske greit, så skvetting skjer nesten alltid når jeg ikke er "på vakt". Syns dette og at han er så usosial, smånervøs og lett gjør utfall mot oss og andre hvis det er noe han misliker,  er et slitsomt hundehold. Men vi har tatt på oss et liv og han skal ha det godt og det har han absolutt. Men optimalt er det ikke. 

Nei optimalt er det ikke, kan være veldig slitsomt og frustrerende til tider.. Har jo vært tider jeg har tenkt at jeg ikke kan ha han lenger, men herregud så glad og avhengig jeg er av han, så alle de negative sidene blir på en måte lagt til side. Vi har jo mer glede i hunden i hverdagen enn vi har problemer, så da går det alt i alt greit. 

Har vært til dyrlegen I dag og fått hormonchip, så nå ligger han fornærmet og sliten i sofaen. ? Så får jeg bare krysse fingrene for at det har en god effekt etterhvert. ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Tuesday, November 22, 2016 at 11:52 AM, marim skrev:

Nei optimalt er det ikke, kan være veldig slitsomt og frustrerende til tider.. Har jo vært tider jeg har tenkt at jeg ikke kan ha han lenger, men herregud så glad og avhengig jeg er av han, så alle de negative sidene blir på en måte lagt til side. Vi har jo mer glede i hunden i hverdagen enn vi har problemer, så da går det alt i alt greit. 

Har vært til dyrlegen I dag og fått hormonchip, så nå ligger han fornærmet og sliten i sofaen. ? Så får jeg bare krysse fingrene for at det har en god effekt etterhvert. ?

Mottar gjerne en oppdatering på virkning av chip. Lykke til ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
På 23.11.2016 at 0:06 PM, SAGA skrev:

Mottar gjerne en oppdatering på virkning av chip. Lykke til ?

Da er det litt over tre uker siden vi var å satt inn chip, og han har nesten slutta å tisse inne. Finner en liten flekk i ny og ned, men ikke hver dag flere ganger om dagen slik det var før, så jeg er veldig fornøyd. Han slapper også generelt mer av, har blitt mye roligere. Men han har jo disse her "raptusene" sine hvor han blir sint fortsatt da, men det er sjeldnere. 

Også har han blitt skikkelig matvrak da etter chippen. Han som gjerne gikk alt fra 2-5 dager uten å ville ha mat, spiser nå maten sin hver dag. ?

Så krysser bare fingra for at chipen får  enda mer effekt om et par uker da virkningen har tredd inn for fult ?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På ‎15‎.‎12‎.‎2016 at 10:10 PM, marim skrev:

Da er det litt over tre uker siden vi var å satt inn chip, og han har nesten slutta å tisse inne. Finner en liten flekk i ny og ned, men ikke hver dag flere ganger om dagen slik det var før, så jeg er veldig fornøyd. Han slapper også generelt mer av, har blitt mye roligere. Men han har jo disse her "raptusene" sine hvor han blir sint fortsatt da, men det er sjeldnere. 

Også har han blitt skikkelig matvrak da etter chippen. Han som gjerne gikk alt fra 2-5 dager uten å ville ha mat, spiser nå maten sin hver dag. ?

Så krysser bare fingra for at chipen får  enda mer effekt om et par uker da virkningen har tredd inn for fult ?

Takk for oppdatering. SÅ bra at det har roet seg en del. Og greit å vite at erfaringen i hvert fall ikke har vært negativ.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...