Gå til innhold
Hundesonen.no

Rhodesian ridgeback


Kristin_nord
 Share

Recommended Posts

Tja, det kommer an på hva du vil ha og ikke, som vanlig. Relativt enkel og selvstendig hund med egne meninger. De vil gjerne ha en del fysisk aktivitet, mens en del mener at lydighetstrening og en del annet som innebærer arbeid for belønning er oppskrytt. Jakt og vokt kommer i varierende grad.

Jeg har inntrykk av at det er veldig sånn enten eller med jakt og innkalling på dem. Jeg ser og kjenner ridgebacker som går løs "overalt", selv om de riktignok er i fåtall, og jeg kjenner mange ridgebacker som sjelden går løse steder med noe særlig folk og dyr.

Som en aktiv turvenn for noen som ikke MÅ ha en hund som kan gå løs, veldig fint. De er ikke på langt nær så førerorienterte og arbeidsvillige som de staffene jeg kjenner, så hvis du vil ha en hund å trene lydighet med ville jeg valgt noe annet.

Det er et raseforum på www.kerberos.no, det har ikke vært aktivitet der på flere år, men det ligger en del god info i gamle tråder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det kommer an på hva du vil ha og ikke, som vanlig. Relativt enkel og selvstendig hund med egne meninger. De vil gjerne ha en del fysisk aktivitet, mens en del mener at lydighetstrening og en del annet som innebærer arbeid for belønning er oppskrytt. Jakt og vokt kommer i varierende grad.
Jeg har inntrykk av at det er veldig sånn enten eller med jakt og innkalling på dem. Jeg ser og kjenner ridgebacker som går løs "overalt", selv om de riktignok er i fåtall, og jeg kjenner mange ridgebacker som sjelden går løse steder med noe særlig folk og dyr.
Som en aktiv turvenn for noen som ikke MÅ ha en hund som kan gå løs, veldig fint. De er ikke på langt nær så førerorienterte og arbeidsvillige som de staffene jeg kjenner, så hvis du vil ha en hund å trene lydighet med ville jeg valgt noe annet.
Det er et raseforum på www.kerberos.no, det har ikke vært aktivitet der på flere år, men det ligger en del god info i gamle tråder.


Det er sjeldent aktuelt å være løs her, da det er ekstremt mye vilt. Sære hunder er bare ett pluss. Ser etter noe som ikke er veldig staff, hehe. Jeg er jo kronisk syk, jobber ikke og blir nok heller ikke aktuelt med jobb på en god stund. Kunne tenke meg en ekstra turkamerat, bare for "familiehund" med litt miljøtrening osv bare for gøy. Også liker jeg ting som ikke alle andre har, det gjelder også hunderaser [emoji4]

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kommer det jo litt an på hvor mye begrensninger du har pga sykdom. Jeg greier ikke å gi ridgebacken vår nok aktivitet (etter han ble kastrert og fikk normalt aktivitetsnivå for rasen), men han er mest mannen min sin hund. Og de er ikke nødendigvis fan av å bære eller trekke, eller være ute i kaldt og gufsete vær...

Og ja, ikke se på rasestandarden når det gjelder størrelse. De skandinaviske hanhundene ligger stort sett mellom 40-50 kg, noen over, og tispene kan også godt være opp mot 40. De er store og sterke når de vil noe!

Min erfaring er at de også er jevnt over språksterke og stabile hunder, men som alltid er det greit å være obs på foreldre og linjer, det er ikke alle som er gode i hodet der heller.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kommer det jo litt an på hvor mye begrensninger du har pga sykdom. Jeg greier ikke å gi ridgebacken vår nok aktivitet (etter han ble kastrert og fikk normalt aktivitetsnivå for rasen), men han er mest mannen min sin hund. Og de er ikke nødendigvis fan av å bære eller trekke, eller være ute i kaldt og gufsete vær...
Og ja, ikke se på rasestandarden når det gjelder størrelse. De skandinaviske hanhundene ligger stort sett mellom 40-50 kg, noen over, og tispene kan også godt være opp mot 40. De er store og sterke når de vil noe!
Min erfaring er at de også er jevnt over språksterke og stabile hunder, men som alltid er det greit å være obs på foreldre og linjer, det er ikke alle som er gode i hodet der heller.
 


Sliter med mage, så det er stort sett synlige ting som blir litt amputert. Går man tur kan man gå på do om det blir krise [emoji23]
Kaldt og grufsete kan det ikke være her fra før [emoji17]
Men hvis du ikke greier det, blir jeg litt sånn i halvveis tvil,for da regner jeg med at du er frisk. [emoji6]

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke ridgeback selv, men har flere venner som er oppdrettere, og trent sammen med en del.
MIN oppfatning, basert på de jeg kjenner er at de er veldig variable. Noen sliter med "nerver". Noen er veldig stabile og laidback. Ikke konkurransehunder, da de kan være vanskelig å motivere. Variabelt jaktinstinkt.
Vurderte selv rasen for noen år siden men fant ut at for min del så var risikoen for stor for å få en som ikke var veldig interessert i ("hode"-)trening. Ikke "energiske" nok for min del. Har inntrykk av at de fleste av dem er fornøyd med å få mosjon og tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Kristin_nord skrev:

 


Sliter med mage, så det er stort sett synlige ting som blir litt amputert. Går man tur kan man gå på do om det blir krise emoji23.png
Kaldt og grufsete kan det ikke være her fra før emoji17.png
Men hvis du ikke greier det, blir jeg litt sånn i halvveis tvil,for da regner jeg med at du er frisk. emoji6.png

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk
 

Jeg har ME og er 80% ufør. Om du kan gi hunden en god times tur daglig og et par lengre turer i uka så bør det ikke være noe stort problem.

3 minutter siden, enna skrev:

Har ikke ridgeback selv, men har flere venner som er oppdrettere, og trent sammen med en del.
MIN oppfatning, basert på de jeg kjenner er at de er veldig variable. Noen sliter med "nerver". Noen er veldig stabile og laidback. Ikke konkurransehunder, da de kan være vanskelig å motivere. Variabelt jaktinstinkt.
Vurderte selv rasen for noen år siden men fant ut at for min del så var risikoen for stor for å få en som ikke var veldig interessert i ("hode"-)trening. Ikke "energiske" nok for min del. Har inntrykk av at de fleste av dem er fornøyd med å få mosjon og tur.

Ganske spot on.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutes ago, Line said:

Jeg hadde besøk for en tid tilbake, og den damen hadde to ridgebacker. Hun sa at hun ikke ville ha rasen igjen før de hadde fått bedret mentalitet og sykdomsbildet. Hva hun la i det er jeg ikke sikker på, men hun hadde hatt rasen i mange år, men nå var det slutt. Greit å sjekke opp i alle fall.

De RR_oppdrettere jeg kjenner snakker en del om mentaliteten. For den er variabel. Så veldig viktig å velge oppdretter med omhu - og velge en med fokus på mentalitet.
Kom forøvrig på en opplevelse for 2 år siden:
En av mine mest absurde opplevelser var forresten med en ridgebacktispe. Jeg var på joggetur i marka, og senket farten til gangfart da jeg foran meg så to mennesker med tre stk hund komme mot meg på stien. En kjempestor RR-hannhund, en liten RR-tispe samt en liten fuglehund. Alle gikk løse sammen med førerne. Etter at jeg hadde passert dem, de gikk videre i motsatt rening som meg,  og etter at jeg da hadde gått ca 100 meter til slo jeg over i lett jogg igjen. Hvorpå jeg umiddelbart hørte at noe rørte seg bak meg på stien. Der kom RR-tispa i full galopp, snerrende og hadde sikta seg innpå meg. Eieren ropte og skrek til døve ører. Jeg innså at det å løpe fra en hund som hadde slått over i jakt med meg som byttedyr ikke engang var bryet verdt (og ingen egnede trær i nærheten), så jeg stillte meg opp med siden min mot hunden og klar til å beskytte meg med armen om hun skulle finne på å gå etter hals eller hode på meg. Hun bråstoppa helt inntil meg, pressa snuten inn i hofte/rumpe på meg og ble stående der og snerre til eier fikk henta henne....(jeg stod helt stille, passa på å puste rolig og ikke se henne i øynene).

De oppdrettere jeg kjenner reagerte på hendelsen da jeg fortalte om den, med å si at det dessverre ikke var uventet med tanke på nerver og mentalitet hos mange individer av rasen.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Line skrev:

Jeg hadde besøk for en tid tilbake, og den damen hadde to ridgebacker. Hun sa at hun ikke ville ha rasen igjen før de hadde fått bedret mentalitet og sykdomsbildet. Hva hun la i det er jeg ikke sikker på, men hun hadde hatt rasen i mange år, men nå var det slutt. Greit å sjekke opp i alle fall.

Det var jo trist å høre. Jeg er riktignok ikke veldig aktiv i rasemiljøet, men har ikke inntrykk av at det er så ille. Noe er det såklart, men ikke mer enn på de fleste raser. Raseklubben hadde også en stor helseundersøkelse for et par år siden, uten at jeg er sikker på hva som kom frem der (men de ser ihvertfall på det). Jeg kjenner til et par med sykdommer som er tatt ut av avl, men ikke noe mer enn det, og jeg synes mentaliteten har blitt bedre jevnt over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange gode svar [emoji4]
Fikk spørsmål om jeg kanskje kunne tenkt meg å vært forvert. Og imens grublinga stod på sitt verste så fikk jeg en beskjed jeg har ventet på lenge [emoji4] så da går jeg for telefonbeskjeden [emoji6]

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...