Gå til innhold
Hundesonen.no

Rhodesian ridgeback


Kristin_nord
 Share

Recommended Posts

Tja, det kommer an på hva du vil ha og ikke, som vanlig. Relativt enkel og selvstendig hund med egne meninger. De vil gjerne ha en del fysisk aktivitet, mens en del mener at lydighetstrening og en del annet som innebærer arbeid for belønning er oppskrytt. Jakt og vokt kommer i varierende grad.

Jeg har inntrykk av at det er veldig sånn enten eller med jakt og innkalling på dem. Jeg ser og kjenner ridgebacker som går løs "overalt", selv om de riktignok er i fåtall, og jeg kjenner mange ridgebacker som sjelden går løse steder med noe særlig folk og dyr.

Som en aktiv turvenn for noen som ikke MÅ ha en hund som kan gå løs, veldig fint. De er ikke på langt nær så førerorienterte og arbeidsvillige som de staffene jeg kjenner, så hvis du vil ha en hund å trene lydighet med ville jeg valgt noe annet.

Det er et raseforum på www.kerberos.no, det har ikke vært aktivitet der på flere år, men det ligger en del god info i gamle tråder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det kommer an på hva du vil ha og ikke, som vanlig. Relativt enkel og selvstendig hund med egne meninger. De vil gjerne ha en del fysisk aktivitet, mens en del mener at lydighetstrening og en del annet som innebærer arbeid for belønning er oppskrytt. Jakt og vokt kommer i varierende grad.
Jeg har inntrykk av at det er veldig sånn enten eller med jakt og innkalling på dem. Jeg ser og kjenner ridgebacker som går løs "overalt", selv om de riktignok er i fåtall, og jeg kjenner mange ridgebacker som sjelden går løse steder med noe særlig folk og dyr.
Som en aktiv turvenn for noen som ikke MÅ ha en hund som kan gå løs, veldig fint. De er ikke på langt nær så førerorienterte og arbeidsvillige som de staffene jeg kjenner, så hvis du vil ha en hund å trene lydighet med ville jeg valgt noe annet.
Det er et raseforum på www.kerberos.no, det har ikke vært aktivitet der på flere år, men det ligger en del god info i gamle tråder.


Det er sjeldent aktuelt å være løs her, da det er ekstremt mye vilt. Sære hunder er bare ett pluss. Ser etter noe som ikke er veldig staff, hehe. Jeg er jo kronisk syk, jobber ikke og blir nok heller ikke aktuelt med jobb på en god stund. Kunne tenke meg en ekstra turkamerat, bare for "familiehund" med litt miljøtrening osv bare for gøy. Også liker jeg ting som ikke alle andre har, det gjelder også hunderaser [emoji4]

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kommer det jo litt an på hvor mye begrensninger du har pga sykdom. Jeg greier ikke å gi ridgebacken vår nok aktivitet (etter han ble kastrert og fikk normalt aktivitetsnivå for rasen), men han er mest mannen min sin hund. Og de er ikke nødendigvis fan av å bære eller trekke, eller være ute i kaldt og gufsete vær...

Og ja, ikke se på rasestandarden når det gjelder størrelse. De skandinaviske hanhundene ligger stort sett mellom 40-50 kg, noen over, og tispene kan også godt være opp mot 40. De er store og sterke når de vil noe!

Min erfaring er at de også er jevnt over språksterke og stabile hunder, men som alltid er det greit å være obs på foreldre og linjer, det er ikke alle som er gode i hodet der heller.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kommer det jo litt an på hvor mye begrensninger du har pga sykdom. Jeg greier ikke å gi ridgebacken vår nok aktivitet (etter han ble kastrert og fikk normalt aktivitetsnivå for rasen), men han er mest mannen min sin hund. Og de er ikke nødendigvis fan av å bære eller trekke, eller være ute i kaldt og gufsete vær...
Og ja, ikke se på rasestandarden når det gjelder størrelse. De skandinaviske hanhundene ligger stort sett mellom 40-50 kg, noen over, og tispene kan også godt være opp mot 40. De er store og sterke når de vil noe!
Min erfaring er at de også er jevnt over språksterke og stabile hunder, men som alltid er det greit å være obs på foreldre og linjer, det er ikke alle som er gode i hodet der heller.
 


Sliter med mage, så det er stort sett synlige ting som blir litt amputert. Går man tur kan man gå på do om det blir krise [emoji23]
Kaldt og grufsete kan det ikke være her fra før [emoji17]
Men hvis du ikke greier det, blir jeg litt sånn i halvveis tvil,for da regner jeg med at du er frisk. [emoji6]

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke ridgeback selv, men har flere venner som er oppdrettere, og trent sammen med en del.
MIN oppfatning, basert på de jeg kjenner er at de er veldig variable. Noen sliter med "nerver". Noen er veldig stabile og laidback. Ikke konkurransehunder, da de kan være vanskelig å motivere. Variabelt jaktinstinkt.
Vurderte selv rasen for noen år siden men fant ut at for min del så var risikoen for stor for å få en som ikke var veldig interessert i ("hode"-)trening. Ikke "energiske" nok for min del. Har inntrykk av at de fleste av dem er fornøyd med å få mosjon og tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Kristin_nord skrev:

 


Sliter med mage, så det er stort sett synlige ting som blir litt amputert. Går man tur kan man gå på do om det blir krise emoji23.png
Kaldt og grufsete kan det ikke være her fra før emoji17.png
Men hvis du ikke greier det, blir jeg litt sånn i halvveis tvil,for da regner jeg med at du er frisk. emoji6.png

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk
 

Jeg har ME og er 80% ufør. Om du kan gi hunden en god times tur daglig og et par lengre turer i uka så bør det ikke være noe stort problem.

3 minutter siden, enna skrev:

Har ikke ridgeback selv, men har flere venner som er oppdrettere, og trent sammen med en del.
MIN oppfatning, basert på de jeg kjenner er at de er veldig variable. Noen sliter med "nerver". Noen er veldig stabile og laidback. Ikke konkurransehunder, da de kan være vanskelig å motivere. Variabelt jaktinstinkt.
Vurderte selv rasen for noen år siden men fant ut at for min del så var risikoen for stor for å få en som ikke var veldig interessert i ("hode"-)trening. Ikke "energiske" nok for min del. Har inntrykk av at de fleste av dem er fornøyd med å få mosjon og tur.

Ganske spot on.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutes ago, Line said:

Jeg hadde besøk for en tid tilbake, og den damen hadde to ridgebacker. Hun sa at hun ikke ville ha rasen igjen før de hadde fått bedret mentalitet og sykdomsbildet. Hva hun la i det er jeg ikke sikker på, men hun hadde hatt rasen i mange år, men nå var det slutt. Greit å sjekke opp i alle fall.

De RR_oppdrettere jeg kjenner snakker en del om mentaliteten. For den er variabel. Så veldig viktig å velge oppdretter med omhu - og velge en med fokus på mentalitet.
Kom forøvrig på en opplevelse for 2 år siden:
En av mine mest absurde opplevelser var forresten med en ridgebacktispe. Jeg var på joggetur i marka, og senket farten til gangfart da jeg foran meg så to mennesker med tre stk hund komme mot meg på stien. En kjempestor RR-hannhund, en liten RR-tispe samt en liten fuglehund. Alle gikk løse sammen med førerne. Etter at jeg hadde passert dem, de gikk videre i motsatt rening som meg,  og etter at jeg da hadde gått ca 100 meter til slo jeg over i lett jogg igjen. Hvorpå jeg umiddelbart hørte at noe rørte seg bak meg på stien. Der kom RR-tispa i full galopp, snerrende og hadde sikta seg innpå meg. Eieren ropte og skrek til døve ører. Jeg innså at det å løpe fra en hund som hadde slått over i jakt med meg som byttedyr ikke engang var bryet verdt (og ingen egnede trær i nærheten), så jeg stillte meg opp med siden min mot hunden og klar til å beskytte meg med armen om hun skulle finne på å gå etter hals eller hode på meg. Hun bråstoppa helt inntil meg, pressa snuten inn i hofte/rumpe på meg og ble stående der og snerre til eier fikk henta henne....(jeg stod helt stille, passa på å puste rolig og ikke se henne i øynene).

De oppdrettere jeg kjenner reagerte på hendelsen da jeg fortalte om den, med å si at det dessverre ikke var uventet med tanke på nerver og mentalitet hos mange individer av rasen.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Line skrev:

Jeg hadde besøk for en tid tilbake, og den damen hadde to ridgebacker. Hun sa at hun ikke ville ha rasen igjen før de hadde fått bedret mentalitet og sykdomsbildet. Hva hun la i det er jeg ikke sikker på, men hun hadde hatt rasen i mange år, men nå var det slutt. Greit å sjekke opp i alle fall.

Det var jo trist å høre. Jeg er riktignok ikke veldig aktiv i rasemiljøet, men har ikke inntrykk av at det er så ille. Noe er det såklart, men ikke mer enn på de fleste raser. Raseklubben hadde også en stor helseundersøkelse for et par år siden, uten at jeg er sikker på hva som kom frem der (men de ser ihvertfall på det). Jeg kjenner til et par med sykdommer som er tatt ut av avl, men ikke noe mer enn det, og jeg synes mentaliteten har blitt bedre jevnt over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange gode svar [emoji4]
Fikk spørsmål om jeg kanskje kunne tenkt meg å vært forvert. Og imens grublinga stod på sitt verste så fikk jeg en beskjed jeg har ventet på lenge [emoji4] så da går jeg for telefonbeskjeden [emoji6]

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...