Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tja, det kommer an på hva du vil ha og ikke, som vanlig. Relativt enkel og selvstendig hund med egne meninger. De vil gjerne ha en del fysisk aktivitet, mens en del mener at lydighetstrening og en del annet som innebærer arbeid for belønning er oppskrytt. Jakt og vokt kommer i varierende grad.

Jeg har inntrykk av at det er veldig sånn enten eller med jakt og innkalling på dem. Jeg ser og kjenner ridgebacker som går løs "overalt", selv om de riktignok er i fåtall, og jeg kjenner mange ridgebacker som sjelden går løse steder med noe særlig folk og dyr.

Som en aktiv turvenn for noen som ikke MÅ ha en hund som kan gå løs, veldig fint. De er ikke på langt nær så førerorienterte og arbeidsvillige som de staffene jeg kjenner, så hvis du vil ha en hund å trene lydighet med ville jeg valgt noe annet.

Det er et raseforum på www.kerberos.no, det har ikke vært aktivitet der på flere år, men det ligger en del god info i gamle tråder.

  • Like 1
Skrevet
Tja, det kommer an på hva du vil ha og ikke, som vanlig. Relativt enkel og selvstendig hund med egne meninger. De vil gjerne ha en del fysisk aktivitet, mens en del mener at lydighetstrening og en del annet som innebærer arbeid for belønning er oppskrytt. Jakt og vokt kommer i varierende grad.
Jeg har inntrykk av at det er veldig sånn enten eller med jakt og innkalling på dem. Jeg ser og kjenner ridgebacker som går løs "overalt", selv om de riktignok er i fåtall, og jeg kjenner mange ridgebacker som sjelden går løse steder med noe særlig folk og dyr.
Som en aktiv turvenn for noen som ikke MÅ ha en hund som kan gå løs, veldig fint. De er ikke på langt nær så førerorienterte og arbeidsvillige som de staffene jeg kjenner, så hvis du vil ha en hund å trene lydighet med ville jeg valgt noe annet.
Det er et raseforum på www.kerberos.no, det har ikke vært aktivitet der på flere år, men det ligger en del god info i gamle tråder.


Det er sjeldent aktuelt å være løs her, da det er ekstremt mye vilt. Sære hunder er bare ett pluss. Ser etter noe som ikke er veldig staff, hehe. Jeg er jo kronisk syk, jobber ikke og blir nok heller ikke aktuelt med jobb på en god stund. Kunne tenke meg en ekstra turkamerat, bare for "familiehund" med litt miljøtrening osv bare for gøy. Også liker jeg ting som ikke alle andre har, det gjelder også hunderaser [emoji4]

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

Skrevet

Da kommer det jo litt an på hvor mye begrensninger du har pga sykdom. Jeg greier ikke å gi ridgebacken vår nok aktivitet (etter han ble kastrert og fikk normalt aktivitetsnivå for rasen), men han er mest mannen min sin hund. Og de er ikke nødendigvis fan av å bære eller trekke, eller være ute i kaldt og gufsete vær...

Og ja, ikke se på rasestandarden når det gjelder størrelse. De skandinaviske hanhundene ligger stort sett mellom 40-50 kg, noen over, og tispene kan også godt være opp mot 40. De er store og sterke når de vil noe!

Min erfaring er at de også er jevnt over språksterke og stabile hunder, men som alltid er det greit å være obs på foreldre og linjer, det er ikke alle som er gode i hodet der heller.

 

Skrevet
Da kommer det jo litt an på hvor mye begrensninger du har pga sykdom. Jeg greier ikke å gi ridgebacken vår nok aktivitet (etter han ble kastrert og fikk normalt aktivitetsnivå for rasen), men han er mest mannen min sin hund. Og de er ikke nødendigvis fan av å bære eller trekke, eller være ute i kaldt og gufsete vær...
Og ja, ikke se på rasestandarden når det gjelder størrelse. De skandinaviske hanhundene ligger stort sett mellom 40-50 kg, noen over, og tispene kan også godt være opp mot 40. De er store og sterke når de vil noe!
Min erfaring er at de også er jevnt over språksterke og stabile hunder, men som alltid er det greit å være obs på foreldre og linjer, det er ikke alle som er gode i hodet der heller.
 


Sliter med mage, så det er stort sett synlige ting som blir litt amputert. Går man tur kan man gå på do om det blir krise [emoji23]
Kaldt og grufsete kan det ikke være her fra før [emoji17]
Men hvis du ikke greier det, blir jeg litt sånn i halvveis tvil,for da regner jeg med at du er frisk. [emoji6]

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

Skrevet

Har ikke ridgeback selv, men har flere venner som er oppdrettere, og trent sammen med en del.
MIN oppfatning, basert på de jeg kjenner er at de er veldig variable. Noen sliter med "nerver". Noen er veldig stabile og laidback. Ikke konkurransehunder, da de kan være vanskelig å motivere. Variabelt jaktinstinkt.
Vurderte selv rasen for noen år siden men fant ut at for min del så var risikoen for stor for å få en som ikke var veldig interessert i ("hode"-)trening. Ikke "energiske" nok for min del. Har inntrykk av at de fleste av dem er fornøyd med å få mosjon og tur.

Skrevet
11 timer siden, Kristin_nord skrev:

 


Sliter med mage, så det er stort sett synlige ting som blir litt amputert. Går man tur kan man gå på do om det blir krise emoji23.png
Kaldt og grufsete kan det ikke være her fra før emoji17.png
Men hvis du ikke greier det, blir jeg litt sånn i halvveis tvil,for da regner jeg med at du er frisk. emoji6.png

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk
 

Jeg har ME og er 80% ufør. Om du kan gi hunden en god times tur daglig og et par lengre turer i uka så bør det ikke være noe stort problem.

3 minutter siden, enna skrev:

Har ikke ridgeback selv, men har flere venner som er oppdrettere, og trent sammen med en del.
MIN oppfatning, basert på de jeg kjenner er at de er veldig variable. Noen sliter med "nerver". Noen er veldig stabile og laidback. Ikke konkurransehunder, da de kan være vanskelig å motivere. Variabelt jaktinstinkt.
Vurderte selv rasen for noen år siden men fant ut at for min del så var risikoen for stor for å få en som ikke var veldig interessert i ("hode"-)trening. Ikke "energiske" nok for min del. Har inntrykk av at de fleste av dem er fornøyd med å få mosjon og tur.

Ganske spot on.

Skrevet

Jeg hadde besøk for en tid tilbake, og den damen hadde to ridgebacker. Hun sa at hun ikke ville ha rasen igjen før de hadde fått bedret mentalitet og sykdomsbildet. Hva hun la i det er jeg ikke sikker på, men hun hadde hatt rasen i mange år, men nå var det slutt. Greit å sjekke opp i alle fall.

Skrevet
10 minutes ago, Line said:

Jeg hadde besøk for en tid tilbake, og den damen hadde to ridgebacker. Hun sa at hun ikke ville ha rasen igjen før de hadde fått bedret mentalitet og sykdomsbildet. Hva hun la i det er jeg ikke sikker på, men hun hadde hatt rasen i mange år, men nå var det slutt. Greit å sjekke opp i alle fall.

De RR_oppdrettere jeg kjenner snakker en del om mentaliteten. For den er variabel. Så veldig viktig å velge oppdretter med omhu - og velge en med fokus på mentalitet.
Kom forøvrig på en opplevelse for 2 år siden:
En av mine mest absurde opplevelser var forresten med en ridgebacktispe. Jeg var på joggetur i marka, og senket farten til gangfart da jeg foran meg så to mennesker med tre stk hund komme mot meg på stien. En kjempestor RR-hannhund, en liten RR-tispe samt en liten fuglehund. Alle gikk løse sammen med førerne. Etter at jeg hadde passert dem, de gikk videre i motsatt rening som meg,  og etter at jeg da hadde gått ca 100 meter til slo jeg over i lett jogg igjen. Hvorpå jeg umiddelbart hørte at noe rørte seg bak meg på stien. Der kom RR-tispa i full galopp, snerrende og hadde sikta seg innpå meg. Eieren ropte og skrek til døve ører. Jeg innså at det å løpe fra en hund som hadde slått over i jakt med meg som byttedyr ikke engang var bryet verdt (og ingen egnede trær i nærheten), så jeg stillte meg opp med siden min mot hunden og klar til å beskytte meg med armen om hun skulle finne på å gå etter hals eller hode på meg. Hun bråstoppa helt inntil meg, pressa snuten inn i hofte/rumpe på meg og ble stående der og snerre til eier fikk henta henne....(jeg stod helt stille, passa på å puste rolig og ikke se henne i øynene).

De oppdrettere jeg kjenner reagerte på hendelsen da jeg fortalte om den, med å si at det dessverre ikke var uventet med tanke på nerver og mentalitet hos mange individer av rasen.
 

Skrevet
15 minutter siden, Line skrev:

Jeg hadde besøk for en tid tilbake, og den damen hadde to ridgebacker. Hun sa at hun ikke ville ha rasen igjen før de hadde fått bedret mentalitet og sykdomsbildet. Hva hun la i det er jeg ikke sikker på, men hun hadde hatt rasen i mange år, men nå var det slutt. Greit å sjekke opp i alle fall.

Det var jo trist å høre. Jeg er riktignok ikke veldig aktiv i rasemiljøet, men har ikke inntrykk av at det er så ille. Noe er det såklart, men ikke mer enn på de fleste raser. Raseklubben hadde også en stor helseundersøkelse for et par år siden, uten at jeg er sikker på hva som kom frem der (men de ser ihvertfall på det). Jeg kjenner til et par med sykdommer som er tatt ut av avl, men ikke noe mer enn det, og jeg synes mentaliteten har blitt bedre jevnt over.

Skrevet

Jeg er tydeligvis heldig med de ridgebackene jeg kjenner. :/ Synd å høre, for de er ikke noe morsomme når de er aggressive. Og veldig fine når de er som de skal være.

Skrevet

Takk for mange gode svar [emoji4]
Fikk spørsmål om jeg kanskje kunne tenkt meg å vært forvert. Og imens grublinga stod på sitt verste så fikk jeg en beskjed jeg har ventet på lenge [emoji4] så da går jeg for telefonbeskjeden [emoji6]

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...