Gå til innhold
Hundesonen.no

Beskyttende valp ovenfor tyggebein


heitig
 Share

Recommended Posts

Hei.

jeg har en golden valp på ca 5 mnd som innimellom er veldig overbeskyttende ovenfor tyggebeinet sitt. innimellom ønsker han at vi holder det mens han tygger, andre ganger knurrer han hvis vi ser på han og "angriper" hvis vi kommer for nære. Vårt mål er ikke at vi skal drive å ta fra han lekene sine, men dersom han tar noe han ikke skal ol. Han er veldig snill og flink til alt annet. 

 

er det noen som har noen tips/erfaringer til hvordan vi  kan forhindre den type adferd? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har hunden deres noe som kalles ressursforsvar. Om dette er deres første hund så bør dere søke hjelp til å håndtere problemet da det ikke er bare bare å gjøre på egenhånd og på en måte som blir greit for hunden. Sjekk listen over atferdsekskonsulenter på nafs.no

Om dere har barn i hus så et det viktig at disse ikke får lov til å ta dra hunden ting før dere har fått hjelp.

Alle hunder har til en viss grad ressursforsvar så det er ikke nødvendigvis noe "galt" med deres hund, men det er noe som må tas på alvor.


Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min goldenfrøken gjorde det samme da hun var yngre. Jeg lærte på hundeskolen at jeg skulle straffe dette, dvs ta fra henne beinet og fysisk straffe henne for å knurre eller bite. Etterhvert som jeg lærte mer om hund(og den første metoden absolutt ikke funka), skjønte jeg at jeg gjorde alt feil. Hun var tross alt redd for at jeg skulle ta ifra henne beinet, og ved å gjøre det og straffe henne forsterket jeg jo frykten hennes.

Begynte med å gå bort til henne mens hun spiste bein og gi henne godbiter, klappe henne osv - så hun lærte at jeg ikke var ute etter å ta henne mens hun spiste. Jeg har aldri siden straffet henne for å knurre på meg, for jeg vil heller at hun knurrer og gir meg en advarsel enn at hun biter uten forvarsel. Etter mye jobbing med å gi henne godis og kos mens hun spiser er vi helt kvitt problemet her.

Skal nevnes at jeg har to brødre som var små da vi fikk Mira, og pga forsvaret hennes hadde vi regel i huset om at de ikke fikk fore henne uten at jeg var til stede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en på 6 måneder med antydninger til det samme. Så det allerede da han var liten bebis. Hvis noen av de andre hundene går for nærme når han tygger på beinet så "hiver" han seg rundt, for å komme unna. Han har faktisk knurra to ganger til tispa her, når hun har gått forbi, litt for nærme. 

Vi har helt siden vi så de første symptomene da han var liten, passet på at han får fred og ro. De har kun tyggesaker framme når vi er sammen med de, og følger med. Får de noe ekstra godt (griseører, muskler osv) skiller vi valpen fra de voksne med grind, slik at han får totalt ro. 

Han har aldri blitt fratatt noe, hverken fra de andre hundene eller fra oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det er helt naturlig at valper har en del ressursforsvar når de er helt unge, de kommer jo fra ei valpekasse hvor de var mange om beinet, bokstavelig talt. Å gi ro og trygghet under situasjoner hvor valpen skal spise eller kose seg er bra, og ikke minst det å leke inn deling og bytting, sånn at det å bli fratatt ting ikke er et problem. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...