Gå til innhold
Hundesonen.no

Beskyttende valp ovenfor tyggebein


heitig
 Share

Recommended Posts

Hei.

jeg har en golden valp på ca 5 mnd som innimellom er veldig overbeskyttende ovenfor tyggebeinet sitt. innimellom ønsker han at vi holder det mens han tygger, andre ganger knurrer han hvis vi ser på han og "angriper" hvis vi kommer for nære. Vårt mål er ikke at vi skal drive å ta fra han lekene sine, men dersom han tar noe han ikke skal ol. Han er veldig snill og flink til alt annet. 

 

er det noen som har noen tips/erfaringer til hvordan vi  kan forhindre den type adferd? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har hunden deres noe som kalles ressursforsvar. Om dette er deres første hund så bør dere søke hjelp til å håndtere problemet da det ikke er bare bare å gjøre på egenhånd og på en måte som blir greit for hunden. Sjekk listen over atferdsekskonsulenter på nafs.no

Om dere har barn i hus så et det viktig at disse ikke får lov til å ta dra hunden ting før dere har fått hjelp.

Alle hunder har til en viss grad ressursforsvar så det er ikke nødvendigvis noe "galt" med deres hund, men det er noe som må tas på alvor.


Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min goldenfrøken gjorde det samme da hun var yngre. Jeg lærte på hundeskolen at jeg skulle straffe dette, dvs ta fra henne beinet og fysisk straffe henne for å knurre eller bite. Etterhvert som jeg lærte mer om hund(og den første metoden absolutt ikke funka), skjønte jeg at jeg gjorde alt feil. Hun var tross alt redd for at jeg skulle ta ifra henne beinet, og ved å gjøre det og straffe henne forsterket jeg jo frykten hennes.

Begynte med å gå bort til henne mens hun spiste bein og gi henne godbiter, klappe henne osv - så hun lærte at jeg ikke var ute etter å ta henne mens hun spiste. Jeg har aldri siden straffet henne for å knurre på meg, for jeg vil heller at hun knurrer og gir meg en advarsel enn at hun biter uten forvarsel. Etter mye jobbing med å gi henne godis og kos mens hun spiser er vi helt kvitt problemet her.

Skal nevnes at jeg har to brødre som var små da vi fikk Mira, og pga forsvaret hennes hadde vi regel i huset om at de ikke fikk fore henne uten at jeg var til stede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en på 6 måneder med antydninger til det samme. Så det allerede da han var liten bebis. Hvis noen av de andre hundene går for nærme når han tygger på beinet så "hiver" han seg rundt, for å komme unna. Han har faktisk knurra to ganger til tispa her, når hun har gått forbi, litt for nærme. 

Vi har helt siden vi så de første symptomene da han var liten, passet på at han får fred og ro. De har kun tyggesaker framme når vi er sammen med de, og følger med. Får de noe ekstra godt (griseører, muskler osv) skiller vi valpen fra de voksne med grind, slik at han får totalt ro. 

Han har aldri blitt fratatt noe, hverken fra de andre hundene eller fra oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det er helt naturlig at valper har en del ressursforsvar når de er helt unge, de kommer jo fra ei valpekasse hvor de var mange om beinet, bokstavelig talt. Å gi ro og trygghet under situasjoner hvor valpen skal spise eller kose seg er bra, og ikke minst det å leke inn deling og bytting, sånn at det å bli fratatt ting ikke er et problem. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
    • Hva med vanlig cocker? Eller amerikansk cocker? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...