Gå til innhold
Hundesonen.no

Når hunden kobler helt ut og bjeffer som en gal


Recommended Posts

Skrevet

Valpen min har fått en lei tendens. Hver gang det går folk forbi hagen, klikker hun. Hun er ikke aggressiv mot folk, men tror det er skummelt når de går på utsiden av hekken uten at hun kan se dem. Har prøvd å være i forkant ved at jeg gir masse godbiter og sier bra når jeg ser folk nærme seg. Funka ikke.

Prøvde å snappe henne ut av det ved å trykke på med godbiter, men hun vil ikke ha de. Nylig prøvde jeg en del med klikker, for da er hun mer "på" og i treningsmodus. Dette funker heller ikke. Hun blokker meg helt ute...Folkene er mye mer interessante enn meg og godbitene. Har prøvd mange forskjellige godbiter og. Alt fra frolic,pølse,skinke,fiskepuddig og blodpudding.

Eneste løsningen har vært å fjerne henne fra situasjonen, men jeg ønsker jo at jeg kan ha henne i hagen uten den ekstreme bjeffinga..er redd for å få klager også siden vi bare leier leiligheten. Hvis jeg skal få vekk denne adferden så må det jo skje NÅ. Hun er 4 mnd. Dog i spøkelsesperioden så mulig det forsterker det hele...

Noen tips eller råd?

Skrevet

Er det når hun er ute alene, eller også sammen med deg?

Først og fremst må du være helt konsekvent med å ta henne inn når hun bjeffer. Ta henne ut av situasjonen.

Ellers ville jeg hatt henne i bånd i hagen foreløpig, hele tiden. Jobb masse med kontakt og innkalling i hagen uten forstyrrelser. Når det begynner å sitte så kan du begynne å jobbe mot folk. Ha da hunden i relativt kort bånd så hun ikke kommer bort til gjerde/hekk, men er nærmere deg, og gå så langt unna hekken du kommer. Da kan du jobbe med samme kontakt og innkallingskommando som du har trent inn tidligere, og belønne masse når hun kommer. Gjerne et helt kyllinglår eller noe annet godt hun kan tygge på en stund.

Og samtidig med denne treningen, absolutt aldri la henne være alene i hagen og ikke uten bånd slik at hun får muligheten til å bjeffe langs hekken.

  • Like 5
Skrevet
1 time siden, simira skrev:

Er det når hun er ute alene, eller også sammen med deg?

Først og fremst må du være helt konsekvent med å ta henne inn når hun bjeffer. Ta henne ut av situasjonen.

Ellers ville jeg hatt henne i bånd i hagen foreløpig, hele tiden. Jobb masse med kontakt og innkalling i hagen uten forstyrrelser. Når det begynner å sitte så kan du begynne å jobbe mot folk. Ha da hunden i relativt kort bånd så hun ikke kommer bort til gjerde/hekk, men er nærmere deg, og gå så langt unna hekken du kommer. Da kan du jobbe med samme kontakt og innkallingskommando som du har trent inn tidligere, og belønne masse når hun kommer. Gjerne et helt kyllinglår eller noe annet godt hun kan tygge på en stund.

Og samtidig med denne treningen, absolutt aldri la henne være alene i hagen og ikke uten bånd slik at hun får muligheten til å bjeffe langs hekken.

Når hun er sammen med meg. Hun er aldri ute alene. Hun er kjempeflink på både kontakt og innkalling. Går på valpekurs og hun var den flinkeste på innkalling, selv med forstyrrelser og mat som lokket. Det som er så rart er at hun ikke løper langs hekken og bjeffer. Hun løper bort, gjerne opp på terassen og står å gauler der. Så det er tydelig at det er fordi hun er redd. Skal prøve med bånd :)

Desverre kommer hun fra en mor som er helt lik. Sånne ting er jo arvelig, så jeg er stygt redd for at dette er noe jeg aldri får av henne. Men jeg skal aldri slutte å prøve i hvertfall!

Skrevet
7 timer siden, Kaisen skrev:

Nei, det er blanding av bichon frisė og puddel...

Men da 2 raser med lav terskel for lyd, så da synes jeg Simira har gitt gode råd både når det kommer til å ikke la valpen være alene i hagen og å alltid fjerne den fra situasjonen når den bråker. Lykke til :)

 

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...