Gå til innhold
Hundesonen.no

Dvergschnauzer


Thanda
 Share

Recommended Posts

Etter å ha ventet på rett tidspunkt og overveid raser leeenge har tiden kommet for å begynne å se etter vår hund, en dvergschnauzer. Selv om vi helst skulle hatt den idag, så prøver vi å smøre oss med tålmodighet til vi finner "rett". Ser rasesiden har en valpeliste,- er de oppdretterne der kvalitetsikret nok? Ser på finn at det ligger ute valper for salg som er registrert i nkk, men ikke er på rasesiden, bør vi holde oss unna de eller kan vi bare sjekke litt ekstra? Vi selvfølgelig uansett møte oppdrettere og hunden før vi tar et valg.

Er det noe spesielt vi må være obs på / spør når vi begynner å ta kontakt med folk? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk @Krutsi :lol: 

Ja, jeg er oppdretter av rasen og sitter i avlsrådet i NSBK, og her er mine råd :)

Dvergschnauzer har økt i popularitet, noe som fører til at det avles på kreti og pleti. Raseklubbens krav er lave, og om en oppdretter ikke klarer å oppfylle disse så må du spørre oppdretter hvorfor. For det kan være gode grunner. Mitt siste kull var ikke godkjent, fordi hannhunden manglet en av to premieringer (kupert hale). Men dersom ingen av foreldredyrene er utstilt, og oppdretter har flere kull, så er magefølelsen min at de gjør det for å tjene penger.

En oppdretter som konsekvent klipper hundene ville jeg også tenkt meg om å kjøpe valp fra, spesielt om de ikke er utstilt heller. Dvergschnauzer er en napperase, og oppdretter skal kunne bistå valpekjøper og lære bort det grunnleggende.

Foreldredyr må være øyelyst, og attesten ikke eldre enn et år, for at valpene skal bli registrert. Men det er kun krav om kjent status, ikke fri. Sjekk derfor foreldredyrenes attester på dogweb. 

Noen oppdrettere er heller ikke veldig opptatt av mentalitet. Får du ikke hilse på mor (og far, om oppdretter eier den) så skal du ikke kjøpe valp derfra. Det er heldigvis flere nå som tar dette på alvor, og som mentaltester hundene.

Valpekullene på klubbens liste oppfyller minimumskravet klubben har, og om du velger et annet kull enn fra den listen så bør det også gjøre det. De fleste kullene havner imidlertid ikke på den listen, gjerne fordi valpene er solgt lenge før de er født. Gå heller inn på oppdretterlisten  og ta kontakt med oppdrettere, se på hjemmesider (ikke alle er veldig oppdaterte), ring og snakk med dem, besøk gjerne om det passer, finn ut hvilke planer de har. Vær i forkant, sett dere gjerne opp på aktuelle valpelister (men gi da beskjed om dere står på flere, og gi beskjed om dere ikke er aktuelle lenger). Ha is i magen, for det kan ta tid å finne den rette valpen. 

Har dere spørsmål, så svarer jeg gjerne så langt jeg kan. Lykke til :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Thanda skrev:

Tusen takk for svar :) Skal bruke rådene din Line og ha is i magen (selv om det er vanskelig for jeg vil ha valp igår liksom :D)

Hehe ja, jeg får mange henvendelser fra andre med samme ønske :D Men vi oppdrettere ser det som positivt at valpekjøper har tid til å vente.

Har dere noen preferanser på farge?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...