Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Jeg er vokst opp med Gorsonsetter tisper. Veldig rolig og snille hunder. Så da jeg flyttet ut, tenke jeg at jeg skulle kjøpe meg en hannhund jeg skulle trene opp til jakt. Har vært på flere kurs der dem sa at man aldri skal ta hardt i hunden, og at i fuglehund miljøet er det vanlig at flere tar for mye i hudene. Jeg har aldri tatt hardt i Hunden min, Men nå som den er blitt 5 mnd viser den teng på å bli agresiv og dominant.

 

På valpekurse sa dem at man aldri skal ta i en agresiv valp, da blir den bare mer agresiv. På et jaktkurs sa dem at jeg er alt for snill, og jeg må tenke på at det er en hannhund som er alfa.

Kan ikke spise uten at han skal bjeffe på mat. Og han knurrer når jeg tar i fra han  maten som han har stjålet.

Den er ikke utrygge, og ikke redd. 

 

Så tips på hva jeg skal gjøre..

 

Skal jeg legge han ned i bakken neste gang han viser den type atferd? Har jeg vært for snill mot hannhunden?

Guest lijenta
Skrevet

Være flink til å rydde bort maten så han ikke får stjelt. han bør lære seg å ligge på plassen sin når du spiser så kan han få belønning for å ha ligget på plassen når du er ferdig med å spise. 

Har selv hanhund av fuglehund type vorsteh og etter å hatt 6 forskjellige hunder av forskjellige raser som strihåret vorsteh måtte ejg tenke helt på nytt med denne.

Det som oftest er vanskligst er å sette grenser og mene dem 

 

 

Skrevet
10 timer siden, GorsonsetterPål skrev:

Og han knurrer når jeg tar i fra han  maten som han har stjålet.

Det er ressursforsvar. 

Det blir værre når du tar ting fra han (det han frykter). Jeg ville feks. byttet med han.

  • Like 1
Skrevet

Jeg tenker at her må du være i forkant istedenfor i etterkant. Altså jobb med å lære han ro, tren på at han ikke skal ta ting fra bordet, og jobb med å få en god slipp- og bytte- dynamikk. 

Jeg mener det er bedre enn å vente til hunden gjør feil, og straffe for det. 

Videre kan det være dumt å ta mat fra hunden, siden det er en god måte å utvikle ressursforsvar (noe som kanskje har skjedd her?). Da er det nok bedre slik som nevnt ovenfor å bytte det han har stjålet med noe annet, -hvis ikke risikerer du å få en hund som knurrer hver gang man nærmer seg den når den har fått noe å spise, siden han forventer at noen skal ta det fra han. 

  • Like 1
Skrevet

Jeg overtok min hund for et år siden, uviten om at den var agressiv. Dette ble vi ikke opplyst om, da eier ville bli ''kvitt'' hunden, men ikke ville avlive. Vi har dermet jobbet et år med denne hunden, med masse fremgang, men fortsatt masse som henger igjen av dårlig atferd. I starten når han viste dårlig atferd (alt fra knurring til biting) la vi han ned i bakken, og tok han i nakkeskinnet når han bet oss. Dette fikk vi beskjed om fra dyrlegen og bare fortsette med for å visse at vi var sjefen fordi hunden var dominant...

Heldigvis har jeg skaffet meg bedre kunnskap nå, og hunden har deretter blitt bedre. Vi sluttet med all fysisk straff, da han bare blir værre av det i form av usikkerhet både mot oss som eiere, og omgivelsene (absolutt ikke dominans). Den strengeste straffen vi har i huset nå er at han må gå i buret, eller rett og slett bli oversett til den dårlige oppførselen gir seg. Det kan være litt av en tålmodighetsprøve når jeg og samboeren sitter og spiser og han står og bjeffer mot oss i flere minutter uten å gi seg fordi han mener han skal få mat og oppmerksomhet.

Belønn positiv atferd, og overse det negative. Tar du i fra han mat han har stjelt, kan du risikere at han blir agressiv ovenfor all slags mat og leker hvis noen prøver å ta i fra han, noe som kan bli skummelt til slutt. Lær han heller kommandoen ''slipp'' og bytt med noe annet godt.

Og som sagt over her, følg med på han og vær på forkjøpet når han er på tur til å gjøre noe dumt. For eksempel som å stjele mat. Ved å bli hindret i en situasjon, lærer de mye fortere enn å bli straffet for å allerede ha utført en negativ handling! :)

En ting som kan være verdt å prøve er å lære hunden at når du gir et bestemt kontaktsignal, for eksempel plystring så skal hunden komme til deg og dermed få godbit. Det har vi lært hunden våres og det funker bra, i hverfall de fleste gangene :D

Om du liker å lese, og ikke allerede har lest boken ''100% positiv hverdagslydighet'', ville jeg anbefalt deg å lese den. Den har hjulpet oss masse :)

  • Like 3
Skrevet

Høres litt ut som meg og Keiron.

Alle sa at man skal være positiv og ikke ta hunden (som har hund selv) mens de andre rundt meg i familien og slikt mente han var dominant og aggressiv, jeg måtte vise hvem som er sjef og sette han skikkelig på plass.

Problemet mitt var at alle sa vær positiv - men ikke ett eneste menneske forklarte i detalj hvordan man gjør dette.. 

Jeg har pløyd meg gjennom mange sider her inne og andre steder på internett, lest i bøker og vært på kurs og har bestemt meg for å plukke opp de ting jeg syns er fornuftig og som fungerer for oss, for det har jeg lært, det er ikke gitt at en ting fungerer for alle sammen. 

Når hunden stjeler mat er det absolutt ikke greit å ta han, da ber du om å få ressursforsvar på hunden. Jeg har sett hund med ressursforsvar både på leker og mat, det er ikke gøy. Det er rett og slett nitrist når en hund knurrer og stirrer med kulerunde øyne fordi den tror du skal stjele godbiten/beinet/whatever snadder fra den. Om hunden stjeler så bytt med noe annet snadder, eller med leke (hvis hunden vil ha leke i bytte) 

Jeg hadde faktisk prøvd å sette i bur, på ett annet rom eller bundet fast hunden når jeg spiser om han stjeler mat fra bordet og så bare ventet han ut når han bjeffer å styrer mens du spiser i begynnelsen, for å hjelpe til å vise hva du faktisk vil. 

Når hunden blir helt bajas, som kanskje andre kan si er dominans, har den bikket over og stresser veldig, da trenger den en pause. Så å trene ro kan være veldig lurt. Det er en ung hannhund, og de kan være skikkelig... dumme.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...