Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund og antibiotika


paxpog
 Share

Recommended Posts

12 minutter siden, JeanetteH skrev:

Det er nok litt forebyggende ja, Men handler vel mest om at betennelse i skjellet er ikke akkurat noe man vil ha + vanskelig å bli kvitt. 

Nei, man vil jo ikke ha betennelse der, men jeg syntes det var litt merkelig med bare en tablett før inngrepet liksom - og ingenting etterpå. Jeg har jo lært at man skal ta en hel kur når man først skal ta antibiotika :) 

12 minutter siden, JeanetteH skrev:

Prøv operasjon i endetarm, da får man både før og etter. Og i god tid og veldig bred type :P 

:lol: Det kan jeg godt forstå ja :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Siri skrev:

Nei, man vil jo ikke ha betennelse der, men jeg syntes det var litt merkelig med bare en tablett før inngrepet liksom - og ingenting etterpå. Jeg har jo lært at man skal ta en hel kur når man først skal ta antibiotika :) 

 

Ja det var litt snålt. Men nå er ikke jeg lege heller :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutter siden, Snøfrost skrev:

 

 

Det du beskriver @Pringlen er jo hårreisende! :o 

Ja, det kan du si. Vi ble tipset om hvor flink denne gubben var for ca 12 år siden, da vi hadde en periode bikkjene slet med å fungere. Det var ikke måte på hvor mye infeksjoner de hadde, og de fikk kur etter kur. Uten bedring... Så gav vi opp det opplegget, og gav bikkjene ivomec (som denne dyrlegen frarådet) Senere har vi aldri hatt problemer med luktesansen på bikkjene... 

Men det er fortsatt mange som har klokkertro på denne behandlingen. Har bekjente som var der senest forrige uke, og fikk selvsagt påvist betennelser i både bihuler og andre steder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Pringlen skrev:

Ja, det kan du si. Vi ble tipset om hvor flink denne gubben var for ca 12 år siden, da vi hadde en periode bikkjene slet med å fungere. Det var ikke måte på hvor mye infeksjoner de hadde, og de fikk kur etter kur. Uten bedring... Så gav vi opp det opplegget, og gav bikkjene ivomec (som denne dyrlegen frarådet) Senere har vi aldri hatt problemer med luktesansen på bikkjene... 

Men det er fortsatt mange som har klokkertro på denne behandlingen. Har bekjente som var der senest forrige uke, og fikk selvsagt påvist betennelser i både bihuler og andre steder...

Det er jo bare helt vanvittig egentlig :o 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Norske veterinærer og norske leger er heldigvis blandt de mest restriktive i verden ift det med antibiotika. Man skal ikke langt bort fra Norge før praksis er mye "bredere", hvilket jeg ser på de utenlands-studerte kandidatene som jobber for meg. Jeg må rett og slett starte fra skratch ift å undervise dem når det gjelder antibiotikabruk. De norske retningslinjene er klare og de er man pliktig til å følge og vi sjekkes hele tiden ut for hvordan vi praktiserer dem. (To ganger i året må feks jeg sende inn statusrapport til folkehelseinstituttet for hvordan ståa er på min avdeling, hvor mange som har infeksjoner, og hvordan jeg har stillt diagnosen og hva jeg behandler med.)

Dog har man siste årene sett en trend til at smådyrveterinærer foreskriver stadig mer, mens leger, og veterinærer i produksjonsdyrnæringen  skriver ut stadig mindre.

http://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/smitte_fra_mat_og_drikke/antibiotikaresistente_bakterier/normvet_2014_lite_antibiotikaresistens_krever_koordinert_innsats.20750-2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund som forholdsvis ofte får hudbetennelser pga. allergi. Hun har ikke fått antibiotika siden hun var valp. Vi har alltid prøvd å behandle betennelsen utvendig med salver, høyere kortisondose og spesialshampo. Jeg har enda ikke hatt behov for å ty til antibiotika heldigvis. De siste to veterinærene jeg har dratt til har vært restriktive med antibiotikaen, og det er jeg glad for. Men mener de antibiotika er nødvendig, så gir jeg det. Nemi fikk en liten kur forebyggende etter kastrering, fordi hun har et svekket immunforsvar siden hun står på kortison daglig. Det er den 3. eller 4. gangen hun har stått på antibiotika ever. Jeg synes de var litt kjappere ute med antibiotikaen når hun var yngre. Alle kurene, utenom den siste nå i vår, fikk hun før hun passerte ett år. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri gitt tidligere hunder antibiotika. Ikke vært behov for det, men da Saga fikk urinveisinfeksjon så fikk hun selvfølgelig det. Det var av såpass alvorlig grad at noe annet var strengt tatt ikke et alternativ. 

Så vet ikke om veterinærene her er restriktiv eller ikke, men jeg er i alle fall nøye på å forebygge og behandle riktig om det skulle være. Som nevnt tidligere så er det feil antibiotikabruk som er den største synderen. 

Om noen opplever at veterinær gjentatte ganger skriver ut antibiotika, så er det kanskje en idé og notere seg produsenten(e) bak produktet. Tviler på at det er for å være "servicevennlig" bestandig. :/ 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...