Gå til innhold
Hundesonen.no

Beauceron eller Rottweiler?


Renate Karlsen
 Share

Recommended Posts

Hei

Jeg har planer om å skaffe meg en valp til sommeren, og har kommet meg frem til at jeg enten skal skaffe meg en Beauceron eller en Rottweiler. Men står i stampe om hvilken av dem jeg skal satse på. 

Er det noen som har erfaringen med en eller begge disse rasene som kunne ha fortalt meg både positive og negative sider med den! Og gjerne anbefale noen oppdrettere hvis dere har mulighet. 

 

Tusen takk! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg ville ha sett på ei snerten tispe av jaktgolden eller jaktlabbis jeg til redningshund  

Det går i perioder. Noen perioder er kelpien kjempefæl å ha, så har belger vært monsterhunder, så har aussien vært forferdelig. Så har standardsvaret vært boxer og jaktretriever, så gikk det over til

Sånn hvis jeg skulle anbefale en rase som egner seg som redningshund og som ellers er en fin allroundhund som man kan bruke på utstilling etc så vil jeg anbefale flat coated retriever. Det er mange go

45 minutter siden, Renate Karlsen skrev:

Jeg har planer om å være ganske aktiv med hunden og i konkurranser. Jeg har lyst å få til utstilling og agility, samtidig som jeg har et mål om redningshund og terapihund. 

Rottweileren er nok en for tung rase til å kunne hevde seg noe særlig i agility.. beauceron er muligens ikke en rase som hevder seg heller pga størrelsen.. rottweiler er mye brukt i nrh.. har du noen erfaring med hundesport fra før? 

Ambolt eller knertebo er to oppdrettere på rottis som har levert noe som du ser etter :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er ditt hovedmål? Hvis du primært ønsker en agility- og utstillingshund ville jeg valgt noe helt annet. Både rottweiler og beauceron er jo ganske store og tunge hunder sammenlignet med BCene og de andre rasene som fyker rundt på en agilitybane. Som redningshund ville jeg valgt rottweiler av de to.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Artemis skrev:

Hva er ditt hovedmål? Hvis du primært ønsker en agility- og utstillingshund ville jeg valgt noe helt annet. Både rottweiler og beauceron er jo ganske store og tunge hunder sammenlignet med BCene og de andre rasene som fyker rundt på en agilitybane. Som redningshund ville jeg valgt rottweiler av de to.

Agility er ikke noe eg har store mål om å konkurrere på høye nivåer med, det er mer for aktivisering og morro. Men det hadde selvfølgelig vært morsomt å prøvd seg på å ta bronsemerke i agility. 

 

Hovedmålet mitt er terapihund og redningshund! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg ville valgt en lettere hund til redning også jeg. Eller ihvertfall rotweiler tispe. Det er tungt for en bortimot 50 kg rottishannhund å jobbe timesvis i skogen. Spesielt i øvelser som rundering og tilsvarende søksøvelser. Rottistispe etter brukslinjer kan være verdt å se på. Beaucheron kan du ha flaks og få en god brukshund av, men du kan like gjerne få en du må jobbe fryktelig mye med motivasjon. Samme med rottis som ikke er spesielt bruksavla. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Snusmumrikk skrev:

Jeg ville valgt en lettere hund til redning også jeg. Eller ihvertfall rotweiler tispe. Det er tungt for en bortimot 50 kg rottishannhund å jobbe timesvis i skogen. Spesielt i øvelser som rundering og tilsvarende søksøvelser. Rottistispe etter brukslinjer kan være verdt å se på. Beaucheron kan du ha flaks og få en god brukshund av, men du kan like gjerne få en du må jobbe fryktelig mye med motivasjon. Samme med rottis som ikke er spesielt bruksavla. 

Tusen takk for gode tips :) Har ikke så veldig lyst på tispe egentlig, men har du noen gode forslag til ulike raser? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Jeg har ikke førstehåndskjennskap til Rottweiler, så de skal jeg ikke uttale meg om. 

Har selv Beauceron, og kan heller fortelle litt om hvordan min er. 

Han er veldig smart, og tar ting lett. Hvis det er slik at det passer ham der og da. 
Jeg føler av og til at jeg maser og maser og terper og terper og at ting står veldig i ro en lang periode, før det nesten er som en bryter som er vridd om og han gjør alt perfekt mer eller mindre. 

Det er en "fjollete" rase. Ei jeg kjenner avlivde sin 10 år gamle pga sykdom, og hun beskrev ham som en valp til siste dag. De modnes sent, og valp/unghundfakter og rampestreker henger i ganske lenge. 
De er veldig store og tunge. Høy fart på dem når de først kommer i gang, men størrelsen gjør at det blir ikke lett å trene agility med dem. I hvert fall ikke om du er ute etter å konkurrere. Og det er gjeter. Gjetere er ikke nødvendigvis de mest grasiøse, og særlig ikke når de kommer opp i 70 cm og tett på 50 kg. 

Lydighet gjør de det helt greit i. Jeg har ikke hørt om noen som er i de høyeste klassene, men så er det ikke så veldig mange av rasen generelt her som trener noe særlig konkurranserettet, men det kommer jo også an på hva oppdretter velger å fokusere på når det skal velges ut avlsmateriale og hvilke egenskaper de ønsker å vise fram. 

Jeg vet om 2 Beauceron som trener i NRH. Men disse er av den mindre typen. Altså litt mindre enn hva rasestandard sier de skal være. 

Ellers må de sosialiseres mye og godt. De har en iboende reserverthet, men så lenge de har det bra og blir behandlet bra så er det mer som at de ikke er interessert i andre mennesker. Det er ikke en nervøs type reserverthet. 

Elles er de forvokste koseklumper som gir masse kjærlighet. Intelligente, men kan være vanskelige å motivere. Det er veldig individuelt hva som motiverer, så det er prøving og feiling som må til. Jeg prøver fortsatt på enkelte områder :aww: 
De vil helst være tett på eieren, og da tenker jeg at det er helt feil å bruke dem som terapihund. De færreste har et ønske om å ha 45 kg "chihuahua" oppi fanget. Ja, de kan læres til å holde seg på gulvet, men behovet for nærhet er der jo, og da er de NÆRT. 

For meg var det helse, gemytt, og personlighet som var avgjørende for at jeg fikk Beauceron. Hvis du ikke har møtt noen enda, så anbefaler jeg deg virkelig å lese om, se videoer, og snakke med masse eiere og prøve å få treffe flest mulig før du tar valget. 

Når det kommer til oppdretter vil jeg helst ikke anbefale noen. Eneste jeg kan si i så måte er at du må følge godt med og gjøre veldig grundige undersøkelser før du velger valp, for er det en dårlig kombinasjon eller dårlig gemytt som går i linjene får du ikke en Beauceron som de skal være, du får et (bokstavelig talt) stort problem. 

Lykke til med hva enn du velger :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, *Kat84* skrev:

Jeg har ikke førstehåndskjennskap til Rottweiler, så de skal jeg ikke uttale meg om. 

Har selv Beauceron, og kan heller fortelle litt om hvordan min er. 

Han er veldig smart, og tar ting lett. Hvis det er slik at det passer ham der og da. 
Jeg føler av og til at jeg maser og maser og terper og terper og at ting står veldig i ro en lang periode, før det nesten er som en bryter som er vridd om og han gjør alt perfekt mer eller mindre. 

Det er en "fjollete" rase. Ei jeg kjenner avlivde sin 10 år gamle pga sykdom, og hun beskrev ham som en valp til siste dag. De modnes sent, og valp/unghundfakter og rampestreker henger i ganske lenge. 
De er veldig store og tunge. Høy fart på dem når de først kommer i gang, men størrelsen gjør at det blir ikke lett å trene agility med dem. I hvert fall ikke om du er ute etter å konkurrere. Og det er gjeter. Gjetere er ikke nødvendigvis de mest grasiøse, og særlig ikke når de kommer opp i 70 cm og tett på 50 kg. 

Lydighet gjør de det helt greit i. Jeg har ikke hørt om noen som er i de høyeste klassene, men så er det ikke så veldig mange av rasen generelt her som trener noe særlig konkurranserettet, men det kommer jo også an på hva oppdretter velger å fokusere på når det skal velges ut avlsmateriale og hvilke egenskaper de ønsker å vise fram. 

Jeg vet om 2 Beauceron som trener i NRH. Men disse er av den mindre typen. Altså litt mindre enn hva rasestandard sier de skal være. 

Ellers må de sosialiseres mye og godt. De har en iboende reserverthet, men så lenge de har det bra og blir behandlet bra så er det mer som at de ikke er interessert i andre mennesker. Det er ikke en nervøs type reserverthet. 

Elles er de forvokste koseklumper som gir masse kjærlighet. Intelligente, men kan være vanskelige å motivere. Det er veldig individuelt hva som motiverer, så det er prøving og feiling som må til. Jeg prøver fortsatt på enkelte områder :aww: 
De vil helst være tett på eieren, og da tenker jeg at det er helt feil å bruke dem som terapihund. De færreste har et ønske om å ha 45 kg "chihuahua" oppi fanget. Ja, de kan læres til å holde seg på gulvet, men behovet for nærhet er der jo, og da er de NÆRT. 

For meg var det helse, gemytt, og personlighet som var avgjørende for at jeg fikk Beauceron. Hvis du ikke har møtt noen enda, så anbefaler jeg deg virkelig å lese om, se videoer, og snakke med masse eiere og prøve å få treffe flest mulig før du tar valget. 

Når det kommer til oppdretter vil jeg helst ikke anbefale noen. Eneste jeg kan si i så måte er at du må følge godt med og gjøre veldig grundige undersøkelser før du velger valp, for er det en dårlig kombinasjon eller dårlig gemytt som går i linjene får du ikke en Beauceron som de skal være, du får et (bokstavelig talt) stort problem. 

Lykke til med hva enn du velger :) 

Tusen takk for mye god informasjon og etter det du forteller så er dem rasen gjerne ikke noe for meg allikavel. Det finnes jo alltid unntak i de ulike rasene, men eg vil ikke utsette hunden for noe den ikke er "laget" for å gjøre heller. Det blir ikke optimalt for hunden og itillegg ekstra stress på mine skuldre. 

 

Har du noen andre raser som du kunne ha foreslått, med tanke på det eg vil gjøre med hunden? :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
Akkurat nå, Renate Karlsen skrev:

Har du noen andre raser som du kunne ha foreslått, med tanke på det eg vil gjøre med hunden? :) 

Jeg kjenner ei som har Labrador og Schäfer som trener i NRH også. Ellers så er Border Collie hunder som virkelig utmerker seg i agility og i LP, men de er jo kjent for å være arbeidsnarkomane så personlig vil jeg ikke anbefale det til noen som ikke har VELDIG mye tid til dem. 

Du kan se nærmere på dem, men jeg vet ikke nok om deg til å si at det er rasen du bør gå for. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Ellers kan jeg legge til at Beauceron blir det du selv gjør dem til. 
Men skal du ha en som er i streng militærstil type lydig så er det veldig mye arbeid. Foretrekker selv at personligheten viser litt gjennom. 

Belgere blir jo mer og mer brukt i forskjellige grener. Det kan også være noe å se nærmere på kanskje? Har ikke førstehånds kjennskap til dem heller, men det bare slo meg her og nå :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo kikke på golden eller labrador? Der vet du litt mer hva du går til pga. Tyson om ikke annet.

Hvis du liker gjetere bedre kan du jo kikke på tervueren eller groenendael?

Eventuelt en spanieltype? Engelsk springer spaniel for eksempel?

Sent fra min SM-G925F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn hvis jeg skulle anbefale en rase som egner seg som redningshund og som ellers er en fin allroundhund som man kan bruke på utstilling etc så vil jeg anbefale flat coated retriever. Det er mange godkjente flat i NRH, og jeg har inntrykk av at det er en av de rasene det er lettest å lykkes med. Ja, man kan jo prøve seg med hva som helst i NRH, men man gjør det jo litt lettere(og kjekkere vil jeg påstå), hvis man går for noe som man vet funker. 

 

Men det kommer jo an på hva slags hund man trives med. Er jo ikke alle som vil ha retriever da. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 hours ago, Sprettballen said:

Du kan jo kikke på golden eller labrador? Der vet du litt mer hva du går til pga. Tyson om ikke annet.

Hvis du liker gjetere bedre kan du jo kikke på tervueren eller groenendael?

Eventuelt en spanieltype? Engelsk springer spaniel for eksempel?

Sent fra min SM-G925F via Tapatalk
 

Spaniels er nok ikke de mest miljøsterke eller har nok mot til å jobbe under alle typer forhold og miljøer, som en redningshund bør. Du kan få en som egner seg, men du kan med større sannsynlighet få en som er akkurat litt for pinglete.

Ønsker man å trene redningshund bør man gå for en rase som både har nok mot og nok treningsmotivasjon. Mange er nevnt - flatcoat retriever, en lettere type labrador retriever, belger fra egnede linjer/oppdrett, ev bruks-schæfer.

Utfordringen blir uansett at det ikke bare er raseavhengig, men i høyeste grad også individavhengig. I tillegg til at det krever mye trening og mye tid -og ikke minst koster det mye penger  å få frem en redningshund.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, enna skrev:

Spaniels er nok ikke de mest miljøsterke eller har nok mot til å jobbe under alle typer forhold og miljøer, som en redningshund bør. Du kan få en som egner seg, men du kan med større sannsynlighet få en som er akkurat litt for pinglete.

Greit å vite til en senere anledning om ikke annet :)

3 minutter siden, enna skrev:

Ønsker man å trene redningshund bør man gå for en rase som både har nok mot og nok treningsmotivasjon. Mange er nevnt - flatcoat retriever, en lettere type labrador retriever, belger fra egnede linjer/oppdrett, ev bruks-schæfer.

Utfordringen blir uansett at det ikke bare er raseavhengig, men i høyeste grad også individavhengig. I tillegg til at det krever mye trening og mye tid -og ikke minst koster det mye penger  å få frem en redningshund.  

Enig med deg her. Jeg tror uansett man må finne ut hva slags type hund man trives med. Det er stor forskjell på en retriever og en bruksschäfer. Begge har jo god motor, men man skal jo leve med de i hverdagen også. Retrieverne er nok en hel del enklere å ha enn en schäfer i hverdagen, og da tenker jeg ikke på aktivitetsnivå.

Og enig, det krever mye tid, penger og trening over flere år for å få fram en redningshund, så det er noe TS absolutt bør tenke seg om på både en og to og tre ganger. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Artemis skrev:

Sånn hvis jeg skulle anbefale en rase som egner seg som redningshund og som ellers er en fin allroundhund som man kan bruke på utstilling etc så vil jeg anbefale flat coated retriever. Det er mange godkjente flat i NRH, og jeg har inntrykk av at det er en av de rasene det er lettest å lykkes med. Ja, man kan jo prøve seg med hva som helst i NRH, men man gjør det jo litt lettere(og kjekkere vil jeg påstå), hvis man går for noe som man vet funker. 

 

Men det kommer jo an på hva slags hund man trives med. Er jo ikke alle som vil ha retriever da. 

Jeg har en golden/labrador fra før av og jeg har helst lyst på noe som ikke er retriver. Jeg kjenner retriver , og vil itillegg utive kompetansen og ferdighetene mine. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er har skrevet tidligere er att hovedmålet mitt er altså terapihund og redningshund, men har også lyst å drive med utstilling. Eg trenger ikke noe agility/LP hund, det har eg egentlig bare lyst å gjøre for aktivisering og morro med hunden. 

 

Så forslag som border collie og belgisk er ikke aktuelle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn helt alvorlig: terapihund og redningshund målene dine går ikke helt overrens når det kommer til aktivitetsnivå, intensitet og hva slags type sosial hund man vil ha når det kommer til forventning ved funn av menneske og belønning vs terapihund.

Jeg tror du må velge hvilken av de to alternativene som er viktigst for deg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, JeanetteH skrev:

Sånn helt alvorlig: terapihund og redningshund målene dine går ikke helt overrens når det kommer til aktivitetsnivå, intensitet og hva slags type sosial hund man vil ha når det kommer til forventning ved funn av menneske og belønning vs terapihund.

Jeg tror du må velge hvilken av de to alternativene som er viktigst for deg. 

Det aller viktigste for meg er da terapihund! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Helianthus skrev:

Det finnes flere eksempler på rottweilere som er både redningshunder og terapi-/besøkshunder. Jeg kjenner ikke til avl på rottweiler overhodet, men det må da finnes oppdrettere som fokuserer på bruksegenskaper (hvor hannene ikke er så kraftige og store)? Evt. Sverige.

Det samme tenker eg! Hvis det er rottweiler eg havner på så velger eg selvfølgelig en oppdretter som fokuserer på brukshundegenskaper og med linjer derfra. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig mange av de hundene som er meget aktive blir evt terapihunder når de er eldre, og blir det på lydighet. (jeg sier ikke alle, men veldig mange).  Så da er spørsmålet hvilken ende vil man begynne i, og hva er viktigst? 

En tanke er også at veldig mange eldre og landsmenn hvor vakthunder er normalt er redd raser som rottis, schaferhund, malle, store raser o.l. så det er også noe man må vurdere når man får seg en rase med tanke på terapihund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Og jeg tenker at dersom hovedmålet er terapihund, så er neppe rottweiler noe du bør velge. I alle fall ikke en som er avlet på bruksegenskaper, det blir altfor mye hund rett og slett.

Hva med springer spaniel, engelsk eller welsh? Super som redningshund, super som utstillingshund, super til lp/agility både på hobby og konkurransenivå - og helt midt i blinken som terapihund.

Hva slags treningserfarng har du med hunden du har nå? Det er jo også en vesentlig greie. Det er fint å ha mål osv., men det er også viktig å tenke hvilke begrensninger man selv har i forhold til tid, erfaring osv.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...