Gå til innhold
Hundesonen.no

En regnfull dag på hundemøte (bilder)


Djervekvinnen

Recommended Posts

Ja synes det var meget rart da bonnie er den andre typen dobbermenn.

Hera har ikke mye til felles med bonnie.

men er det Hera som er oppe til venstre på bildet for hunde sonen...?

den hunden har samme ansikts trekk som Hera...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja synes det var meget rart da bonnie er den andre typen dobbermenn.

Hera har ikke mye til felles med bonnie.

:);) da skulle du sett Hera sin far du...-ekke mye likhet mellom far og datter nei.. :P Og ikke del dobber inn i typer da...den har en standard...den er ikke delt inn i to - individer er forskejllige ja, men det er ikke typer innenfor rasen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:);) da skulle du sett Hera sin far du...-ekke mye likhet mellom far og datter nei.. :P Og ikke del dobber inn i typer da...den har en standard...den er ikke delt inn i to - individer er forskejllige ja, men det er ikke typer innenfor rasen..

sitter med mye dokumentasjon på rasens splittelse av philipp gruning som var en av de som overtok ansvaret for at Dobermann ble anerkjent som rase etter at karl fredrich louis dobermann døde.

man kan med stor sikkerhet si at rasen fra 1910 og utover har blitt delt litt opp.

det er mange oppdettere fra 1910 og utover som har bruk de forskjellige rasene for å få en standard de var fornøyd med.

man kan og med sikkerhet si at det er to typer Dobermann, den med mye dobermann pinscher/terrier å den med dobermann og greyhaund. dette viser seg serdeles i hodeform,lengde på snute, brystkasse,høyde.

dette betyr ikke at det er to typer dobermann men at de er avlet ut fra litt forsjellige hunder opp gjennom tiden.

man skal huske på at den rasen vi ha nå er ikke den rasen som bla annerkjent 1890.

standard mål er samme som tilbake ti 1900 men rasen da var enda ikke satt selv om den var anerkjent.

oppdrettere rundt om brukte de hunder som de ville bruke endten med mye terrier/pinscher blod eller med dobermann greyhound.

min er 9 måner og 75 høy. (litt for høy ja), tror ikke det er mye terrier i han nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rasens historie sier at omkring 1900 begynte så smått dobberen å ta form slik Lois ville..Otto Goeller var en av de første oppdretterene av rasen,og var med på å få den godkjent. Da var den kjent som thuringer Pinsher,og fargene var ennå ubestemmelig sort med helt lyse tegninger.Det som gjorde den populær,var dens gemytt. Tøff,høyt mot og grei størrelse på.Dobberens debut i utstillingsringen kom i 1901 - troll von thuringen het hunden. Så, i 1905 kom det flere oppdrettere i holland fordi rasen økte i popularitet der og. Dhr.Van de Hurk samlet vel 4 andre og startet den nederlandske dobermann klubben..den tok først fart i 1906,når deres første klubblad kom ut (tregere enn NDK disse her...hihih)..tilbake til Goeller, så var hans kennelnavn"von Thyringen", og en annen som skal nevnes er Goswin Tishler, hvis kennelnavn var "von Grønland". Vanskeligheten med rasens historie er at samme hund figurerer med forskjellige navn, den kan også ha skiftet sitt kennelnavn. Noe av det viktigste i rasens historie skjedde i 1898, dab.l.a hundene "Greif" og Belling" ble født. Derifra gikk det raskt å få frem dagens dobermann, fordi disse to hadde så sterke arveegenskaper. Den første erkjente og betydeligste hannen fra dem var "Hellegraf von Thyringen" f. i 1904. Hans sønn "Edelblut von Ilm Athene" ble så far til "Prinz Modem von Ilm Athene" - derifra stammer et dusinvis verdifulle avlslinjer fra..

Du kan se bilder her...

Dobermann historie

Legg også merke til diskvalifiserende feil på rasen hvor en av dem er høyd. Avvik på 2 cm eller mer er en diskvalifiserende feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant å se på bildene. :) Ser de eldste har mer buet brystkasse og lange bein. Og etterhvert frem til 1960-70 blir de kraftigere og mister den tydelige buete brystkassen. hihi arti ;) Fine bilder

Ja det var flott bilder,, :P Kiefher var mest lik denne-->Baron Bryan vom Harro's Berg :P

Å Santo er lik denne-->>Ferry v. Rauhfelsen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...