Gå til innhold
Hundesonen.no

En regnfull dag på hundemøte (bilder)


Djervekvinnen

Recommended Posts

Ja synes det var meget rart da bonnie er den andre typen dobbermenn.

Hera har ikke mye til felles med bonnie.

men er det Hera som er oppe til venstre på bildet for hunde sonen...?

den hunden har samme ansikts trekk som Hera...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja synes det var meget rart da bonnie er den andre typen dobbermenn.

Hera har ikke mye til felles med bonnie.

:);) da skulle du sett Hera sin far du...-ekke mye likhet mellom far og datter nei.. :P Og ikke del dobber inn i typer da...den har en standard...den er ikke delt inn i to - individer er forskejllige ja, men det er ikke typer innenfor rasen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:);) da skulle du sett Hera sin far du...-ekke mye likhet mellom far og datter nei.. :P Og ikke del dobber inn i typer da...den har en standard...den er ikke delt inn i to - individer er forskejllige ja, men det er ikke typer innenfor rasen..

sitter med mye dokumentasjon på rasens splittelse av philipp gruning som var en av de som overtok ansvaret for at Dobermann ble anerkjent som rase etter at karl fredrich louis dobermann døde.

man kan med stor sikkerhet si at rasen fra 1910 og utover har blitt delt litt opp.

det er mange oppdettere fra 1910 og utover som har bruk de forskjellige rasene for å få en standard de var fornøyd med.

man kan og med sikkerhet si at det er to typer Dobermann, den med mye dobermann pinscher/terrier å den med dobermann og greyhaund. dette viser seg serdeles i hodeform,lengde på snute, brystkasse,høyde.

dette betyr ikke at det er to typer dobermann men at de er avlet ut fra litt forsjellige hunder opp gjennom tiden.

man skal huske på at den rasen vi ha nå er ikke den rasen som bla annerkjent 1890.

standard mål er samme som tilbake ti 1900 men rasen da var enda ikke satt selv om den var anerkjent.

oppdrettere rundt om brukte de hunder som de ville bruke endten med mye terrier/pinscher blod eller med dobermann greyhound.

min er 9 måner og 75 høy. (litt for høy ja), tror ikke det er mye terrier i han nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rasens historie sier at omkring 1900 begynte så smått dobberen å ta form slik Lois ville..Otto Goeller var en av de første oppdretterene av rasen,og var med på å få den godkjent. Da var den kjent som thuringer Pinsher,og fargene var ennå ubestemmelig sort med helt lyse tegninger.Det som gjorde den populær,var dens gemytt. Tøff,høyt mot og grei størrelse på.Dobberens debut i utstillingsringen kom i 1901 - troll von thuringen het hunden. Så, i 1905 kom det flere oppdrettere i holland fordi rasen økte i popularitet der og. Dhr.Van de Hurk samlet vel 4 andre og startet den nederlandske dobermann klubben..den tok først fart i 1906,når deres første klubblad kom ut (tregere enn NDK disse her...hihih)..tilbake til Goeller, så var hans kennelnavn"von Thyringen", og en annen som skal nevnes er Goswin Tishler, hvis kennelnavn var "von Grønland". Vanskeligheten med rasens historie er at samme hund figurerer med forskjellige navn, den kan også ha skiftet sitt kennelnavn. Noe av det viktigste i rasens historie skjedde i 1898, dab.l.a hundene "Greif" og Belling" ble født. Derifra gikk det raskt å få frem dagens dobermann, fordi disse to hadde så sterke arveegenskaper. Den første erkjente og betydeligste hannen fra dem var "Hellegraf von Thyringen" f. i 1904. Hans sønn "Edelblut von Ilm Athene" ble så far til "Prinz Modem von Ilm Athene" - derifra stammer et dusinvis verdifulle avlslinjer fra..

Du kan se bilder her...

Dobermann historie

Legg også merke til diskvalifiserende feil på rasen hvor en av dem er høyd. Avvik på 2 cm eller mer er en diskvalifiserende feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant å se på bildene. :) Ser de eldste har mer buet brystkasse og lange bein. Og etterhvert frem til 1960-70 blir de kraftigere og mister den tydelige buete brystkassen. hihi arti ;) Fine bilder

Ja det var flott bilder,, :P Kiefher var mest lik denne-->Baron Bryan vom Harro's Berg :P

Å Santo er lik denne-->>Ferry v. Rauhfelsen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...