Gå til innhold
Hundesonen.no

For lite søvn årsak til atferdsproblemer?


etram
 Share

Recommended Posts

Vi har akkurat flyttet til ny by sammen med tispa vår på 10 månender. Etter at vi flytta har hu rett og slett vært skikkelig vanskelig å gå på tur med. Hopper, herjer og napper og virker skikkelig stressa. Minner veldig om slik hun holdt på som liten valp hvis vi hadde gått litt for langt med henne og hun var oversliten. I huset har hun funnet seg godt til rette og virker rolig og tilfreds, vi ser egentlig ingen stresstegn hos henne utenom turer. Vi grubla lenge på hva som var årsaken til dette og hvordan vi skulle tilnærme oss - er hun stressa for alle nye lukter og nabohunder i området, er hun rett og slett i en tenåringsperiode? Så en dag begynte vi å filme henne når hun er alene hjemme mens vi er på jobb og oppdager at hun omtrent ikke sover på de 7/8 timene vi er borte. Hele dagen tasser hun rundt, biter på noen leker, kikker ut av vinduene - rundt og rundt hele dagen. Har prøvd å flytte henne rundt i forskjellige rom i huset, og noen rom er hun roligere i enn andre, men hun legger seg ikke ned og sover slik om hun gjorde der vi bodde før. Vi har nå bodd her i over tre uker og hun har vært hjemme alene på hverdagene i to uker.

Dette fikk meg til å tenke at hun kanskje ikke får nok søvn i løpet av en dag og at hun rett og slett kan være "overtrøtt" når vi da drar ut på tur. Hva tror dere om teorien og i såfall noen tips til hva vi kan gjøre med saken? Hun har ikke separasjonsangst, det ser vi tydelig på videoen, men det er tydeligvis noe som gjør at hun ikke klarer å roe seg helt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som hun ikke har falt helt til ro i nytt hjem og ikke finner helt roen når hun er alene. Gi det tid, det kommer seg nok. Ift. tur og sånt, nytt miljø med masse nye lukter kan jo være veldig spennende og vanskelige å sortere ut for henne. Prøv å gi henne et godbitsøk før dere starter turen? Gi noen godbitsøk i løpet av turen kanskje?

Det kan jo være alderen...men jeg har igrunnen tro på at det løser seg litt av seg selv når hun faller skikkelig til ro i nytt hjem :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Sprettballen skrev:

Høres ut som hun ikke har falt helt til ro i nytt hjem og ikke finner helt roen når hun er alene. Gi det tid, det kommer seg nok. Ift. tur og sånt, nytt miljø med masse nye lukter kan jo være veldig spennende og vanskelige å sortere ut for henne. Prøv å gi henne et godbitsøk før dere starter turen? Gi noen godbitsøk i løpet av turen kanskje?

Det kan jo være alderen...men jeg har igrunnen tro på at det løser seg litt av seg selv når hun faller skikkelig til ro i nytt hjem :)

 

3 timer siden, tutle skrev:

Hver gang jeg har flyttet har det tatt litt tid før whippeten min følte seg komfortabel med å være helt alene i det nye stedet. Så mitt råd er å gi det litt tid, og se om det bedrer seg :flowers: 

Ja tiden er vel stort sett den beste hjelp, men man blir såååååå utålmodig av bare tulleturer :P Godt tips med søk! :)Har også tenkt om vi skal kutte ned lengen på turene en periode og gå flere korte istede, så hu ikke rekker å oppleve å bli "hyper" i løpet av turen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...