Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en fransk bulldog hann, 2 år gammel. Han er glad i og fungerer godt med andre hunder, og mennesker til en viss grad. Han har alltid hatt et sterkt ressursforsvar, og har siden han var 3 mnd glefset hvis noen har nærmet seg ting han har fått tak i (flaskekorker, papirbiter, mat som faller på gulvet etc). Hans egen mat og egne leker har aldri vært et problem, jeg kan stikke hendene inn i munnen hans for å ta lekene hans, det går fint.

Etter hvert har han også glefset og bitt i andre situasjoner. For eksempel en gang på kjøkkenet, hvor jeg skulle åpne ovnsdøren og syntes hunden var for nærme, satte jeg frem foten for å hindre ham. Da bet han meg i foten. Ikke en alvorlig skade, men jeg fikk en liten flenge og begynte å blø.

Denne uken ble han passet av et familiemedlem som har passet ham mange ganger før, og kjenner til adferden hans. Hun prøvde å ta på ham selen før de skulle ut, og da glefset han etter henne. Dagen etter glefset han etter og bet i føttene/skoene til naboen hennes. I dag tidlig glefset han etter mannen min da han skulle ta på selen.

Å klippe klør er også et problem, han glefser og biter. Vi har filt klørene med elektrisk fil, det går helt fint. Veterinærbesøk krever fire hender, to som holder foran og to som holder bak, mens veterinæren gir sedering. Han glefser når veterinæren prøver å lytte på ham. Den som holder foran må ha lange hansker for å ikke bli bitt. Vi har selvfølgelig vurdert om han har vondt et sted, men har lagt denne tanken fra oss.

Spørsmålet nå blir jo om han burde avlives. Jeg syns det er veldig trist å tenke på, men han reagerer jo med glefsing på alt han syns er ubehagelig.. Jeg har tenkt på det en god stund nå, men vil gjerne høre andres mening før jeg gjør noe. 

Skrevet

Hvordan er foreldrene og søsknene til denne hunden?

Min umiddelbare tanke er at denne hunden enten har veldig vondt/stort ubehag et sted, eller en adferd som har blitt håndtert feil eller forsterket på en eller annen måte fra tidlig alder. Nå har adferden uansett vært der i så lang tid at det kan være vanskelig å se hva som er hva.

Men jeg tenker ihvertfall i første omgang en grundig utredning, og så hjelp av noen til å se på adferden til hunden (og dere!)  hjemme og gi råd om hvordan dere kan jobbe med dette. Har dere gjort noe for å jobbe med det fra da han begynte med det, eller bare levd med det?

  • Like 2
Skrevet (endret)

Jeg har også en som glefser og gjør utfall om han ikke liker noe. Veldig ubehagelig og stort sett veldig uforutsigbart, da han f.eks fint kan klappes på låret én dag, mens den neste dagen spinner han rundt for å "ta" oss når vi klapper samme sted. Om vi skulle være så uheldig å komme borti ham med benet, har vi en snerrende, gal hund rundt anklene i noen sekunder før han gir seg.

Han er både gjennomrøntget og gjennomklemt på uten å finne noe fysisk galt. Har noen få ganger klart å ta tak i ham når han gjør sånt, han smetter stort sett unna, men da blokker han fullstendig ut og alt blir enda verre. Og da synker jo ikke "straffen" inn. 

Hadde dette vært en stor hund hadde jeg ikke maktet eller tørt å ha ham, da jeg aldri kan stole på ham.

Han har selvfølgelig noen fine sider også, men de blir fort overskygget av denne oppførselen.

Han har hittil ikke bitt noen. Men jeg er redd den dagen kommer?. 

Dette er en hund som aldri noen gang har opplevd noen form for skremsel/vold. Han har vært "rar" siden han kom i hus 8 uker gammel. 

Dårlig med råd fra denne kanten, dessverre.

Han har også en del ressursforsvar av mat og godbiter. Men det er verst ovenfor katten.

 

Endret av SAGA

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...