Gå til innhold
Hundesonen.no

Bitt til hest som er tung på fremparten og stum i munnen.


Rocket
 Share

Recommended Posts

Ene hesten jeg rir jevnlig er fryktelig på fremparten, jeg vet dette handler om ridningen og slikt hovedsaklig, men jeg føler et behov for å prøve et annet bitt. Både hest og rytter er også "beitefeite" og utrente, men det kommer seg. Jeg fokuserer mye på kondis spesielt når jeg rir. Lange skritteturer med korte intensive momenter innimellom. Eventuelt intervaller. :) 
Pr idag rir jeg på rett trinse eller muffe, tidligere brukte vi hovedsaklig tredelt trinse(Sweet iron/kobber mener jeg det er), men det var hun enda værre på. Legger seg på og vil ikke bære seg selv overhodet. Blir fort veldig stum i munnen. Har ridd et par ganger på tredelt islandsk stang og det fungerer mye bedre, men det er ikke noe jeg vil bruke mer enn innimellom for å få den siste lille finishen på stevner f.eks. (Som er grunnen til at jeg har prøvd og brukt det litt i det siste) 

Vi har også et PeeWee bitt, men det har jeg ikke fått prøvd ennå, håper jo at dette kanskje er enda bedre enn rett bitt på henne. Det er jo hakket sterkere iom det er så tynt, men veldig stabilt igjen. Todelt er også noe jeg kunne tenke meg å prøvd, men da vil jeg helst ha en lock up type tror jeg. Eventuelt blue iron for å se om hun liker det bedre. 

Noen tanker? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville fortsatt med det rette du har. Og fokusert på at du ikke blir bærende på den / hengende i den. Legg heller opp ridningen din slik at du slipper å sitte med hele hesten i hånda heller enn å bytte til noe skarpere... 


Det jobber vi alltid med! :) Rir for ei meget flink dressurdame som er veldig god på sits m.m Det var helt fantastisk første gang og omtrent ikke ha noe vekt i hendene. Jeg har desverre ikke rytterfølelsen nok til å kjenne det samme som denne instruktøren ser, men vi blir stadig vekk bedre. Har ikke ridd henne aktivt selv mer enn rundt 1år.

Jeg behøver forsåvidt ikke noe sterkere, men lurer på om noe annet kunne vært bedre. :) Iom hun blir så fort stum så lurer jeg litt på et slik bitt med ringer/ruller på som hun kan dille med.

Jeg og en annen på stallen har en teori om at hun har gått på samme bittet så lenge og så på fremparten og "med en idiot i hver ende som drar", at hun har blitt mindre sensitiv der hvor dette bittet har laget press. Har sikkert brukt samme bittet i 7år uten variasjon, ca.
Nå høres dette værre ut en det er altså, det er ikke snakk om stygg ridning, bare veldig repetetiv over lang tid. Og med en rytter som også veldig fort blir stum i hånda.


Sent from my iPhone using Tapatalk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøvde et todelt D-ringsbitt med kobberruller på gamlehesten. Han likte ikke bittet, men han ble hvertfall ikke hengete på det. Han lekte mye med rullene da, kan være verdt et forsøk :P 

Vil egentlig tipse deg til å prøve mye forskjellig! Vet mange har god erfaring med bitt-spesialisten til skoies - a bit more, men vet ikke om hun bare har dyre greier eller hva budsjettet ditt er :P Det fine der er at man får prøvd mange bitt over en prøvetid før man bestemmer seg.

Den jeg hadde funka knall på et Stubben Dynamic RS (aurigan) med D-ringer. Det er et bitt hestene skal trekke seg litt til/legge seg litt på, så skulle ikke tro det funka.. Men det gjorde det :P Vet mange hester trives på det bittet.

Jeg tenker 3-delt dersom han henger, hvertfall ikke rett. Og enten D-ringer eller løse ringer, men som sagt - dette er jo veldig individuelt :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

47 minutter siden, Yellow skrev:

Hvorfor bruke bitt? 

https://www.facebook.com/EquiformNO/posts/1083477221680171

Nå er ikke jeg noen ekspert på hester, virker jo uten tvil bedre for hestene å ri bittløst. Er jo ganske jævelig å se den videoen der synes jeg...

Fordi 600 kg som vil en annen vei enn deg rett og slett blir farlig. Jeg er selv veldig glad i bittløst og har brukt det mye, men ikke alle hester det funker på. Den jeg har nå går bare rett fram der den selv vil uten bitt. Er mye "bitt er slemt" videoer der ute, mange stygge klipp men heldigvis langt fra alle som rir sånn. Får ikke opp videoen så vet ikke hvilken du sikter til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Rocket skrev:

 


Det jobber vi alltid med! :) Rir for ei meget flink dressurdame som er veldig god på sits m.m Det var helt fantastisk første gang og omtrent ikke ha noe vekt i hendene. Jeg har desverre ikke rytterfølelsen nok til å kjenne det samme som denne instruktøren ser, men vi blir stadig vekk bedre. Har ikke ridd henne aktivt selv mer enn rundt 1år.

Jeg behøver forsåvidt ikke noe sterkere, men lurer på om noe annet kunne vært bedre. :) Iom hun blir så fort stum så lurer jeg litt på et slik bitt med ringer/ruller på som hun kan dille med.

Jeg og en annen på stallen har en teori om at hun har gått på samme bittet så lenge og så på fremparten og "med en idiot i hver ende som drar", at hun har blitt mindre sensitiv der hvor dette bittet har laget press. Har sikkert brukt samme bittet i 7år uten variasjon, ca.
Nå høres dette værre ut en det er altså, det er ikke snakk om stygg ridning, bare veldig repetetiv over lang tid. Og med en rytter som også veldig fort blir stum i hånda.


Sent from my iPhone using Tapatalk

 

Sannsynligvis ikke , de som ruller ruller som oftest flere steder enn den biten som ligger over tunga. Flytt et par jeksler og slipp i værste fall. Du trenger jo sånn sett ikke allverdens rytterfølelse , bare noen tips fra henne om hvordan komme dit i det daglige arbeidet. uten å bruke krefter . 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...

Nå er denne tråden gammel, men bitt er egentlig ganske logisk - vi må bare tenke på effekten den gir.

hengete, fremtung hest (ofte tyngre raser) skal ha arch-bitt, da dette gjør at hesten løfter hodet, som gjør den enklere å få på bakparten. Nå driver jeg mest kjøring, og der bruker en ofte kjetting på bittene, som forsterker det å løfte hodet. 

hest med høyt hode som en gjerne vil ha ned skal ha mullenformet(fremoverbuet) bitt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Nå er denne hesten dessverre død så problemstillingen eksisterer ikke for meg lenger. (Kolikk) 

EDIT: Og jeg hadde vel i grunn bestemt meg for å prøve baby pelham med to tøyler på henne, men fikk dessverre aldri testet det ut. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...