Gå til innhold
Hundesonen.no

Hilse på fremmede..


Arya
 Share

Recommended Posts

Hei!

Vi har en golden valp som absolutt skal hilse på ALLE folk på tur, vet at rasen er ekstremt sosial og glad i mennesker,

men det er vanskelig ute på tur der det er smalt og vi må gå forbi folk, og hun hopper opp.

Det hjelper heller ikke at folk skal absolutt bort å hilse, uten å spørre om lov..

Har prøvd å avlede med godbit/leker, men det hjelper ikke når den ultimate belønningen er å få hilse på andre folk.

Har dere noen tips på hva man kan gjøre med dette. Vi trener masse kontakt, og hun er flink hjemme, men ute blant folk, ikke så flink.

Hun er straks 4 mnd og det er sikkert litt tidlig enda å forvente så mye?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri for tidlig å trene på dette :) Du har skaffet deg en rase som anses som veldig uskyldig og vennlig, så det er ikke rart folk kommer bort for å hilse. Du bør øve på å nekte folk det. Videre bør du øve på å ha avstand, samt holde valpen inntil deg. Jo flere ganger hun får muligheten til å hoppe opp på folk, jo verre blir det i fremtiden.

Håper noen andre har bedre - mer håndfaste tips - til deg. Det er ikke lett dette, med hund som syns hilsing er det beste i verden, men mye jobbing i tidlig fase gjør resten av hundelivet enklere, både for deg og hunden.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste først "alt for tidlig å trene på dette", og skulle til å protestere. Jeg er altså enig med ovennevnte. Det er tidlig å forvente mye, ja, men aldri for tidlig å jobbe med det.

Jobb mye med kontakt og få inn en god sitt, inne, hjemme i hagen, og kjente steder uten forstyrrelser. Når dere er på tur, så lag så mye avstand du har mulighet til, om du må gå inn i innkjørsler eller snu litt for å unngå folk, så javel. Så lenge du greier å prøv å ha hunden i sitt mot deg og hold en godbit foran. Når hunden mister kontakten så holder du bare igjen hunden og går fort forbi forstyrrelsene, og jobber litt med kontakt igjen etterpå. Noen ganger greier man såklart ikke å unngå kontakt, neivel, så tapte du den gangen. Etter en million repetisjoner begynner det å bli en vane, selv om hun fortsatt har veldig lyst til å hilse på folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går greit på avstand, men på turstier, fortau og lignende så er det et problem at hun hopper opp. Da prøver jeg å vende henne mot meg, holde båndet så kort som mulig og har henne i sitt, men hun hopper likevel. Så dette er noe vi må jobbe med. Må prøve å finne en godbit som er utrolig fristende ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Passeringer bør du starte med litt på avstand. Jeg går fortsatt et lite stykke fra stien og får Sjef ned i sitt og holder på oppmerksomheten hans når vi møter hunder. En periode gikk det knirkefritt å passere i bevegelse, men så kom hormonene, og vi har måttet gå et lite skritt tilbake igjen. 

Ikke la valpen hilse på folk uten at den er rolig. Det er ikke stress og mas som skal belønnes med oppmerksomhet og hilsing, det er roen. 
Men ta det litt etter litt. Ikke forvent store resultater med en gang, men start i det små og jobb deg oppover. Dette går så fint at :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...