Gå til innhold
Hundesonen.no

Sesongen 16/17


Pringlen
 Share

Recommended Posts

Nå er jo høsten godt i gang for de fleste. Fortell om hvordan hunden(e) dine går, og hvilke mål dere har :)

Vi har jo sluppet hund i snart en mnd. Flere av dachsene er godt i gang og har hatt fine rådyr og reveloser. Korthåren er påmeldt første prøve om 10 dager. Haldenstøveren har hatt noen ok reveloser (og *kremt* noen på rådyr)

På mandag ble det skutt en feit gammel hjortekolle for ene strihåren.

Hygenen har begynt veldig lovende. Hun jager hare som bare det. I dag skjøt jeg første hare for henne etter 30-40 min fotarbeide, og over 3,5 time med drev, inkl tapsarbeider. Attpåtil i et område som krydde av sauer, kuer og turgåere. Litt stolt av dyret om dagen ?

Planer for resten av høsten er masse jakt og forhåpentligvis prøver med hygenen og noen dachser. Samt skogtrening og innjaging av strihårsvalpen..

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har vært så travel denne høsten, men i går fikk samboer og Aron reist nedover for litt trening. I dag var altså det første slippet hans denne høsten.

han jobbet godt, søkte fint, men losen uteble. Jobbet litt med en gammel harefot på morgenen, ellers lite..

vi krysser fingrene for at neste helg går bedre, og at det er dyr i skogen :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

@Pringlen, har dere noen generelle føringer på hvor ofte dere slipper hver hund? Jeg ser at du har en del, så da har du kanskje gjort deg opp noen tanker om den saken :)

Selv mistet jeg dessverre eldstehunden for rett over to uker siden, da et hjortedrev havnet ut på hovedveien og hunden ble påkjørt. Det er jo alltids en liten trøst i å planlegge en erstatning, men samtidig lurer jeg på om jeg bare skal holde meg til én hund. Jeg føler at wachtlene, som er rasen jeg har nå, trenger to slipp i uka i tillegg til apporttrening og annet for å fungere optimalt. Jo mer jakt de får, jo bedre samarbeider de. 

Tankene går litt mot en kortbeint rase i tillegg til wachtelen for å få en hund som er bedre til fremfor alt rådyr og hare, men dersom en (ferdig innjaget) dachs bør ha samme slippfrekvens som wachtelen så har jeg nok ikke tid nok til å få frem potensialet i en slik hund.

Ungtispa jeg har nå, tegner bra så langt denne høsten. Søk på 200-300-400 meter og fine loser så langt. Besøkte villsvinhegn med henne i vår, og hun var da altfor forsiktig. Dog hadde hun da også knapt erfaring med vilt, men jeg ser nå i høst at hun fortsatt er forsiktig av seg. Dette bedrer seg nok med litt mer erfaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, RDJ skrev:

@Pringlen, har dere noen generelle føringer på hvor ofte dere slipper hver hund? Jeg ser at du har en del, så da har du kanskje gjort deg opp noen tanker om den saken :)

Selv mistet jeg dessverre eldstehunden for rett over to uker siden, da et hjortedrev havnet ut på hovedveien og hunden ble påkjørt. Det er jo alltids en liten trøst i å planlegge en erstatning, men samtidig lurer jeg på om jeg bare skal holde meg til én hund. Jeg føler at wachtlene, som er rasen jeg har nå, trenger to slipp i uka i tillegg til apporttrening og annet for å fungere optimalt. Jo mer jakt de får, jo bedre samarbeider de. 

Tankene går litt mot en kortbeint rase i tillegg til wachtelen for å få en hund som er bedre til fremfor alt rådyr og hare, men dersom en (ferdig innjaget) dachs bør ha samme slippfrekvens som wachtelen så har jeg nok ikke tid nok til å få frem potensialet i en slik hund.

Ungtispa jeg har nå, tegner bra så langt denne høsten. Søk på 200-300-400 meter og fine loser så langt. Besøkte villsvinhegn med henne i vår, og hun var da altfor forsiktig. Dog hadde hun da også knapt erfaring med vilt, men jeg ser nå i høst at hun fortsatt er forsiktig av seg. Dette bedrer seg nok med litt mer erfaring.

Usj. For en trist måte å miste hunden på :( Men slikt skjer jo. Har heldigvis vært forskånet fra å få påkjørt hund (bank i bordet) selv om jeg har mistet bikkjer i skauen på andre måter...

Ang. slippfrekvens på dachs; selvsagt blir jo en hund bare bedre og bedre jo mer den blir brukt. Her er det få som kommer over 1-2 slipp pr uke. I og med at "alle skal få". Dachsene er greie slik, når de først er innjaget, så holder de kvaliteten på drevene, med forutsetning at grunnkondisjonen er der da. Enkelte her blir litt i overkant nedprioriter til fordel for ungdommen. bla eldste på 10 år, og korthåren på 7. Når de først kommer ut, presterer de like bra, selv om det er få slipp ila høsten. Korthåren feks ble faktisk ikke sluppet hele forrige høst. Hun har aldri jaget så bra som så langt i høst :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...