Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund angrep håndtverker


Lemen
 Share

Recommended Posts

4 minutter siden, Sprettballen skrev:

 

Vel, det er hvert fall slik jeg tolker dette innlegget. Beklager om jeg tar feil. 

Og til det siste du skriver i første sitat, så har jeg og flere gjentatte ganger svart på hvorfor man velger f.eks. en slik type hund. Fordi den tiltaler en, en personlig preferanse. Verken mer eller mindre og ikke særlig ulikt grunnlaget man legger når man velger hvilken som helst hunderase. 

Du beskylder andre for å ikke svare på spørsmål som blir stilt, men du har heller ikke selv svart på hvorfor det er så veldig ille å velge DC. Hvorfor er det mindre greit enn å velge andre "skumle" raser som har lignende egenskaper? 

Jeg skriver KAN, jeg sier ikke at det er slik i alle tilfeller. Det er forskjell på å dra alle over en kam, og deretter ha nok realisme i sin omtale til å innrømme at det rent faktisk er dårlige miljøer som velger typisk "badass" hunder. Dette gjelder både amstaff, pitbull og andre raser - selv om jeg på lang vei synes amstaff er en flott hund - og hadde jeg hatt planer om å bo i Sverige forever and ever skulle jeg gjerne fått meg en amstaff (av helt andre grunner enn utseende).

Hvorfor skal jeg besvare et spørsmål som er helt irrelevant? Jeg lurte oppriktig på hvorfor man velger en rase som dogo canario, sånn egentlig, med tanke på det ansvaret som inngår når man anskaffer en slik rase. Vi har allerede kommet fram til at tilsvarende hunder (altså med tilsvarende vokt) har en samfunnsmessig nyttig posisjon; og/eller brukes i aktiv hundesport. Står med andre ord igjen med at man velger dogo fordi man enten synes den er pen, eller at det er kjekt med denne typen vokt, og man synes den er så pen - eller så viktig med den typen vokt - at man tar på seg det ekstra ansvaret som kommer med rasen. Det er greit det altså, da har jeg fått besvart mine spørsmål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Det er forskjell på å dra alle over en kam, og deretter ha nok realisme i sin omtale til å innrømme at det rent faktisk er dårlige miljøer som velger typisk "badass" hunder. Dette gjelder både amstaff, pitbull og andre raser - selv om jeg på lang vei synes amstaff er en flott hund - og hadde jeg hatt planer om å bo i Sverige forever and ever skulle jeg gjerne fått meg en amstaff (av helt andre grunner enn utseende).

Som jeg også presiserte...at det også havner slike hunder i "feil miljø" på lik linje med en del andre "skumle" hunderaser. DC er ikke noe unik der akkurat. uu

2 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Hvorfor skal jeg besvare et spørsmål som er helt irrelevant? Jeg lurte oppriktig på hvorfor man velger en rase som dogo canario, sånn egentlig, med tanke på det ansvaret som inngår når man anskaffer en slik rase. Vi har allerede kommet fram til at tilsvarende hunder (altså med tilsvarende vokt) har en samfunnsmessig nyttig posisjon; og/eller brukes i aktiv hundesport. Står med andre ord igjen med at man velger dogo fordi man enten synes den er pen, eller at det er kjekt med denne typen vokt, og man synes den er så pen - eller så viktig med den typen vokt - at man tar på seg det ekstra ansvaret som kommer med rasen. Det er greit det altså, da har jeg fått besvart mine spørsmål.

Hadde spørsmålet vært helt irrelevant, så hadde det vel ikke dukket opp? Jeg synes det er utrolig at man kan påstå at de som velger DC velger den pga. den ser tøff ut og at den har vokterinstinkt. Uten å evne å se at det kan være andre egenskaper som i tillegg er med på å gjøre rasen tiltalende for de som velger å kjøpe en. 

Skal man se på det i et perspektiv at det er greit å kjøpe "skumle" voktende raser så lenge de er samfunnsnyttige(det gjelder jo ikke hovedandelen av de som har disse rasene) og som brukes aktiv i hundesport, så er det fortsatt mange andre raser som faller utenfor. Schäfer, malle og hollender er vel i hovedsak de rasene som blir benytter i tjeneste og/eller brukes i aktiv hundesport som har lignende egenskaper, selv om et og annet individ fra tid til annen fra andre raser også benyttes. Rottweilere er det ikke mange av i hundesporten til sammenligning og hvert fall ikke i tjeneste. Ikke dobermann heller, eller hovawart, presa canario, diverse mastiffer, diverse av de store voktende gjeterhundene etc. Er folk som kjøper sistnevnte raser like overfladiske som de som kjøper DC?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, da jeg lette etter en hund som kunne passe som løs gårdshund, var det faktisk rasevelgeren på canis som gjorde meg oppmerksom på at rasen i det hele tatt eksisterte. Og checket inn alle kravene. Utseende var i utgangspunktet bare et hyggelig pluss, og vokt var irrelevant.

Her høres det jo ut som et normalt canariedyr vokter sånn ut av ville h**... Det gjør de altså ikke. Innenfor vokterrasene er de vel mer middels. Dog har det vært endel cowboyavl, med påfølgende dårlige nerver. Da får man drittbikkjer uansett. Heldigvis finnes det etterhvert flinke og seriøse oppdrettere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Pringlen skrev:

Tja, da jeg lette etter en hund som kunne passe som løs gårdshund, var det faktisk rasevelgeren på canis som gjorde meg oppmerksom på at rasen i det hele tatt eksisterte. Og checket inn alle kravene. Utseende var i utgangspunktet bare et hyggelig pluss, og vokt var irrelevant.

Her høres det jo ut som et normalt canariedyr vokter sånn ut av ville h**... Det gjør de altså ikke. Innenfor vokterrasene er de vel mer middels. Dog har det vært endel cowboyavl, med påfølgende dårlige nerver. Da får man drittbikkjer uansett. Heldigvis finnes det etterhvert flinke og seriøse oppdrettere.

 

Rasevelgeren på canis har da overhodet ikke noe sannhetsgehalt for en oppegående hundeeier, så jeg skjønner ikke hva den skal ha å si annet enn at den informerte deg om rasens eksistens.

Jeg forholder meg til det som har blitt skrevet av eiere av dogo canario - de sier de tar forholdsregler pga vokten og rasens størrelse. For all del kan sikkert også en chihuahua også vokte på samme måte, men konsekvensene av en chihuahua vs en dogo canario er ganske forskjellige.

26 minutter siden, Sprettballen skrev:

Som jeg også presiserte...at det også havner slike hunder i "feil miljø" på lik linje med en del andre "skumle" hunderaser. DC er ikke noe unik der akkurat. uu

Hadde spørsmålet vært helt irrelevant, så hadde det vel ikke dukket opp? Jeg synes det er utrolig at man kan påstå at de som velger DC velger den pga. den ser tøff ut og at den har vokterinstinkt. Uten å evne å se at det kan være andre egenskaper som i tillegg er med på å gjøre rasen tiltalende for de som velger å kjøpe en. 

Skal man se på det i et perspektiv at det er greit å kjøpe "skumle" voktende raser så lenge de er samfunnsnyttige(det gjelder jo ikke hovedandelen av de som har disse rasene) og som brukes aktiv i hundesport, så er det fortsatt mange andre raser som faller utenfor. Schäfer, malle og hollender er vel i hovedsak de rasene som blir benytter i tjeneste og/eller brukes i aktiv hundesport som har lignende egenskaper, selv om et og annet individ fra tid til annen fra andre raser også benyttes. Rottweilere er det ikke mange av i hundesporten til sammenligning og hvert fall ikke i tjeneste. Ikke dobermann heller, eller hovawart, presa canario, diverse mastiffer, diverse av de store voktende gjeterhundene etc. Er folk som kjøper sistnevnte raser like overfladiske som de som kjøper DC?

Men hvilke egenskaper er det som er så unike i dogo canarioen, som ikke finnes i andre raser?! Poenget er at når alt kommer til alt så er dogo canario en hund du velger fordi utseende og/eller vokt-egenskapene er så tiltalende for deg, at du svelger det ekstra ansvaret til fordel for andre hunder som har NØYAKTIG samme egenskap-pakke, men som ikke ser lik ut og/eller ikke har den typen alvor/vokt i seg. Det er ingen ting super-unikt med dogoen (så vidt jeg har fått lagt fram så langt) som gjør den til et unikum.

Rottweiler og hovawart finnes det plenty av i hundesport og SAR, mulig de ikke er så populære i Norge (jeg mener å ha hørt om flere rottweilere og hovawart som hevder seg i brukshundesport og i norske redningshunder, men mulig det bare er meg). I Tyskland er dette populære hunder i alle grener av hundesport og for samfunnsnytte.

Ingen har sagt det nødvendigvis er galt å være "overfladisk" (ergo velge hund på utseende) - men hvordan kan man sammenlikne det å velge en chihuahua fordi den er søt og passer fint i soffaen gå utover samfunnet, vs å velge en DC fordi den ser så imponerende ut.... Poenget er å stille spørsmål til om DC som rase er såpass krevende at man kan lure på hvorfor hvermannsen egentlig orker å anskaffe seg den - særlig når rasen overlappes av mange andre raser i gode egenskaper - men virker å være overvekt av "jeg valgte DC fordi den også appelerer så til meg utseendemessig". La oss kalle en spade for en spade. Hunderasen vil derfor være svært sårbar for feil motivasjon for å anskaffe hunden, og dermed vil dette nok komme mer av i framtiden. Siden rasen trossalt har vokst veldig mye de siste årene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Nei, selvsagt. Å følge en rase tett i 10 år gir nok ikke et særlig godt bilde av hvordan den faktisk fungerer...

Okei, hvorfor må man da ta ekstra forhåndsregler med en dogo enn andre hunder? Eller er dogo-eiere overhysteriske? Er uhellene bare tilfeldigheter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Okei, hvorfor må man da ta ekstra forhåndsregler med en dogo enn andre hunder? Eller er dogo-eiere overhysteriske? Er uhellene bare tilfeldigheter?

Jeg tok aldri noen forholdsregler i den retningen, annet enn å sørge for å ha en godt sosialisert og trent hund.Som alle medstore hunder bør. Av alle de dogoeiere og oppdrettere jeg har kjent, og kjenner, har de aller fleste trygge, sosiale og helt normalt fungerende hunder. Det finnes unntak, som tidligere nevnt, som følge av avl på dårlig mentalitet.

Vi har arrangert treff og aktiviteter for rasen i en årrekke, og aldri hatt negative hendelser ift mennesker. Samkjønnsaggresjon, derimot, kan det klart jobbes mer med :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

50 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Men hvilke egenskaper er det som er så unike i dogo canarioen, som ikke finnes i andre raser?! Poenget er at når alt kommer til alt så er dogo canario en hund du velger fordi utseende og/eller vokt-egenskapene er så tiltalende for deg, at du svelger det ekstra ansvaret til fordel for andre hunder som har NØYAKTIG samme egenskap-pakke, men som ikke ser lik ut og/eller ikke har den typen alvor/vokt i seg. Det er ingen ting super-unikt med dogoen (så vidt jeg har fått lagt fram så langt) som gjør den til et unikum.

Dogo canario har ikke egenskaper som er unike for akkurat den rasen nei, det har jeg heller aldri påstått. Jeg sier bare at folk ønsker rasen basert på helheten, både det som er utenpå og inni. Det er jo mange hunderaser som har liknende egenskaper, men forskjellig utseende, der utseende gjerne blir avgjørende for rasevalget, siden man har flere gode og like alternativer. Jeg ser ikke problemet med det, slik er det jo jevnt over. De jeg kjenner som har hunder med vokteregenskaperm, kjøper rasen på TROSS av vokten, ikke på grunn av. De bruker gjerne også tid på å dempe vokteregenskapene i hunden. 

50 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Rottweiler og hovawart finnes det plenty av i hundesport og SAR, mulig de ikke er så populære i Norge (jeg mener å ha hørt om flere rottweilere og hovawart som hevder seg i brukshundesport og i norske redningshunder, men mulig det bare er meg). I Tyskland er dette populære hunder i alle grener av hundesport og for samfunnsnytte.

Okei, jeg har ikke sett noe særlig til rottweiler i konkurranse. Hovawart har jeg aldri sett i konkurranse. Det er likevel ikke poenget. Poenget er jo at majoriteten av av eiere av disse rasene, mest sannsynlig ikke bruker de aktivt i konkurranse. Majoriteten lever som familiehunder og da kan man jo spørre seg hvorfor folk vil ha disse som familiehunder, når de kan kjøpe seg en rase med samme positive egenskaper, uten vokten. Det blir akkurat det samme. Men igjen, personlige preferanser. Slik jeg leser det, burde jo ingen som ikke bruker hunden aktivit i enten tjeneste eller konkurranse få lov til å kjøpe seg hund med vokterinstinkt.

50 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Ingen har sagt det nødvendigvis er galt å være "overfladisk" (ergo velge hund på utseende) - men hvordan kan man sammenlikne det å velge en chihuahua fordi den er søt og passer fint i soffaen gå utover samfunnet, vs å velge en DC fordi den ser så imponerende ut....

Vel, jeg synes ingen av de to grunnene for rasekjøp er noe særlig til gode grunner, ikke hvis valget blir tatt på det ene grunnlaget alene. 

50 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Poenget er å stille spørsmål til om DC som rase er såpass krevende at man kan lure på hvorfor hvermannsen egentlig orker å anskaffe seg den - særlig når rasen overlappes av mange andre raser i gode egenskaper - men virker å være overvekt av "jeg valgte DC fordi den også appelerer så til meg utseendemessig". La oss kalle en spade for en spade. Hunderasen vil derfor være svært sårbar for feil motivasjon for å anskaffe hunden, og dermed vil dette nok komme mer av i framtiden. Siden rasen trossalt har vokst veldig mye de siste årene.

Jeg har ikke inntrykk av at dogo canario er en veldig krevende hunderase. Men det er en hunderase som krever en eier som ikke har behov for at den skal gå overens med alt og alle(jamfør samkjønnsaggresjon, som ikke er unikt for dogoen), den er stor og sterk(det er mye hund å fysisk holde igjen, ikke alle synes det er like kjekt) og den har vokterinstinktet. Men vokterinstinkt betyr jo ikke at de er farlige. Det kommer jo an på hvordan hunden er skrudd sammen i hodet(som gjelder for alle hunder med vokterinstinkt) og pleier det å renne fremmede folk inn gjennom dørene uten å banke på til vanlig, så bør man kanskje ikke skaffe seg en vokterrase, om man ønsker at hunden skal ønske alt som kommer inn døra uannonsert velkommen med logrende hale...men igjen, dette er ikke unikt for dogo, og vil gjelde alle raser med vokterinstinkt. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke folk bare få lov til å forelske seg i en rase, og drive med den rasen i fred og ro, selv om den er hakket mer krevende enn andre raser? Jeg driver jo med presa selv, og har hatt et par hunder i hus som jeg har måttet ta ekstra forhåndsregler med. Men det er verdt det for meg, fordi for meg så er det denne rasen jeg brenner for og som ligger mitt hjerte nærmest. Det er jo alltid en hundeeiers ansvar å sørge for at man har et forsvarlig og trygt hundehold, uansett hva slags type rase man har. Og det er jo flere raser man bør ta ekstra forhåndsregler med når det gjelder forskjellige situajsoner, skal vi bare droppe alle disse rasene, fordi de kan være ekstra krevende å ha? Hvor skal grensa gå da? Har ikke samfunnet rom for disse rasene lengere? Ja, det er mange folk som aldri burde hatt denne type hunder, men det er også mange folk generelt sett som ikke burde ha hund i det hele tatt! Enklere/mildere raser kan jo også bli aggressive eller utrivelige i feil hender, eller ved dårlig oppdrett. For meg er det viktig å bevare alle rasenes naturlige egenskaper, og  så er det vårt amsvar som eiere å vite hva vi har i hus. 

For meg så har presaen en spesiel pakke som jeg ikke kan se i andre raser fordi det er denne rasen jeg brenner for. Den er vakker (i mine øyne), den er ekstremt lojal og knytter et nært forhold til eieren sin, de er trygge, stabile hunder som stort sett er enkle å ha med å gjøre, nettopp fordi dem er såpas trygge og selvsikre (så fremt oppdretterne gjør jobben sin når det kommer til selektering i avelen). De er mer bruksvennlige enn det folk flest tror. Jeg er fasinert av historien dems, og har fått mange venner i rasemiljøet både i Norge og i utlandet.  Jeg er også fasinert av hvor fjollete og herlige dem er med sin familie og barn, mens dem samtidig er en naturlig vokter,  en myk side og en hard side. De har også et flott språk, som er vanskelig å misforstå. 

Så derfor velger jeg en sånn rase. 

Dette blei litt OT. Jeg synes det er utrolig trist at vi har slike hendelser, og håper at folk tar ansvar for hundene sine, og ikke minst at oppdrettere gjør en skikkelig jobb med å produsere bra hunder, så man unngår slike hendelser i fremtiden.. Og det er vel ikke til å stikke under en stol at det har vært mye useriøst oppdrett på dogo canario her i landet :( Og da får man jo dette resultatet :( 

  • Like 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk må gjerne ha 'krevende' ( omskriving for raser / individer som gjerne kverker andre hunder og smaker litt på folk) for min del men da kreves de at de virkelig tar nødvendige forhåndsregler! Da kan man ikke ha hund på den måten som  'folk flest' har hund.. Siden slike raser gjerne appelerer til folk som muligens ikke har den største ansvarsfølelsen i utgangspunktet og det finnes oppdrettere som ikke tar så tungt på mentalbiten( og antagelig ikke hvilke kjøpere de selger til heller) så har vi allerede ett problem, eller hva? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner at folk som ikke har hatt canario lurer på hvorfor andre vil ha denne rasen. Det samme spørsmålet fikk jeg da jeg ville ha staff for en del år siden - "hva skal du med en sånn en da?! Det er jo kamphunder!".

Og jeg fikk samme spørsmålet ift canarioen. Uten at gemytt var en sak overhodet, det var størrelse, utseende og dårlig rykte som sto i fokus. Helt til de ble kjent med han...

 

Jeg syns det er trist, for jeg opplever egentlig ikke at folk med golden, chi eller collie stilles samme spørsmål.

Såh - "Hva skal man med en chi? Hva brukes den til? Hvorfor kjøpe chi når en kan kjøpe en hvilken som helst annen liten hund? Hvilken samfunnsnytte har chi? Hvor ødeleggende er det ikke med alle disse individene av chi som går til angrep, ypper mot andre hunder, ødelegger turer for både sine eiere og andre hundeeiere, alle vet jo at de ikke kan oppføre seg? Hvorfor kan de ikke velge andre raser, det var jo nettopp en reportasje om at dette var den mest aggressive hunderasen - MÅ de velge chi?!"

Noen vil selvfølgelig ha chi pga trend, mote, veskehund, alt det der. Andre har falt for den totale pakken av hva en chi innehar. Det er utenfor min fatteevne, men jeg behøver ikke forstå, jeg behøver bare å akseptere at andre har ulikt syn og andre momenter i forhold til sine valg, enn det jeg har. Så jeg spør ikke en eier av chi, eller golden, eller en hvilken som helst annen rase for den del, hva som er så unikt med rasen deres.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Minutt skrev:

Noen vil selvfølgelig ha chi pga trend, mote, veskehund, alt det der. Andre har falt for den totale pakken av hva en chi innehar. Det er utenfor min fatteevne, men jeg behøver ikke forstå, jeg behøver bare å akseptere at andre har ulikt syn og andre momenter i forhold til sine valg, enn det jeg har. Så jeg spør ikke en eier av chi, eller golden, eller en hvilken som helst annen rase for den del, hva som er så unikt med rasen deres.

Amen. Det var nettopp dette jeg gjennom flere innlegg har prøvd å få fram. Man skal ikke måtte forsvare seg inngående fordi man har lyst på en type rase. Jeg kunne ikke tenkt meg en DC, eller en "muskelhund" av noe slag, fordi disse rasene ikke tiltaler meg. Jeg har likevel ikke noe problem med å forstå at der jeg liker spinkle og mer atletiske hunder, så liker andre kraftigere hunder. Det er personlige preferanser. Intet mer eller mindre.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Minutt skrev:

Jeg skjønner at folk som ikke har hatt canario lurer på hvorfor andre vil ha denne rasen. Det samme spørsmålet fikk jeg da jeg ville ha staff for en del år siden - "hva skal du med en sånn en da?! Det er jo kamphunder!".

Og jeg fikk samme spørsmålet ift canarioen. Uten at gemytt var en sak overhodet, det var størrelse, utseende og dårlig rykte som sto i fokus. Helt til de ble kjent med han...

 

Jeg syns det er trist, for jeg opplever egentlig ikke at folk med golden, chi eller collie stilles samme spørsmål.

Såh - "Hva skal man med en chi? Hva brukes den til? Hvorfor kjøpe chi når en kan kjøpe en hvilken som helst annen liten hund? Hvilken samfunnsnytte har chi? Hvor ødeleggende er det ikke med alle disse individene av chi som går til angrep, ypper mot andre hunder, ødelegger turer for både sine eiere og andre hundeeiere, alle vet jo at de ikke kan oppføre seg? Hvorfor kan de ikke velge andre raser, det var jo nettopp en reportasje om at dette var den mest aggressive hunderasen - MÅ de velge chi?!"

Noen vil selvfølgelig ha chi pga trend, mote, veskehund, alt det der. Andre har falt for den totale pakken av hva en chi innehar. Det er utenfor min fatteevne, men jeg behøver ikke forstå, jeg behøver bare å akseptere at andre har ulikt syn og andre momenter i forhold til sine valg, enn det jeg har. Så jeg spør ikke en eier av chi, eller golden, eller en hvilken som helst annen rase for den del, hva som er så unikt med rasen deres.

Jeg har ventet på et slikt 'jammen småhunder er også aggresive' svar.. Kommer like sikkert som amen i kjerka, hver gang 'tvilsomme' raser blir tatt opp . Det er dessverre ett helt håpløst argument.

La oss bytte ut canarioen her med en chi. Første insident; den møter en annen chi. Selv om det var en riktig hundeagressiv chi dette, så hadde det høyst sannsynlig i verste fall endt med ett bittsår på den andre, både fordi tannstatusen på chi ofte er forskrekkelig dårlig og ikke minst ville eierne uten problem klart og kontrollere hundene.

Så har vi håndverkeren som kommer på besøk..den hypotetiske chi'en i historien her, er en riktig aggressiv liten sak, så håndverkeren ender opp med ( i verste fall) ett bitemerke like over ankelen.. Ikke riktig så alvorlig som å fa deler av ansiktet revet av vel? Men så klart, en aggressiv hundd på 3 kilo har like så stort skadepotensial som en hund på 30-40 kilo eller enda tyngre..

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 23. september 2016 at 10:01 AM, QUEST skrev:

Folk må gjerne ha 'krevende' ( omskriving for raser / individer som gjerne kverker andre hunder og smaker litt på folk) for min del men da kreves de at de virkelig tar nødvendige forhåndsregler!

Håper virkelig ikke at folk (eller du) alvorlig talt tror at det at en hunderase er mer krevende er det samme som at det er typisk at den går rundt og har lyst til å ta alt av folk og bikkjer.... 

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, jma skrev:

Håper virkelig ikke at folk (eller du) alvorlig talt tror at det at en hunderase er mer krevende er det samme som at det er typisk at den går rundt og har lyst til å ta alt av folk og bikkjer.... 

 

Det er ikke det det står heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, QUEST skrev:

Jeg har ventet på et slikt 'jammen småhunder er også aggresive' svar.. Kommer like sikkert som amen i kjerka, hver gang 'tvilsomme' raser blir tatt opp . Det er dessverre ett helt håpløst argument

Hvis det var det du fikk ut av minutts innlegg, synes jeg du skal lese det en gang til... Hun prøver (som flere andre) å forklare at de fleste velger rase ut fra totalpakken, som passer til en selv som hundeeier.  Selvsagt finnes de som utelukkende velger ut fra overfladiske grunner, enten det er dogo, chi eller bc. Det er heldigvis ikke normalen. 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 24. september 2016 at 3:15 PM, jma skrev:

Håper virkelig ikke at folk (eller du) alvorlig talt tror at det at en hunderase er mer krevende er det samme som at det er typisk at den går rundt og har lyst til å ta alt av folk og bikkjer.... 

Nei, det var også grunnen til at jeg skrev krevende i anførselstegn. Jeg har ikke problemer med at folk velger hund ut fra 'totalpakken' så lenge de faktisk vet hva de har mellom hendene og er sitt ansvar bevisst. Jeg har som nevnt i andre tråder, vært nabo med en person som hadde staffer. H*n var ikke det minste i tvil om hva som kom til å skje, hvis staffene og mine hunder kom sammen..  Vedkommende sikret da også hundene meget godt og uhell skjedde aldri. 

Men..og det er et stort men her, så har vi de andre typen eiere.. De som gir beng i hva slags hund  de har og syns ansvar og slikt tull er oppskrytte greier. Så har vi kanskje den skumleste eiertypen ( og jeg har vært i diskusjon med slike) 'Alle hunder er i utgangspunktet like, de blir hva eieren gjør de til og det er bare sosialisering som skal til, så blir de så snille atte..' 

Hvis slike eiere skaffer seg chi, så kan det være irriterende  med ei aggressiv 'drittbikkje' men skadepotensialet til lille Trille på 3 kilo er ikke riktig så stort som hvis samme eiere skaffer seg en canario eller andre lignende raser..

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...