Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
4 minutter siden, Sprettballen skrev:

 

Vel, det er hvert fall slik jeg tolker dette innlegget. Beklager om jeg tar feil. 

Og til det siste du skriver i første sitat, så har jeg og flere gjentatte ganger svart på hvorfor man velger f.eks. en slik type hund. Fordi den tiltaler en, en personlig preferanse. Verken mer eller mindre og ikke særlig ulikt grunnlaget man legger når man velger hvilken som helst hunderase. 

Du beskylder andre for å ikke svare på spørsmål som blir stilt, men du har heller ikke selv svart på hvorfor det er så veldig ille å velge DC. Hvorfor er det mindre greit enn å velge andre "skumle" raser som har lignende egenskaper? 

Jeg skriver KAN, jeg sier ikke at det er slik i alle tilfeller. Det er forskjell på å dra alle over en kam, og deretter ha nok realisme i sin omtale til å innrømme at det rent faktisk er dårlige miljøer som velger typisk "badass" hunder. Dette gjelder både amstaff, pitbull og andre raser - selv om jeg på lang vei synes amstaff er en flott hund - og hadde jeg hatt planer om å bo i Sverige forever and ever skulle jeg gjerne fått meg en amstaff (av helt andre grunner enn utseende).

Hvorfor skal jeg besvare et spørsmål som er helt irrelevant? Jeg lurte oppriktig på hvorfor man velger en rase som dogo canario, sånn egentlig, med tanke på det ansvaret som inngår når man anskaffer en slik rase. Vi har allerede kommet fram til at tilsvarende hunder (altså med tilsvarende vokt) har en samfunnsmessig nyttig posisjon; og/eller brukes i aktiv hundesport. Står med andre ord igjen med at man velger dogo fordi man enten synes den er pen, eller at det er kjekt med denne typen vokt, og man synes den er så pen - eller så viktig med den typen vokt - at man tar på seg det ekstra ansvaret som kommer med rasen. Det er greit det altså, da har jeg fått besvart mine spørsmål.

Skrevet
2 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Det er forskjell på å dra alle over en kam, og deretter ha nok realisme i sin omtale til å innrømme at det rent faktisk er dårlige miljøer som velger typisk "badass" hunder. Dette gjelder både amstaff, pitbull og andre raser - selv om jeg på lang vei synes amstaff er en flott hund - og hadde jeg hatt planer om å bo i Sverige forever and ever skulle jeg gjerne fått meg en amstaff (av helt andre grunner enn utseende).

Som jeg også presiserte...at det også havner slike hunder i "feil miljø" på lik linje med en del andre "skumle" hunderaser. DC er ikke noe unik der akkurat. uu

2 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Hvorfor skal jeg besvare et spørsmål som er helt irrelevant? Jeg lurte oppriktig på hvorfor man velger en rase som dogo canario, sånn egentlig, med tanke på det ansvaret som inngår når man anskaffer en slik rase. Vi har allerede kommet fram til at tilsvarende hunder (altså med tilsvarende vokt) har en samfunnsmessig nyttig posisjon; og/eller brukes i aktiv hundesport. Står med andre ord igjen med at man velger dogo fordi man enten synes den er pen, eller at det er kjekt med denne typen vokt, og man synes den er så pen - eller så viktig med den typen vokt - at man tar på seg det ekstra ansvaret som kommer med rasen. Det er greit det altså, da har jeg fått besvart mine spørsmål.

Hadde spørsmålet vært helt irrelevant, så hadde det vel ikke dukket opp? Jeg synes det er utrolig at man kan påstå at de som velger DC velger den pga. den ser tøff ut og at den har vokterinstinkt. Uten å evne å se at det kan være andre egenskaper som i tillegg er med på å gjøre rasen tiltalende for de som velger å kjøpe en. 

Skal man se på det i et perspektiv at det er greit å kjøpe "skumle" voktende raser så lenge de er samfunnsnyttige(det gjelder jo ikke hovedandelen av de som har disse rasene) og som brukes aktiv i hundesport, så er det fortsatt mange andre raser som faller utenfor. Schäfer, malle og hollender er vel i hovedsak de rasene som blir benytter i tjeneste og/eller brukes i aktiv hundesport som har lignende egenskaper, selv om et og annet individ fra tid til annen fra andre raser også benyttes. Rottweilere er det ikke mange av i hundesporten til sammenligning og hvert fall ikke i tjeneste. Ikke dobermann heller, eller hovawart, presa canario, diverse mastiffer, diverse av de store voktende gjeterhundene etc. Er folk som kjøper sistnevnte raser like overfladiske som de som kjøper DC?

  • Like 1
Skrevet

Tja, da jeg lette etter en hund som kunne passe som løs gårdshund, var det faktisk rasevelgeren på canis som gjorde meg oppmerksom på at rasen i det hele tatt eksisterte. Og checket inn alle kravene. Utseende var i utgangspunktet bare et hyggelig pluss, og vokt var irrelevant.

Her høres det jo ut som et normalt canariedyr vokter sånn ut av ville h**... Det gjør de altså ikke. Innenfor vokterrasene er de vel mer middels. Dog har det vært endel cowboyavl, med påfølgende dårlige nerver. Da får man drittbikkjer uansett. Heldigvis finnes det etterhvert flinke og seriøse oppdrettere.

Skrevet
1 minutt siden, Pringlen skrev:

Tja, da jeg lette etter en hund som kunne passe som løs gårdshund, var det faktisk rasevelgeren på canis som gjorde meg oppmerksom på at rasen i det hele tatt eksisterte. Og checket inn alle kravene. Utseende var i utgangspunktet bare et hyggelig pluss, og vokt var irrelevant.

Her høres det jo ut som et normalt canariedyr vokter sånn ut av ville h**... Det gjør de altså ikke. Innenfor vokterrasene er de vel mer middels. Dog har det vært endel cowboyavl, med påfølgende dårlige nerver. Da får man drittbikkjer uansett. Heldigvis finnes det etterhvert flinke og seriøse oppdrettere.

 

Rasevelgeren på canis har da overhodet ikke noe sannhetsgehalt for en oppegående hundeeier, så jeg skjønner ikke hva den skal ha å si annet enn at den informerte deg om rasens eksistens.

Jeg forholder meg til det som har blitt skrevet av eiere av dogo canario - de sier de tar forholdsregler pga vokten og rasens størrelse. For all del kan sikkert også en chihuahua også vokte på samme måte, men konsekvensene av en chihuahua vs en dogo canario er ganske forskjellige.

26 minutter siden, Sprettballen skrev:

Som jeg også presiserte...at det også havner slike hunder i "feil miljø" på lik linje med en del andre "skumle" hunderaser. DC er ikke noe unik der akkurat. uu

Hadde spørsmålet vært helt irrelevant, så hadde det vel ikke dukket opp? Jeg synes det er utrolig at man kan påstå at de som velger DC velger den pga. den ser tøff ut og at den har vokterinstinkt. Uten å evne å se at det kan være andre egenskaper som i tillegg er med på å gjøre rasen tiltalende for de som velger å kjøpe en. 

Skal man se på det i et perspektiv at det er greit å kjøpe "skumle" voktende raser så lenge de er samfunnsnyttige(det gjelder jo ikke hovedandelen av de som har disse rasene) og som brukes aktiv i hundesport, så er det fortsatt mange andre raser som faller utenfor. Schäfer, malle og hollender er vel i hovedsak de rasene som blir benytter i tjeneste og/eller brukes i aktiv hundesport som har lignende egenskaper, selv om et og annet individ fra tid til annen fra andre raser også benyttes. Rottweilere er det ikke mange av i hundesporten til sammenligning og hvert fall ikke i tjeneste. Ikke dobermann heller, eller hovawart, presa canario, diverse mastiffer, diverse av de store voktende gjeterhundene etc. Er folk som kjøper sistnevnte raser like overfladiske som de som kjøper DC?

Men hvilke egenskaper er det som er så unike i dogo canarioen, som ikke finnes i andre raser?! Poenget er at når alt kommer til alt så er dogo canario en hund du velger fordi utseende og/eller vokt-egenskapene er så tiltalende for deg, at du svelger det ekstra ansvaret til fordel for andre hunder som har NØYAKTIG samme egenskap-pakke, men som ikke ser lik ut og/eller ikke har den typen alvor/vokt i seg. Det er ingen ting super-unikt med dogoen (så vidt jeg har fått lagt fram så langt) som gjør den til et unikum.

Rottweiler og hovawart finnes det plenty av i hundesport og SAR, mulig de ikke er så populære i Norge (jeg mener å ha hørt om flere rottweilere og hovawart som hevder seg i brukshundesport og i norske redningshunder, men mulig det bare er meg). I Tyskland er dette populære hunder i alle grener av hundesport og for samfunnsnytte.

Ingen har sagt det nødvendigvis er galt å være "overfladisk" (ergo velge hund på utseende) - men hvordan kan man sammenlikne det å velge en chihuahua fordi den er søt og passer fint i soffaen gå utover samfunnet, vs å velge en DC fordi den ser så imponerende ut.... Poenget er å stille spørsmål til om DC som rase er såpass krevende at man kan lure på hvorfor hvermannsen egentlig orker å anskaffe seg den - særlig når rasen overlappes av mange andre raser i gode egenskaper - men virker å være overvekt av "jeg valgte DC fordi den også appelerer så til meg utseendemessig". La oss kalle en spade for en spade. Hunderasen vil derfor være svært sårbar for feil motivasjon for å anskaffe hunden, og dermed vil dette nok komme mer av i framtiden. Siden rasen trossalt har vokst veldig mye de siste årene.

Skrevet
Akkurat nå, Pringlen skrev:

Nei, selvsagt. Å følge en rase tett i 10 år gir nok ikke et særlig godt bilde av hvordan den faktisk fungerer...

Okei, hvorfor må man da ta ekstra forhåndsregler med en dogo enn andre hunder? Eller er dogo-eiere overhysteriske? Er uhellene bare tilfeldigheter?

Skrevet
2 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Okei, hvorfor må man da ta ekstra forhåndsregler med en dogo enn andre hunder? Eller er dogo-eiere overhysteriske? Er uhellene bare tilfeldigheter?

Jeg tok aldri noen forholdsregler i den retningen, annet enn å sørge for å ha en godt sosialisert og trent hund.Som alle medstore hunder bør. Av alle de dogoeiere og oppdrettere jeg har kjent, og kjenner, har de aller fleste trygge, sosiale og helt normalt fungerende hunder. Det finnes unntak, som tidligere nevnt, som følge av avl på dårlig mentalitet.

Vi har arrangert treff og aktiviteter for rasen i en årrekke, og aldri hatt negative hendelser ift mennesker. Samkjønnsaggresjon, derimot, kan det klart jobbes mer med :P

  • Like 2
Skrevet
50 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Men hvilke egenskaper er det som er så unike i dogo canarioen, som ikke finnes i andre raser?! Poenget er at når alt kommer til alt så er dogo canario en hund du velger fordi utseende og/eller vokt-egenskapene er så tiltalende for deg, at du svelger det ekstra ansvaret til fordel for andre hunder som har NØYAKTIG samme egenskap-pakke, men som ikke ser lik ut og/eller ikke har den typen alvor/vokt i seg. Det er ingen ting super-unikt med dogoen (så vidt jeg har fått lagt fram så langt) som gjør den til et unikum.

Dogo canario har ikke egenskaper som er unike for akkurat den rasen nei, det har jeg heller aldri påstått. Jeg sier bare at folk ønsker rasen basert på helheten, både det som er utenpå og inni. Det er jo mange hunderaser som har liknende egenskaper, men forskjellig utseende, der utseende gjerne blir avgjørende for rasevalget, siden man har flere gode og like alternativer. Jeg ser ikke problemet med det, slik er det jo jevnt over. De jeg kjenner som har hunder med vokteregenskaperm, kjøper rasen på TROSS av vokten, ikke på grunn av. De bruker gjerne også tid på å dempe vokteregenskapene i hunden. 

50 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Rottweiler og hovawart finnes det plenty av i hundesport og SAR, mulig de ikke er så populære i Norge (jeg mener å ha hørt om flere rottweilere og hovawart som hevder seg i brukshundesport og i norske redningshunder, men mulig det bare er meg). I Tyskland er dette populære hunder i alle grener av hundesport og for samfunnsnytte.

Okei, jeg har ikke sett noe særlig til rottweiler i konkurranse. Hovawart har jeg aldri sett i konkurranse. Det er likevel ikke poenget. Poenget er jo at majoriteten av av eiere av disse rasene, mest sannsynlig ikke bruker de aktivt i konkurranse. Majoriteten lever som familiehunder og da kan man jo spørre seg hvorfor folk vil ha disse som familiehunder, når de kan kjøpe seg en rase med samme positive egenskaper, uten vokten. Det blir akkurat det samme. Men igjen, personlige preferanser. Slik jeg leser det, burde jo ingen som ikke bruker hunden aktivit i enten tjeneste eller konkurranse få lov til å kjøpe seg hund med vokterinstinkt.

50 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Ingen har sagt det nødvendigvis er galt å være "overfladisk" (ergo velge hund på utseende) - men hvordan kan man sammenlikne det å velge en chihuahua fordi den er søt og passer fint i soffaen gå utover samfunnet, vs å velge en DC fordi den ser så imponerende ut....

Vel, jeg synes ingen av de to grunnene for rasekjøp er noe særlig til gode grunner, ikke hvis valget blir tatt på det ene grunnlaget alene. 

50 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Poenget er å stille spørsmål til om DC som rase er såpass krevende at man kan lure på hvorfor hvermannsen egentlig orker å anskaffe seg den - særlig når rasen overlappes av mange andre raser i gode egenskaper - men virker å være overvekt av "jeg valgte DC fordi den også appelerer så til meg utseendemessig". La oss kalle en spade for en spade. Hunderasen vil derfor være svært sårbar for feil motivasjon for å anskaffe hunden, og dermed vil dette nok komme mer av i framtiden. Siden rasen trossalt har vokst veldig mye de siste årene.

Jeg har ikke inntrykk av at dogo canario er en veldig krevende hunderase. Men det er en hunderase som krever en eier som ikke har behov for at den skal gå overens med alt og alle(jamfør samkjønnsaggresjon, som ikke er unikt for dogoen), den er stor og sterk(det er mye hund å fysisk holde igjen, ikke alle synes det er like kjekt) og den har vokterinstinktet. Men vokterinstinkt betyr jo ikke at de er farlige. Det kommer jo an på hvordan hunden er skrudd sammen i hodet(som gjelder for alle hunder med vokterinstinkt) og pleier det å renne fremmede folk inn gjennom dørene uten å banke på til vanlig, så bør man kanskje ikke skaffe seg en vokterrase, om man ønsker at hunden skal ønske alt som kommer inn døra uannonsert velkommen med logrende hale...men igjen, dette er ikke unikt for dogo, og vil gjelde alle raser med vokterinstinkt. 

  • Like 2
Skrevet

Kan ikke folk bare få lov til å forelske seg i en rase, og drive med den rasen i fred og ro, selv om den er hakket mer krevende enn andre raser? Jeg driver jo med presa selv, og har hatt et par hunder i hus som jeg har måttet ta ekstra forhåndsregler med. Men det er verdt det for meg, fordi for meg så er det denne rasen jeg brenner for og som ligger mitt hjerte nærmest. Det er jo alltid en hundeeiers ansvar å sørge for at man har et forsvarlig og trygt hundehold, uansett hva slags type rase man har. Og det er jo flere raser man bør ta ekstra forhåndsregler med når det gjelder forskjellige situajsoner, skal vi bare droppe alle disse rasene, fordi de kan være ekstra krevende å ha? Hvor skal grensa gå da? Har ikke samfunnet rom for disse rasene lengere? Ja, det er mange folk som aldri burde hatt denne type hunder, men det er også mange folk generelt sett som ikke burde ha hund i det hele tatt! Enklere/mildere raser kan jo også bli aggressive eller utrivelige i feil hender, eller ved dårlig oppdrett. For meg er det viktig å bevare alle rasenes naturlige egenskaper, og  så er det vårt amsvar som eiere å vite hva vi har i hus. 

For meg så har presaen en spesiel pakke som jeg ikke kan se i andre raser fordi det er denne rasen jeg brenner for. Den er vakker (i mine øyne), den er ekstremt lojal og knytter et nært forhold til eieren sin, de er trygge, stabile hunder som stort sett er enkle å ha med å gjøre, nettopp fordi dem er såpas trygge og selvsikre (så fremt oppdretterne gjør jobben sin når det kommer til selektering i avelen). De er mer bruksvennlige enn det folk flest tror. Jeg er fasinert av historien dems, og har fått mange venner i rasemiljøet både i Norge og i utlandet.  Jeg er også fasinert av hvor fjollete og herlige dem er med sin familie og barn, mens dem samtidig er en naturlig vokter,  en myk side og en hard side. De har også et flott språk, som er vanskelig å misforstå. 

Så derfor velger jeg en sånn rase. 

Dette blei litt OT. Jeg synes det er utrolig trist at vi har slike hendelser, og håper at folk tar ansvar for hundene sine, og ikke minst at oppdrettere gjør en skikkelig jobb med å produsere bra hunder, så man unngår slike hendelser i fremtiden.. Og det er vel ikke til å stikke under en stol at det har vært mye useriøst oppdrett på dogo canario her i landet :( Og da får man jo dette resultatet :( 

  • Like 15
Skrevet

Folk må gjerne ha 'krevende' ( omskriving for raser / individer som gjerne kverker andre hunder og smaker litt på folk) for min del men da kreves de at de virkelig tar nødvendige forhåndsregler! Da kan man ikke ha hund på den måten som  'folk flest' har hund.. Siden slike raser gjerne appelerer til folk som muligens ikke har den største ansvarsfølelsen i utgangspunktet og det finnes oppdrettere som ikke tar så tungt på mentalbiten( og antagelig ikke hvilke kjøpere de selger til heller) så har vi allerede ett problem, eller hva? 

 

Skrevet

Jeg skjønner at folk som ikke har hatt canario lurer på hvorfor andre vil ha denne rasen. Det samme spørsmålet fikk jeg da jeg ville ha staff for en del år siden - "hva skal du med en sånn en da?! Det er jo kamphunder!".

Og jeg fikk samme spørsmålet ift canarioen. Uten at gemytt var en sak overhodet, det var størrelse, utseende og dårlig rykte som sto i fokus. Helt til de ble kjent med han...

 

Jeg syns det er trist, for jeg opplever egentlig ikke at folk med golden, chi eller collie stilles samme spørsmål.

Såh - "Hva skal man med en chi? Hva brukes den til? Hvorfor kjøpe chi når en kan kjøpe en hvilken som helst annen liten hund? Hvilken samfunnsnytte har chi? Hvor ødeleggende er det ikke med alle disse individene av chi som går til angrep, ypper mot andre hunder, ødelegger turer for både sine eiere og andre hundeeiere, alle vet jo at de ikke kan oppføre seg? Hvorfor kan de ikke velge andre raser, det var jo nettopp en reportasje om at dette var den mest aggressive hunderasen - MÅ de velge chi?!"

Noen vil selvfølgelig ha chi pga trend, mote, veskehund, alt det der. Andre har falt for den totale pakken av hva en chi innehar. Det er utenfor min fatteevne, men jeg behøver ikke forstå, jeg behøver bare å akseptere at andre har ulikt syn og andre momenter i forhold til sine valg, enn det jeg har. Så jeg spør ikke en eier av chi, eller golden, eller en hvilken som helst annen rase for den del, hva som er så unikt med rasen deres.

  • Like 8
Skrevet
4 timer siden, Minutt skrev:

Noen vil selvfølgelig ha chi pga trend, mote, veskehund, alt det der. Andre har falt for den totale pakken av hva en chi innehar. Det er utenfor min fatteevne, men jeg behøver ikke forstå, jeg behøver bare å akseptere at andre har ulikt syn og andre momenter i forhold til sine valg, enn det jeg har. Så jeg spør ikke en eier av chi, eller golden, eller en hvilken som helst annen rase for den del, hva som er så unikt med rasen deres.

Amen. Det var nettopp dette jeg gjennom flere innlegg har prøvd å få fram. Man skal ikke måtte forsvare seg inngående fordi man har lyst på en type rase. Jeg kunne ikke tenkt meg en DC, eller en "muskelhund" av noe slag, fordi disse rasene ikke tiltaler meg. Jeg har likevel ikke noe problem med å forstå at der jeg liker spinkle og mer atletiske hunder, så liker andre kraftigere hunder. Det er personlige preferanser. Intet mer eller mindre.

  • Like 2
Skrevet
6 timer siden, Minutt skrev:

Jeg skjønner at folk som ikke har hatt canario lurer på hvorfor andre vil ha denne rasen. Det samme spørsmålet fikk jeg da jeg ville ha staff for en del år siden - "hva skal du med en sånn en da?! Det er jo kamphunder!".

Og jeg fikk samme spørsmålet ift canarioen. Uten at gemytt var en sak overhodet, det var størrelse, utseende og dårlig rykte som sto i fokus. Helt til de ble kjent med han...

 

Jeg syns det er trist, for jeg opplever egentlig ikke at folk med golden, chi eller collie stilles samme spørsmål.

Såh - "Hva skal man med en chi? Hva brukes den til? Hvorfor kjøpe chi når en kan kjøpe en hvilken som helst annen liten hund? Hvilken samfunnsnytte har chi? Hvor ødeleggende er det ikke med alle disse individene av chi som går til angrep, ypper mot andre hunder, ødelegger turer for både sine eiere og andre hundeeiere, alle vet jo at de ikke kan oppføre seg? Hvorfor kan de ikke velge andre raser, det var jo nettopp en reportasje om at dette var den mest aggressive hunderasen - MÅ de velge chi?!"

Noen vil selvfølgelig ha chi pga trend, mote, veskehund, alt det der. Andre har falt for den totale pakken av hva en chi innehar. Det er utenfor min fatteevne, men jeg behøver ikke forstå, jeg behøver bare å akseptere at andre har ulikt syn og andre momenter i forhold til sine valg, enn det jeg har. Så jeg spør ikke en eier av chi, eller golden, eller en hvilken som helst annen rase for den del, hva som er så unikt med rasen deres.

Jeg har ventet på et slikt 'jammen småhunder er også aggresive' svar.. Kommer like sikkert som amen i kjerka, hver gang 'tvilsomme' raser blir tatt opp . Det er dessverre ett helt håpløst argument.

La oss bytte ut canarioen her med en chi. Første insident; den møter en annen chi. Selv om det var en riktig hundeagressiv chi dette, så hadde det høyst sannsynlig i verste fall endt med ett bittsår på den andre, både fordi tannstatusen på chi ofte er forskrekkelig dårlig og ikke minst ville eierne uten problem klart og kontrollere hundene.

Så har vi håndverkeren som kommer på besøk..den hypotetiske chi'en i historien her, er en riktig aggressiv liten sak, så håndverkeren ender opp med ( i verste fall) ett bitemerke like over ankelen.. Ikke riktig så alvorlig som å fa deler av ansiktet revet av vel? Men så klart, en aggressiv hundd på 3 kilo har like så stort skadepotensial som en hund på 30-40 kilo eller enda tyngre..

  • Like 3
Skrevet
På 23. september 2016 at 10:01 AM, QUEST skrev:

Folk må gjerne ha 'krevende' ( omskriving for raser / individer som gjerne kverker andre hunder og smaker litt på folk) for min del men da kreves de at de virkelig tar nødvendige forhåndsregler!

Håper virkelig ikke at folk (eller du) alvorlig talt tror at det at en hunderase er mer krevende er det samme som at det er typisk at den går rundt og har lyst til å ta alt av folk og bikkjer.... 

  • Like 9
Skrevet
1 time siden, jma skrev:

Håper virkelig ikke at folk (eller du) alvorlig talt tror at det at en hunderase er mer krevende er det samme som at det er typisk at den går rundt og har lyst til å ta alt av folk og bikkjer.... 

 

Det er ikke det det står heller.

Skrevet
18 timer siden, QUEST skrev:

Jeg har ventet på et slikt 'jammen småhunder er også aggresive' svar.. Kommer like sikkert som amen i kjerka, hver gang 'tvilsomme' raser blir tatt opp . Det er dessverre ett helt håpløst argument

Hvis det var det du fikk ut av minutts innlegg, synes jeg du skal lese det en gang til... Hun prøver (som flere andre) å forklare at de fleste velger rase ut fra totalpakken, som passer til en selv som hundeeier.  Selvsagt finnes de som utelukkende velger ut fra overfladiske grunner, enten det er dogo, chi eller bc. Det er heldigvis ikke normalen. 

  • Like 6
Skrevet
På 24. september 2016 at 3:15 PM, jma skrev:

Håper virkelig ikke at folk (eller du) alvorlig talt tror at det at en hunderase er mer krevende er det samme som at det er typisk at den går rundt og har lyst til å ta alt av folk og bikkjer.... 

Nei, det var også grunnen til at jeg skrev krevende i anførselstegn. Jeg har ikke problemer med at folk velger hund ut fra 'totalpakken' så lenge de faktisk vet hva de har mellom hendene og er sitt ansvar bevisst. Jeg har som nevnt i andre tråder, vært nabo med en person som hadde staffer. H*n var ikke det minste i tvil om hva som kom til å skje, hvis staffene og mine hunder kom sammen..  Vedkommende sikret da også hundene meget godt og uhell skjedde aldri. 

Men..og det er et stort men her, så har vi de andre typen eiere.. De som gir beng i hva slags hund  de har og syns ansvar og slikt tull er oppskrytte greier. Så har vi kanskje den skumleste eiertypen ( og jeg har vært i diskusjon med slike) 'Alle hunder er i utgangspunktet like, de blir hva eieren gjør de til og det er bare sosialisering som skal til, så blir de så snille atte..' 

Hvis slike eiere skaffer seg chi, så kan det være irriterende  med ei aggressiv 'drittbikkje' men skadepotensialet til lille Trille på 3 kilo er ikke riktig så stort som hvis samme eiere skaffer seg en canario eller andre lignende raser..

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...