Prøveomplasserer en hund

[kasper]

Hei!

Jeg er ute etter råd.

Forrige uke tok vi imot en stor hund på 1,5 år. Vi skal prøveadoptere han i to uker.

Det er flere ting vi merker, som kanskje ikke ble helt formidlet til oss.

Vi vet at han ikke kan være alene enda og må trenes på det. Men han er veldig dominant og hittil har det ikke gått bra med noen møter med hannhunder, nå bare drar vi han oss med. 

Vi sliter også med å få han til å sove på bestemt plass om natten, han er stresset og vil være med oss hele tiden. Men vi vil at han skal sove i stuen og vi på soverommet. I natt prøvde vi å sove i stuen med han, men han sov kanskje x antall steder i stua. Når kl bli 0400, ga jeg opp på å få han til å legge seg på et sted.

Lurer på om jeg ikke har alfaenergien og at han derfor tester meg.

Det jeg lurer på, er det noen som sitter med tips?

1. Til hvordan trene han på å sove på bestemt plass?

2. Ikke være dominant mot meg og andre hunder.. Denne må vi nok få en hundetrener på, skal også få det når vi skal øve på å være alene hjemme.

Det er en samojed.

 

 

[Guest lijenta]

Nå sier du lite.

Men veldig mange som oppfører seg på den måten er mer usikre. og eller tester grenser

En samojed kan godt syntes det er alt for varmt i stua. Kanskje finne en plass han kan sove som er kjøligere,,.

Hva mener du med dominant mot deg og andre hanhunder?

 

[Siri]

La ham få litt tid på seg til å tilpasse seg sitt nye hjem. Ikke forvent at han skal ligge på ett sted hele tida. Kanskje er det varmt for ham - samojeder har masse og tykk pels - det kan være derfor han flytter seg rundt på natta. Han forsøker å finne et kaldere sted å ligge. Det er ikke så uvanlig. Om det er mulig, la ham ligge samme sted som dere, men med mulighet for å flytte seg for å finne kalde liggeplasser. 

Til det andre - ikke tenk alfa og dominans. Menneske og hund er forskjellige arter og har ikke noen rangordning seg i mellom. Det du bør tenke på er at du skal fortelle ham/lære ham hva han har lov til å gjøre og ikke lov til å gjøre - helt uten å tenke på hvem som dominerer hvem. Han er 1,5 år gammel - har sikkert masse "artige" hormoner og har sikkert ikke fått veldig mye trening på hvordan man oppfører seg i hverdagen. Da blir det din oppgave å lære ham det.

Veldig mange hannhunder har problemer med å passere andre hunder - og det er ofte en av årsakene til at de blir omplassert. Ikke forvent at han skal omgås andre hannhunder uproblematisk. Ikke la ham hilse på andre hannhunder - han trenger strengt tatt ikke å hilse på noen hunder når dere er på tur. Finn noen med en stødig tispe som dere kan gå tur med. I bånd. 

Hjemmealenetrening - vel - kanskje har han separasjonsangst og at det var årsaken til at han ønskes omplassert? En 1,5 år gammel hund burde jo strengt tatt greie å være alene hjemme - om den er normalt utstyrt mentalt. Har han separasjonsangst har dere et langt lerret å bleke. Det kan være lurt å oppsøke noen som er gode på slik trening (ikke en hvilken som helst hundetrener/hundepsykolog/adferdstrener etc). 

[Malamuten]

1 time siden, kasper skrev:

Hei!

Jeg er ute etter råd.

Forrige uke tok vi imot en stor hund på 1,5 år. Vi skal prøveadoptere han i to uker.

Det er flere ting vi merker, som kanskje ikke ble helt formidlet til oss.

Vi vet at han ikke kan være alene enda og må trenes på det. Men han er veldig dominant og hittil har det ikke gått bra med noen møter med hannhunder, nå bare drar vi han oss med. 

Vi sliter også med å få han til å sove på bestemt plass om natten, han er stresset og vil være med oss hele tiden. Men vi vil at han skal sove i stuen og vi på soverommet. I natt prøvde vi å sove i stuen med han, men han sov kanskje x antall steder i stua. Når kl bli 0400, ga jeg opp på å få han til å legge seg på et sted.

Lurer på om jeg ikke har alfaenergien og at han derfor tester meg.

Det jeg lurer på, er det noen som sitter med tips?

1. Til hvordan trene han på å sove på bestemt plass?

2. Ikke være dominant mot meg og andre hunder.. Denne må vi nok få en hundetrener på, skal også få det når vi skal øve på å være alene hjemme.

Det er en samojed.

 

 

Antagelig blir det mye roligere når han heller får lov til å legge seg der han vil, sånn at han kan legge seg der han ligger behagelig både ifht temperaturregulering og underlag. Nå er han jo også ny hos dere og han er ung begge de tingene kan også være med på å skape en urolig hund. Hormonene kan herje å skape stress, ung hund som kanskje ikke har hatt så mye grenser før å rett og slett må lære seg å være rolig? Ny plass, nye folk, det kan jo skape en utrygghet som igjen skaper en urolig hund. Vil du ha hunden på et sted så lag en eller annen form for avgrensning, sett opp en grind eller bruk et bånd på hunden som knytes fast en plass for å avgrense en del av stua hunden har tilgang til, stort nok til at hunden kan bevege seg litt og velge om den vil ligge mykt eller om den vil ligge på gulvet (tilfelle det blir varmt), og med en samojed så sørg for at det ikke er for varmt for den inne, da vil den jo også stresse rundt fordi den er ukomfortabel. 

Hannhunder som møter andre fremmede hannhunder går ofte ikke bra, noen raser er generelt sett mer omgjengelige enn andre, men sånn generelt sett så er det ikke noe man kan forvente at skal gå bra, uavhengig av sosialisering og trening. Og ihvertfall ikke i den alderen der med hormonell usikkerhet, ung hannhund som prøver å finne seg selv som voksen, kjønnsmoden hund. Så om det er viktig for dere så ville jeg nok vurdert både annen rase og et annet individ. Det trenger absolutt ikke å ha noe med dominant eller alfa og gjøre, mer sannsynlig er det at det er en usikkerhet og et stressmoment der som skaper konflikt eller bråk.

Jeg personlig ville dessuten vært veldig skeptisk på å ta inn en hund som ikke kan være alene hjemme, dere finner liksom ikke ut det på 2 uker og hva gjør dere om grunnen til at han ikke kan være alene er separasjonsangst? Kjipt å sitte der om 6 mnd og fortsatt ikke kunne dra fra hunden alene, ikke en gang for å dra på butikken. 

Dominant mot deg er den neppe, men det kan jo hende at du ikke er tydelig nok? Eller at hunden ikke kan godt nok det du spør om (da må den få tid og mulighet til å lære). Eller kanskje den som sagt sliter med stress, usikkerhet eller noe slikt ifbm alder, flytting eller andre grunner og da vil dere måtte jobbe med det, og da er det jo derfor den ikke hører, ikke fordi du ikke er "alfa" nok. Også må du huske på at samojeder er selvstendige hunder som ikke først og fremst er avlet for lydighet og førersamarbeid på samme måte som feks gjeterhunder, man må jobbe litt for at de skal bli motivert til å høre etter. Man må jobbe for å vise dem at samarbeid lønner seg. Man får ikke så mye gratis på den fronten, men de er jo ofte veldig enkle og greie på mange andre måter  

[Orca]

4 timer siden, Siri skrev:

Hjemmealenetrening - vel - kanskje har han separasjonsangst og at det var årsaken til at han ønskes omplassert? En 1,5 år gammel hund burde jo strengt tatt greie å være alene hjemme - om den er normalt utstyrt mentalt. Har han separasjonsangst har dere et langt lerret å bleke. Det kan være lurt å oppsøke noen som er gode på slik trening (ikke en hvilken som helst hundetrener/hundepsykolog/adferdstrener etc). 

 

2 timer siden, Malamuten skrev:

 

Jeg personlig ville dessuten vært veldig skeptisk på å ta inn en hund som ikke kan være alene hjemme, dere finner liksom ikke ut det på 2 uker og hva gjør dere om grunnen til at han ikke kan være alene er separasjonsangst? Kjipt å sitte der om 6 mnd og fortsatt ikke kunne dra fra hunden alene, ikke en gang for å dra på butikken. 

 

 

Som de to innleggene ovenfor og nevner.... Jeg ville vært veldig veldig skeptisk til å overta en hund med mulig separasjonsangst. Når dere først skal ha en omplasseringshund, går det fint an å finne en voksen hund som kan være alene hjemme. Det kan godt tenkes at dette er grunnen til at han ikke er "vandt til å være alene." Så med mindre jeg var hjemmeværende uten jobb eller skole, vil jeg fraråde dere å overta hunden. 

Grunnen til det, er at det er utrolig vanskelig å leve med en hund med separasjonsangst, og det er ikke noe som kan løses i løpet av en ferie. Å trene vekk separasjonsangst, når trent inn riktig, kan ta mange måneder. Og det er alltid risiko for tilbakefall, eller at dere får en hund som kun kan være alene hos dere, og ikke passes feks av noen andre som ikke kan være med hunden hele tiden, eller dere risikerer å måtte gå gjennom hele treningsprosessen på flere måneder om dere i framtiden flytter.

Jeg har en hund med separasjonsangst, og jeg synes det er fryktelig vanskelig. Man blir jo så uendelig glad i dem, og hunden er jo så fin og enkel på alt annet enn det å være alene. Jeg har med suksess trent på separasjonsangsten på 3 steder, kom opp i 6 timer første stedet, 2 på andre, og på nytt sted jeg bor nå hvor jeg flyttet til i februar har vi kommet opp i 2 timer. Og dette er fordi jeg har vært student uten obligatoriske forelesninger, og besteforeldre til pass når jeg må ting. Likevel tar det lang tid, for man får ikke alltid trent på det hver dag når man har andre ting å gjøre.

Det er et ork og styr, og man blir så uendelig bundet. Jeg tror aldri Dixie vil bli helt bra. Jeg tror godt hun kan lære seg å være alene 6 timer på dagtid, men sånn feks å gå ut på kveldene ut på byen eller på besøk til folk, det tror jeg aldri kommer til å skje. Det virker helt fjernt for meg.

Hadde ikke Dixie vært en gammel dame på 13 år, hadde jeg for lengst omplassert. Omplassering er ikke aktuelt i henne salder nå, så jeg har henne så lenge jeg orker og får hverdagen til å gå opp. Hun lever på lånt tid, og jeg er totalt avhengig av pass enkelte ganger, elvom hun nå er oppe i 2 timer. 

Separasjonsangst er et kjempeprosjekt.