Gå til innhold
Hundesonen.no

The saga of Minion continues


Taz
 Share

Recommended Posts

2 timer siden, Maretingen skrev:

Jeg vet ikke om dette er aktuelt i deres tilfelle, men jeg har en hund som gitt på relativt høye doser Prednisolon over tid for noen år siden. Han hadde mye bivirkninger pga. det. Bla ekstrem sult. Vi byttet til et annet kortisonpreparat som het Medrol. Det funket like bra mot plagene, men bivirkningene ble redusert. Spesielt matlysten, den ble nesten normal igjen.

Nå gikk han på det mot Furunkulose, så som sagt, mulig det ikke er et alternativ. Men tenkte jeg skulle tipse om det allikevel

Flott du deler! Om det ikke er aktuelt for TS, kan det veldig godt være det er aktuelt for oss :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 15.9.2016 at 8:44 PM, Taz skrev:

For det er ikke matvrak, det er en desperasjon etter mat. 
For nå går hun konstant rundt å leter etter mat, og hun er kreativ nok til å finne det også. Mat hun ikke burde spise. 
Hun står å peser, stresser, og maser! Leter!

Hun er i sin egen lille mattåke, hun går konstant rundt å stresser, peser, og leter etter mat. 
Hun er ikke litt trivelig å være rundt, så jeg går rundt å irriterer meg over hvor plagsom hun er, samtidig som jeg har dårlig samvittighet for at hun er så desperat sulten!  For jeg syns synd på henne, veldig synd! 

Minion har igjen vært ute på nye eventyr, og nå har hun klart å åpne en lukka skapdør (aldri gjort i hele sitt liv), og gått i søpla.  
Så hun har spist det som er, og gudene vet hva hun har fått i seg. Hun har til og med spist en halvdød krydderplante!
Så frem til jeg finner en smart løsning for å sikre ting bedre, så må hun være i bånd inne. :hmm:

Ut ifra dette så tror jeg du svarer på det selv om du kan la henne leve på så høy dose ved senere tilfeller.. :/ :hug: .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Maretingen skrev:

Jeg vet ikke om dette er aktuelt i deres tilfelle, men jeg har en hund som gitt på relativt høye doser Prednisolon over tid for noen år siden. Han hadde mye bivirkninger pga. det. Bla ekstrem sult. Vi byttet til et annet kortisonpreparat som het Medrol. Det funket like bra mot plagene, men bivirkningene ble redusert. Spesielt matlysten, den ble nesten normal igjen.

Nå gikk han på det mot Furunkulose, så som sagt, mulig det ikke er et alternativ. Men tenkte jeg skulle tipse om det allikevel

Takk for tips. :) Skal høre med veterinær på onsdag om det kan være aktuelt for Minion! 
Står i felleskatalogen at det funker mot revmatiske sykdommer, så da burde det ikke være umulig å prøve på Minion!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Anektdotisk erfaring sier at individ er av større betydning enn rase, fordi så mange faktorer spiller inn. Miljø vel så viktig som genetikk. Jeg har hatt to typiske gneldreraser, hvis første egenskap folk forbinder med dem er bjeffing, og ingen av de to lagde lyd. Så har jeg hatt en nusselig liten cavalier som var den verste gneldrebikkja ever. Den jeg har nå skulle liksom med letthet kunne trenes til å halse bare til spesifikke oppgaver og ellers tie. Treningen går fremover, men noen lydighet- og bruks-stjerne blir han antagelig aldri med meg i andre enden av båndet, mest pga lyden, som jeg overhodet ikke har kontroll over av-og-på-knappen på.  Har vokst opp med mange mynder i omgangskrets: afghansk, borzoi, irsk ulvehund, skotsk hjortehund og saluki. Disse går vel alle under ekstra store, men de var ekstra ålrighte også. Veldig lettvinte og greie hunder om en bare vil ha en for selskap, tur og kos, men noe upraktisk størrelse på dem alle. Golden og schæfer individer jeg vokste opp med var henholdsvis gjennomsnittlig bjeffete va nær taus,  men jeg har hørt skrekkeksempler av masete gneldreschæfer uten sidestykke også. Life is like a box of chocolates?       
    • Mange. Hva definerer du som "ekstra store"? Generelt sett er det spisshunder og vokterhunder som har litt lyd. Vokterhunder bjeffer sjelden mye, men de kan si fra når det er noen på døra/tomten/veien etc. Puddel og noen gjeterhunder kan også ha noe lyd, særlig i arbeid. Retrievere, fuglehunder, mynder, de store spanielene for eksempel.
    • De aller fleste hunder kan være familiehunder, det er få raser som ikke egner seg til det blant dagens brukshunder. Det handler mer om kapasitet og aktivisering i hverdagen generelt.
    • Hvilke større hunderaser over 15 kilo har ikke så mye lyd? Må også ikke være blant de som er ekstra store. 
    • Hvilke brukshunder kan også være familiehunder blant gruppe 1 ? Gjetere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...