Gå til innhold
Hundesonen.no

Tips til telttur i Nordmarka


Guest Maries
 Share

Recommended Posts

Sett å drøm deg litt bort på ut.no ;) Det er jo massevis av grusveier innover i nordmarka, men med en gang man går ut på skogsstiene eller ut i lyngen så skal det godt gjøres å møte noen. Hvor går du ut ifra?

Vi bor på et sted som heter Stryken, her er det masse folk som går ut i marka, men jeg ser de nesten aldri (så jeg aner ikke hvor de blir av..), fint utgangspunkt for overnattingsturer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, MaritaS skrev:

Sett å drøm deg litt bort på ut.no ;) Det er jo massevis av grusveier innover i nordmarka, men med en gang man går ut på skogsstiene eller ut i lyngen så skal det godt gjøres å møte noen. Hvor går du ut ifra?

Vi bor på et sted som heter Stryken, her er det masse folk som går ut i marka, men jeg ser de nesten aldri (så jeg aner ikke hvor de blir av..), fint utgangspunkt for overnattingsturer. 

Takk for tips:) Det er så mange turer på ut.no, mister litt oversikten;)

Vi kan vel egentlig gå fra hvor som helst. Tenkte å ta bilen og gå fra den

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rottungen!

Ta bussen (eller kjør) til Skar innerst i Maridalen, derfra føler du merket sti til Øyungen, går langs det vannet og videre merket sti til Rottungen. Så fort vi kom forbi Øyungen møtte vi ikke en eneste sjel. På kvelden så vi et annet bål på andre siden av vannet - ellers ingen tegn til andre folk. Vi fant oss en slags liten odde ganske med en gang vi kom fram til vannet, hvor vi telta. Ca 4 timer å gå en vei mener jeg å huske :D

 

 

IMG_2177.JPG

IMG_2172.JPG

IMG_2170.JPG

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, bie skrev:

Rottungen!

Ta bussen (eller kjør) til Skar innerst i Maridalen, derfra føler du merket sti til Øyungen, går langs det vannet og videre merket sti til Rottungen. Så fort vi kom forbi Øyungen møtte vi ikke en eneste sjel. På kvelden så vi et annet bål på andre siden av vannet - ellers ingen tegn til andre folk. Vi fant oss en slags liten odde ganske med en gang vi kom fram til vannet, hvor vi telta. Ca 4 timer å gå en vei mener jeg å huske :D

 

 

IMG_2177.JPG

IMG_2172.JPG

IMG_2170.JPG

Er det skogsvei ut dit? Er redd for å treffe på for mange syklister:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sti er ingen garanti for å ikke møte syklister altså. Men det er fantastisk mange fine plasser i Oslomarka hvis man følger skogsstiene og går litt av veien. Selv liker jeg godt å kjøre eller ta buss til Solemskogen og gå nord/nordøstover derfra. Mange fine plasser, men er ikke kjent så mange timene innover, siden mine turer begrenser seg til en time eller to.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Sti er ingen garanti for å ikke møte syklister altså. Men det er fantastisk mange fine plasser i Oslomarka hvis man følger skogsstiene og går litt av veien. Selv liker jeg godt å kjøre eller ta buss til Solemskogen og gå nord/nordøstover derfra. Mange fine plasser, men er ikke kjent så mange timene innover, siden mine turer begrenser seg til en time eller to.

Nei, men de har en litt annen fart på skogsstiene enn på grusveiene, har litt bedre tid til å hanke inn hunden enn når de kommer 4 i bredden og skriker "LØYPE" ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Maries skrev:

Takk for tips:) Det er så mange turer på ut.no, mister litt oversikten;)

Vi kan vel egentlig gå fra hvor som helst. Tenkte å ta bilen og gå fra den

Jeg bruker å skru av alt utenom hytter der og så bare se på kartet ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Maries skrev:

Nei, men de har en litt annen fart på skogsstiene enn på grusveiene, har litt bedre tid til å hanke inn hunden enn når de kommer 4 i bredden og skriker "LØYPE" ;)

Uh, nei...? De kommer riktignok ikke fire i bredden, for det er det sjelden plass til, men farta er det ikke noe å si på.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...