Gå til innhold
Hundesonen.no

Lettlært valp.


Luna-samo
 Share

Recommended Posts

Hei jeg har en samoyed/Bordercollie blanding på 9,5 uker, og hun viser seg å lære seg ting veldig lett. Hun har allerede lært seg sitt og dekk, og på plass(da går hun og setter seg i sengen sin).  Hun er så og si stueren, hvhis jeg er flink å følge med på tegnene hennes. Jeg syns det er kjempe gøy å jobbe med henne, men det blir jo ikke lange perioder om gangen da hun er liten. 

Hvordan kan jeg lære henne å ligge i sengen og bli der. For hun går jo ut av sengen når hun har fått godbiten sin. Hun vil heller sove på gulvet eller på stueteppet (Sikkert pga varm pels). Sengen er mest sånn at hun løper oppi og leker og knager litt på leker osv. 

 

HVilke andre ting kan jeg lære henne etterhvert?

Sliter litt med at hun hopper og biter endel... Tar gjerne i mot tips her. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Luna-samo skrev:

Tvinge og tving fru blom... Vi har ikke hundebur, og derfor ønsker jeg at hun har et sted som er hennes plass hvis jeg trenger at hun holder seg et sted en stund. 

Hvor liker hunden best å sove? Bruk det området som en slik plass :) Ikke gjør det mer avansert enn at du lærer hunden å bli der du sier den skal bli. liker hunden bedre å ligge en annen plass enn i sengen, så bruker du en annen plass. Evt kaster du ut sengen og bruker plassen i seg selv som "dens plass". Det MÅ ikke være en seng der. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker aldri go'biter i forbindelse med å lære hunden "gå og legg deg". Det skaper bare forventninger, og en hund som i hvertfall ikke legger seg til ro. 

Når valpen er helt liten, setter jeg bare ord på at den går og legger seg selv. Altså, når den er på vei for å legge seg til - hvor det måtte være- så sier jeg "gå og legg deg", og slenger gjerne på litt rolig ros i det den legger seg ned. Det tar ikke lang tid før den kopler sammenhengen, så man kan be den om å gå og legge seg. Når det er på plass, kan du kreve at den faktisk blir der, ved å lempe den tilbake, om den spretter opp igjen. Om det er i en hundeseng, eller en plass valpen selv har valgt, synesjeg ikke spiller noen rolle, bare den slår seg til ro der. Når dette er innarbeidet, er det ikke noe problem å bruke kommandoen på ulike plasser, ved å peke på hvor du vil ha bikkja, og be den legge seg "der".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan godt se for meg at en slik hund synes det blir for varmt å ligge oppå noe, slik som polarhunder(og en del andre godt pelsede hunder) ofte synes, derfor vil nok første bud for å lære hunden å ligge i ro på en plass lenge være å enten få henne til å legge seg utenfor sengen, eller på en eller annen måte lær inn at hun skal gå å legge seg i det området også får hun velge selv da om det er på eller utenfor sengen. 

Jeg foretrekker og ta sånt over tid med tålmodighet og modenhet heller enn å trene det inn som en lydighetsøvelse mer. Jeg føler ofte at når man trener på ting som en lydighetsøvelse med godbit belønning e.l. så ligger hunden ofte mer i spenn og venter og det er jo gjerne ikke det man  vil i en slik setting, man vil vell at de legger seg ned å slapper av for lengre tid. Nå har ikke vi noen fast plass til hunden, de får være der de vil stort sett, men jeg vil fortsatt at de skal være rolige inne så poenget blir jo mye av det samme, bare at man ber de legge seg en spesiell plass hver gang istedet for der de står.

Fint å trene på sånt etter man har vært ute eller gjort noe slik at hunden er litt sliten så den kan ta en dupp der og raskt komme inn o vanen om at denne plassen blir avslappingsplassen :) Nå i starten blir det jo korte tidspunkt uansett om man skal legge på kommando, så da hadde jeg kanskje heller laget en liten binge av kompostgrinder eller festet et bånd som bare gir hunden tilgang til det området for å holde hunden på den plassen også senere tatt vekk kompostbingene/båndet og lagt på kommando på det.

 

Men om du vil trene det inn som en lydighetsøvelse så er det jo bare å begynne som med andre bli øvelser. Få hunden til å ligge og beveg deg litt unna og rundt å belønn for at hunden blir liggende rolig. I starten så er det bare kanskje nok å vente litt etter den har lagt seg, eller bare bevege seg noen cm vekk, om hunden reiser seg så har man gått for langt så da må man prøve kortere avstander igjen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør? 
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...