Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund med dårlig språk


sise
 Share

Recommended Posts

Hei. Jeg har en hannhund på 2 år som er ganske dårlig sosialisert. Vi bor på landet, milevis unna kurs og sånne ting, og det er veldig sjeldent at vi treffer andre hunder. Han er en golden retriever, veldig vennlig, veldig kontaktsøkende og elsker lek. Han er fysisk sett voksen, men mentalt er han fremdeles veldig valpete, og litt bøllete.

Når vi treffer hunder på tur (i bånd) reagerer han først med å fryse. Så begynner han å logre, med halen lavt, han drar i båndet, snuser litt, og det er fint. Men jo nærmere hunden vi kommer, jo villere blir han, og vil rett opp i trynet på den andre hunden, kan iblant også reise seg opp på to bein og stå og hyle, for han vil så gjerne hilse på den andre hunden. Slik har han holdt på siden han var valp, og jeg så på det som normalt da, men tenker at han kanskje burde blitt flinkere på det nå. Nå som han er stort sett ferdig med de verste hormonene, har vi begynt å trene inn at han skal sitte med en godbit på nesa mens den andre hunden går forbi. Det funker ganske fint, og det blir hvertfall ikke noen konflikt av det, men jeg føler at det kanskje ikke er riktig måte å gjøre det på?
Det hjelper uansett ikke at de fleste hundene vi treffer er like dårlig sosialiserte som vår hund er, så de hyler kanskje like mye. Så det er jo kanskje en grunn til at han ikke har lært seg det ordentlig ennå.

Når han treffer andre hunder fritt og får løpe litt rundt med dem, er han ekstremt pågående, løper dem omtrent over ende, og iblant ender det med jokking, som vi ser på som negativt. Han hopper mye på de, og om det er en hund som helst ikke vil være med han følger han bare etter, selv om den andre hunden kanskje hopper opp i sofaen eller gjemmer seg bak eieren for å få fred fra han. 
Vi har sett flere ganger at han faktisk prøver å løpe under noen av de andre hundene - selv om de kanskje er litt mindre enn han. Selv om det ser ekstremt komisk ut, at han står under buken på den, og den andre hunden bare står der og dingler med bakbeina, så tenker jeg at det kanskje er litt negativt? Jeg forstår hvertfall ikke hvorfor han gjør det. 

Han demper endel selv, om han havner i situasjoner han ikke liker, men han ser ikke ut til å forstå andre hunders demping. Og jeg er litt redd for at det kan skape skumle situasjoner, spesielt nå som han er gammel nok til at han bør kunne oppføre seg. Og jeg tør aldri å slippe han løst i skogen for eksempel, i tilfelle det dukker opp en annen hund, fordi han er så invaderende av seg og andre hunder liker ofte ikke det. 

Er det noen med litt peiling som har noen råd å komme med her? Er dette noe vi kan tenke at kommer til å gi seg etter hvert som han blir enda litt eldre? Noe annet dere vil si ang. det jeg har beskrevet?

Vil sette veldig pris på noen gode svar :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først: har du lært han å passere hunder ordentlig? For det kommer ikke av seg selv.. 

Deretter ville jeg ha funnet ei eldre tispe, som har godt språk og som sier ifra, som han kan få omgås med. Men da må det være lange økter de får leke sammen slik at han får oppleve det å være rolig sammen med andre hunder også, og ikke bare lek og full fart..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Krutsi skrev:

Først: har du lært han å passere hunder ordentlig? For det kommer ikke av seg selv.. 

Deretter ville jeg ha funnet ei eldre tispe, som har godt språk og som sier ifra, som han kan få omgås med. Men da må det være lange økter de får leke sammen slik at han får oppleve det å være rolig sammen med andre hunder også, og ikke bare lek og full fart..

Takk for svar.

Vi har prøvd, men det er vanskelig å være konsekvent når man kanskje treffer en hund annenhver uke. Han var begynt å bli ganske flink på passeringer, men så ble han tenåring og glemte absolutt alt. Så nå har vi startet fra bunnen av igjen, og bruker godbit på nesa som en slags.. Mellomstasjon. Vi øver på at fokuset skal være på meg og godbiten når jeg sier at det skal være det. Jeg vet ikke om det er riktig måte å gjøre det på, men det er det som har fungert best hittil.

Jeg har tenkt det selv, at vi skal treffe noen som vi kan være endel med, og da helst tispe (prøvde med hannhund, det var ingen suksess akkurat), men vet ikke helt hvor jeg skal finne det. Her i området er det mye gammeldags hundehold, og det er litt vanskelig for meg som førstegangseier å se hvilke hunder som har godt språk og derfor oppfører seg pent, og hvilke hunder som bare har blitt kuet til å oppføre seg. 

Jeg har vurdert litt å spørre oppdretter om det hadde vært mulig å latt han være hos dem en uke eller noe sånt, mot betaling. De har jo en stor flokk som sikkert har perfekt språk, så kanskje det ville hjulpet han litt? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...