Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Begynte for et par mnd siden ca å se at ene bakfoten til Varga ikke hang med helt innimellom, svjv har det bare vært etter hun har ligget en stund, har ikke sett noe i aktivitet e.l. Typisk når hun reiser seg så blir hun stående en liten stund med foten i været hengende, noen sekunder kanskje, før hun setter den ned å går videre som om ingenting har skjedd. Ikke vist noe tegn på ubehag eller smerter utover at foten ikke "virker". Det kom ganske brått, plutselig var det et par tilfeller på en uke og har ikke sett noe til det før det. Men problemet kan jo ha vært der fordi selvsagt. Var til behandling/gjennomgang (fysio) i samme tidsrom, det var i utgangspunktet bare tilfeldig for å ta en gjennomgang, for jeg hadde egentlig ikke tenkt over det så veldig, iom at det bare hadde skjedd et par ganger og jeg tenkte kanskje foten hadde sovnet eller noe slikt. Men undersøkelsen viste at hun hadde forsenet propriopsepsjon i høyre bakfot samt noen smerter i ryggen rundt L4,L5 og L6, som antagelig har sammenheng. Dette hadde hun ikke noe antydning til ved sist fullsjekk som er maks et år siden. Hun fikk massasje og laser etter sjekken og jeg har ikke sett mer til det at foten henger seg opp etter det bortsett fra ved et tilfelle(tror jeg), hun var på tur ned trappen og datt akkurat i det hun var utfor med bakparten, uten noen åpenbar grunn, og ble liggende litt å se veldig forvirret ut(som om hun ikke skjønte helt hva som foregikk) før hun reiste seg igjen. 

Men så til spm, det jeg fikk beskjed om er jo at det er forskjellige ting som kan forårsake slikt, feks nerver i klem eller rett og slett at nervene er "slitt" eller "oppbrukt" og ikke fungerer som de skal. Sistnevnte vil jo bare forbli sånn, førstnevnte vil jo kanskje kunne fikses, men det spørs jo hva som forårsaker det. Sikkert andre ting også som jeg ikke kommer på i farten. Noen store greier til dyrlege med røntgen og evt operasjoner osv blir ikke aktuelt uansett på denne hunden iom at hun er som hun er, men hun får henge med så lenge hun ikke har vondt eller plages av det og evt smertestillende og litt fysio osv skal hun få. Men noen andre som har erfaring med slikt? Behandling, prognoser, ble det bedre/verre, evt hvor raskt utviklet det seg, andre tips og triks osv?  

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...