Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjøpe av hund med patellaluksasjon


Kiwi
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg har fått tilbud om å kjøpe evnt. overta en tibetansk spaniel. Hunden har et aldeles herlig gemytt, som både falt i smak hos meg og min eldre hund. Problemet er at hunden har fått påvist patellaluksasjon grad 2. Den har og har ikke hatt problemer knyttet til denne lidelsen, men kan ikke brukes i avl, og har fått avlsperre). Hunden har gode utstillingsresultater og to cert og et reserve cert, mener jeg det var.... Jeg har virkelig ikke peiling på utstilling så eneste jeg forstod var at dette var gode resultater:)

Min gamle hund, en liten chihuahua, har også patellaluksasjon (grad 1-2 ble påvist), og har levd et aktivt og fint liv med dette i 13 år.  På bakgrunn av denne erfaringen vil jeg ta sjansen og den risiko det medfører og overta denne aldeles herlige tibetanske spanielen- falt pladask for den:). Hvis patellaluksasjonen skulle begynne å gi utslag, så har hunden vært forsikret fra valpestadiet, så en evnt. fremtidig operasjon vil gå på forsikringen. Arbeid iform av opptrening synes jeg så absolutt hunden er verd:). Jeg er også klar over at dette er en lidelse som ikke alltid lar seg operere, og er klar over at jeg og hunden kan havne i en kjip situasjon hvor avliving blir siste utvei i framtiden...

Har fått tilbud om foravtale (ingen avlsvilkår), eller overdragelse mot en kjøpe sum. Hunden er livsforsikret for 6000kr, så jeg vil tro dette også er prisen oppdretter ønsker, noe usikker på beløpet.

Spørsmålet mitt blir da følgende- Hvor mye er det vanlig å ta for en hund med patellaluksasjon?.

Føler at foravtale blir helt feil for meg, hunden vil aldri bli ordentlig min...

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke svare deg på hva som vil være 'riktig' pris for hunden men på bakgrunn av egen erfaring med PL på en liten rase, så ville jeg ikke vært så betenkt. Så lenge det er en liten rase, hunden holdes i normalt hold og i tillegg får så pass med mosjon at den er godt musklet, så er det ikke det verste hunden kan ha, så og si. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Og jeg har svært dårlig erfaring med hund med PL, han ble avlivet for 5 uker siden, 4 år gammel. Hvis hunden har PL grad 2 nå, det hadde min også da han ble operert...Og han røyk korsbåndet og menisken fikk store skader i tillegg. Du risikerer en dyr og omfattende operasjon med lang rekonvalesenstid, og har ingen garanti for at operasjonen blir vellykket. Nei, jeg hadde ikke betalt stort for en slik hund.

Men, det er meg. Dårlig erfaring, som sagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt har jeg en gammel chihuahua selv som har levd et langt, godt og aktivt liv med sin patellaluksasjon. Min erfaring er positiv, men jeg har forstått det slik st risikoen for at det kan gå andre veien dessverre er stor.

Er jeg "klin gal" dersom jeg velger å betale 6000kr for en hund med patellaluksasjon?:)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Takk. Nå har han i hvertfall ingen smerter mer. Han gikk for lenge med det før han ble operert, fant ikke ut at korsbåndet var røket og menisken delvis knust før han skulle opereres for PL. 

Ofte går PL-operasjonene bra,men 6000,- er mye penger for en hund som har fått påvist PL grad 2 synes nå jeg.  Det er jo du som sitter der med alle problemene hvis det skulle bli merkbart. Og det er virkelig ikke moro hverken for hund eller eier. Da er det surt å ha betalt flere tusen når skaden alt er påvist selv om den ikke er merkbar nå. Ville tenkt meg veldig godt om i hvert fall. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok ikke betalt for å få en syk hund. Den kan gå igjennom livet uten symptomer eller smerter, slik som din chihuahua, eller den kan trenge operasjon, få forkalkninger, bli dårligere og få store smerter. Sykdom utarter seg forskjellig fra hund til hund, selv om de har samme diagnose. At det går bra eller evt. dårlig for noen, trenger ikke bety at det samme vil skje med akkurat den hunden. 

Personlig hadde jeg ikke overtatt en hund med en kjent lidelse, som har en såpass usikker framtid, men der er man jo forskjellige. Jeg vil nok hvert fall ikke vært villig til å betale særlig mye for den.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff!, din hund var riktig så uheldig skjønner jeg...  

Oppdretter er veldig hyggelig, så jeg vil tro vi blir å finne ei løsning som passer begge parter:).  Risiko og hunden har jeg allerede bestemt meg for at jeg kan ta på meg.  Men er usikker på hva som vil være greit å betale for "defekte" hunder?....

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Klematis skrev:

Han gikk for lenge med det før han ble operert, fant ikke ut at korsbåndet var røket og menisken delvis knust før han skulle opereres for PL. 

Men då blir vel saken ein litt anna. For ved korbåndskade, så er det ikkje like stor sjanse for og bli bra igjen ved operasjon, som etter ein PL operasjon. Veterinæren som opererte bruningen min, sa at om det var korbåndet som var røke, og ikkje PL, så hadde ikkje han operert. Kun fordi sjansen for og bli bra igjen, var så veldig usikker.

Men 6000,- for ein hund som allerede har fått påvist PL syns eg er litt mykje. Hunden blir jo fort ekstremt mykje dyrare om den må opererast for PL ein gong også.
Vanskeleg og sei kva som er ein grei pris for ein "defekt" hund altså :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Kiwi skrev:

Som sagt har jeg en gammel chihuahua selv som har levd et langt, godt og aktivt liv med sin patellaluksasjon. Min erfaring er positiv, men jeg har forstått det slik st risikoen for at det kan gå andre veien dessverre er stor.

Er jeg "klin gal" dersom jeg velger å betale 6000kr for en hund med patellaluksasjon?:)

 

Altså du er jo ikke nødvendigsvis klin gal om du betaler 6000 for en hund, selv om den har fått påvist PL, det spørs jo hva den hunden er verdt for deg det. Har du lyst på den og det er prisen så er det kanskje verdt det. Personlig hadde jeg ikke gjort det. Og om eier her i utgangspunktet er villig til å gi fra seg hunden gratis ("foravtale" uten avlsrett eller noe som gir h*n noe tilbake) så synes jeg det er merkelig å skulle ta noe mer enn omregistreringsavgift uansett for å selge hunden. Greit nok å få dekt omregistrering så man slipper utgifter med det og evt en liten sum i tillegg om det følger med noe utstyr, mat etc, men ellers, neh. Det er jo ikke helt usannsynlig at du får utgifter ifht dette problemet senere og da synes jeg det burde være betaling nok(selv med forsikring så kan jo slike kroniske greier rakst bli penger med egenandel, medisiner, fysio e.l.). Utgifter ifbm sykdom kan man selvsagt få uansett, men her er det jo snakk om en voksen hund som man vet er har PL og som jeg regner med eier også ønsker å "bli kvitt" i den forstand at hunden ikke kan avles på, og dermed er det jo om å gjøre for eier også at den får et nytt hjem.? 

Men, som sagt, bare du kan avgjøre om det er verdt det for deg, om hun skulle ønske såpass med betaling for hunden. Hund er jo uansett et tapsprosjekt så. Har selv betalt mye mer for en hund som viste seg og ikke kunne brukes til noe av det jeg ville så man vet jo aldri uansett. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er altfor mye for en hund som kan risikere å få store og dyre problemer. Er ikke det ca vanlig pris for en voksen, frisk hund? Jeg ville betalt halvparten av det igjen kanskje, men som andre sier, det er jo opp til deg hvor mye du synes den er verdt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis
4 timer siden, Bellare skrev:

Men då blir vel saken ein litt anna. For ved korbåndskade, så er det ikkje like stor sjanse for og bli bra igjen ved operasjon, som etter ein PL operasjon. Veterinæren som opererte bruningen min, sa at om det var korbåndet som var røke, og ikkje PL, så hadde ikkje han operert. Kun fordi sjansen for og bli bra igjen, var så veldig usikker.

I dette tilfellet så var ikke PL-operasjonen i seg selv heller vellykket fikk jeg beskjed om.  Så fikk han PL på andre beinet også så han slang med beina i begge retninger. Hvor ille det kunne blitt er jo uvisst siden han ble avlivet. Noen blir bra,andre ikke og hvor store skadene er vet man ikke før evt operasjon. De fleste er ikke så skadd som min viste seg å være da de åpnet han,men man vet ikke det på forhånd alltid dessverre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er utrolig snillt og bra av deg å ta på deg eierskap av en hund som du vet kan få store problemer senere, veldig mange av disse hundene sliter med å få hjem da folk tenker utgifter.   Det er jo normalt det også, jeg kan ikke si hva jeg hadde gjort i din situasjon, men det virker egentlig som om du har bestemt deg og at det bare er pris som er spørsmålet ditt.

Jeg personlig hadde ikke ville betalt så veldig mye. Tror jeg hadde lagt frem for oppdretter at, hey - hunden er voksen, har patellalukasjon grad 2 og KAN få store problemer senere som da jeg som eier må stå for.   

Fordelen til oppdretteren er næmlig at hun/han kan "omplassere" hunden til ett godt og varig hjem, ett hjem hvor den får selskap av en annen hund, en eier som allerede har erfaring og VET hva patellalukasjon er og alt det innebærer, en eier som faktisk er villig til å ta på seg dette ansvaret og stå for det den trenger, både frisk og syk.  

Oppdretteren kan ikke bruke denne hunden likevel, og jeg tror at som oppdretter hadde jeg satt ting opp mot hverandre og i denne situasjonen valgt hjem fremfor pris.

Om hun/han er vilig til å gi deg en foravtale uten avlsvilkår, så skjønner jeg ikke problemet, for det blir sånn sett det samme. 

Men dette er meg, du må jo vurdere hva hunden er verdt for deg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

korsbåndskader og knust menisk sier noe om tilstanden i benet. Patellaluksasjon skal visstnok ses på som en "defekt" i hele benet. Det er det helhetlige bildet og ikke kun kneskålen isolert (slik jeg forstår det...), som vil være avgjørende for hvorvidt en operasjon blir et faktum og blir vellykket. Slitasje på andre deler av benet kan være følger av at kneleddet lukserer, om jeg forstår det rett.

klematis tilfelle er nok ikke mindre unikt når det kommer til patellaluksasjon enn at min gamle hund har levd godt uten plager. Dette er lotto, hvor noen dessverre taper og andre trekker vinnerloddet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, lillisho skrev:

Jeg syns det er utrolig snillt og bra av deg å ta på deg eierskap av en hund som du vet kan få store problemer senere, veldig mange av disse hundene sliter med å få hjem da folk tenker utgifter.   Det er jo normalt det også, jeg kan ikke si hva jeg hadde gjort i din situasjon, men det virker egentlig som om du har bestemt deg og at det bare er pris som er spørsmålet ditt.

Jeg personlig hadde ikke ville betalt så veldig mye. Tror jeg hadde lagt frem for oppdretter at, hey - hunden er voksen, har patellalukasjon grad 2 og KAN få store problemer senere som da jeg som eier må stå for.   

Fordelen til oppdretteren er næmlig at hun/han kan "omplassere" hunden til ett godt og varig hjem, ett hjem hvor den får selskap av en annen hund, en eier som allerede har erfaring og VET hva patellalukasjon er og alt det innebærer, en eier som faktisk er villig til å ta på seg dette ansvaret og stå for det den trenger, både frisk og syk.  

Oppdretteren kan ikke bruke denne hunden likevel, og jeg tror at som oppdretter hadde jeg satt ting opp mot hverandre og i denne situasjonen valgt hjem fremfor pris.

Om hun/han er vilig til å gi deg en foravtale uten avlsvilkår, så skjønner jeg ikke problemet, for det blir sånn sett det samme. 

Men dette er meg, du må jo vurdere hva hunden er verdt for deg :)

Veldig gode tanker her!:). Dette er virkelig en flott hund. Jeg har aldri opplevd et så flott gemytt og yndig personlighet hos en hund før. Hadde jeg kjøpt hunden, noe jeg helt sikkert hadde gjort hehe, ville jeg nok ikke tenkt så mye over at jeg hadde betalt for en syk hund, verdien hunden hadde fått for meg ville ikke kunne måles i kroner og øre:). Nå er ikke kjøp aktuelt lengre, ble mye frem og tilbake med prøvetid o.l. Hunden er veldig spesiell for oppdretter, og oppdretter er fryktelig glad i den:). Så oppdretter blir å beholde hunden selv, og hunden har det tipp topp der. Jeg har fått tilbud om en annen noe eldre hund med avlsavtale fra samme oppdretter, men tenker at jeg heller blir å se meg om etter en valp, da jeg ikke tror foravtale er noe for meg.

På et mer GENERELT grunnlag kan man jo si at dersom man kjøper en syk hund, betaler man for å være snill... Høres ikke logisk ut, men er liksom et tilbakevendende dilemma hos meg. Hunden min kjøpte jeg for snart 8 år siden-5000 kr ga jeg for en liten 5 årig "psykotisk" hund!. Han hadde ingen forsikring ,papirer eller historikk, han var full av gamle arr, knekt hale, patellaluksasjon og sist men ikke minst tannsten som fungerte som tannregulering-17 tenner måtte trekkes!. Spurte tidligere eier om det var ok, at jeg heller overførte kjøpesummen til en konto hos dyrelegen, og at pengene ble brukt til å fixe hunden. Det var det selvsagt ikke, jeg måtte betale kjøpesummen hvis jeg ville beholde hunden, for tenk å bry seg om pengene og ikke hunden! var svarer... Og jeg overførte beløpet til henne samme dagen..... Kun for at henne ville jeg ikke ha noe mer med å gjøre. "Can't fix stupid" uansett. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...