Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjøpe av hund med patellaluksasjon


Kiwi
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg har fått tilbud om å kjøpe evnt. overta en tibetansk spaniel. Hunden har et aldeles herlig gemytt, som både falt i smak hos meg og min eldre hund. Problemet er at hunden har fått påvist patellaluksasjon grad 2. Den har og har ikke hatt problemer knyttet til denne lidelsen, men kan ikke brukes i avl, og har fått avlsperre). Hunden har gode utstillingsresultater og to cert og et reserve cert, mener jeg det var.... Jeg har virkelig ikke peiling på utstilling så eneste jeg forstod var at dette var gode resultater:)

Min gamle hund, en liten chihuahua, har også patellaluksasjon (grad 1-2 ble påvist), og har levd et aktivt og fint liv med dette i 13 år.  På bakgrunn av denne erfaringen vil jeg ta sjansen og den risiko det medfører og overta denne aldeles herlige tibetanske spanielen- falt pladask for den:). Hvis patellaluksasjonen skulle begynne å gi utslag, så har hunden vært forsikret fra valpestadiet, så en evnt. fremtidig operasjon vil gå på forsikringen. Arbeid iform av opptrening synes jeg så absolutt hunden er verd:). Jeg er også klar over at dette er en lidelse som ikke alltid lar seg operere, og er klar over at jeg og hunden kan havne i en kjip situasjon hvor avliving blir siste utvei i framtiden...

Har fått tilbud om foravtale (ingen avlsvilkår), eller overdragelse mot en kjøpe sum. Hunden er livsforsikret for 6000kr, så jeg vil tro dette også er prisen oppdretter ønsker, noe usikker på beløpet.

Spørsmålet mitt blir da følgende- Hvor mye er det vanlig å ta for en hund med patellaluksasjon?.

Føler at foravtale blir helt feil for meg, hunden vil aldri bli ordentlig min...

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke svare deg på hva som vil være 'riktig' pris for hunden men på bakgrunn av egen erfaring med PL på en liten rase, så ville jeg ikke vært så betenkt. Så lenge det er en liten rase, hunden holdes i normalt hold og i tillegg får så pass med mosjon at den er godt musklet, så er det ikke det verste hunden kan ha, så og si. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Og jeg har svært dårlig erfaring med hund med PL, han ble avlivet for 5 uker siden, 4 år gammel. Hvis hunden har PL grad 2 nå, det hadde min også da han ble operert...Og han røyk korsbåndet og menisken fikk store skader i tillegg. Du risikerer en dyr og omfattende operasjon med lang rekonvalesenstid, og har ingen garanti for at operasjonen blir vellykket. Nei, jeg hadde ikke betalt stort for en slik hund.

Men, det er meg. Dårlig erfaring, som sagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt har jeg en gammel chihuahua selv som har levd et langt, godt og aktivt liv med sin patellaluksasjon. Min erfaring er positiv, men jeg har forstått det slik st risikoen for at det kan gå andre veien dessverre er stor.

Er jeg "klin gal" dersom jeg velger å betale 6000kr for en hund med patellaluksasjon?:)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Takk. Nå har han i hvertfall ingen smerter mer. Han gikk for lenge med det før han ble operert, fant ikke ut at korsbåndet var røket og menisken delvis knust før han skulle opereres for PL. 

Ofte går PL-operasjonene bra,men 6000,- er mye penger for en hund som har fått påvist PL grad 2 synes nå jeg.  Det er jo du som sitter der med alle problemene hvis det skulle bli merkbart. Og det er virkelig ikke moro hverken for hund eller eier. Da er det surt å ha betalt flere tusen når skaden alt er påvist selv om den ikke er merkbar nå. Ville tenkt meg veldig godt om i hvert fall. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok ikke betalt for å få en syk hund. Den kan gå igjennom livet uten symptomer eller smerter, slik som din chihuahua, eller den kan trenge operasjon, få forkalkninger, bli dårligere og få store smerter. Sykdom utarter seg forskjellig fra hund til hund, selv om de har samme diagnose. At det går bra eller evt. dårlig for noen, trenger ikke bety at det samme vil skje med akkurat den hunden. 

Personlig hadde jeg ikke overtatt en hund med en kjent lidelse, som har en såpass usikker framtid, men der er man jo forskjellige. Jeg vil nok hvert fall ikke vært villig til å betale særlig mye for den.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff!, din hund var riktig så uheldig skjønner jeg...  

Oppdretter er veldig hyggelig, så jeg vil tro vi blir å finne ei løsning som passer begge parter:).  Risiko og hunden har jeg allerede bestemt meg for at jeg kan ta på meg.  Men er usikker på hva som vil være greit å betale for "defekte" hunder?....

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Klematis skrev:

Han gikk for lenge med det før han ble operert, fant ikke ut at korsbåndet var røket og menisken delvis knust før han skulle opereres for PL. 

Men då blir vel saken ein litt anna. For ved korbåndskade, så er det ikkje like stor sjanse for og bli bra igjen ved operasjon, som etter ein PL operasjon. Veterinæren som opererte bruningen min, sa at om det var korbåndet som var røke, og ikkje PL, så hadde ikkje han operert. Kun fordi sjansen for og bli bra igjen, var så veldig usikker.

Men 6000,- for ein hund som allerede har fått påvist PL syns eg er litt mykje. Hunden blir jo fort ekstremt mykje dyrare om den må opererast for PL ein gong også.
Vanskeleg og sei kva som er ein grei pris for ein "defekt" hund altså :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Kiwi skrev:

Som sagt har jeg en gammel chihuahua selv som har levd et langt, godt og aktivt liv med sin patellaluksasjon. Min erfaring er positiv, men jeg har forstått det slik st risikoen for at det kan gå andre veien dessverre er stor.

Er jeg "klin gal" dersom jeg velger å betale 6000kr for en hund med patellaluksasjon?:)

 

Altså du er jo ikke nødvendigsvis klin gal om du betaler 6000 for en hund, selv om den har fått påvist PL, det spørs jo hva den hunden er verdt for deg det. Har du lyst på den og det er prisen så er det kanskje verdt det. Personlig hadde jeg ikke gjort det. Og om eier her i utgangspunktet er villig til å gi fra seg hunden gratis ("foravtale" uten avlsrett eller noe som gir h*n noe tilbake) så synes jeg det er merkelig å skulle ta noe mer enn omregistreringsavgift uansett for å selge hunden. Greit nok å få dekt omregistrering så man slipper utgifter med det og evt en liten sum i tillegg om det følger med noe utstyr, mat etc, men ellers, neh. Det er jo ikke helt usannsynlig at du får utgifter ifht dette problemet senere og da synes jeg det burde være betaling nok(selv med forsikring så kan jo slike kroniske greier rakst bli penger med egenandel, medisiner, fysio e.l.). Utgifter ifbm sykdom kan man selvsagt få uansett, men her er det jo snakk om en voksen hund som man vet er har PL og som jeg regner med eier også ønsker å "bli kvitt" i den forstand at hunden ikke kan avles på, og dermed er det jo om å gjøre for eier også at den får et nytt hjem.? 

Men, som sagt, bare du kan avgjøre om det er verdt det for deg, om hun skulle ønske såpass med betaling for hunden. Hund er jo uansett et tapsprosjekt så. Har selv betalt mye mer for en hund som viste seg og ikke kunne brukes til noe av det jeg ville så man vet jo aldri uansett. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er altfor mye for en hund som kan risikere å få store og dyre problemer. Er ikke det ca vanlig pris for en voksen, frisk hund? Jeg ville betalt halvparten av det igjen kanskje, men som andre sier, det er jo opp til deg hvor mye du synes den er verdt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis
4 timer siden, Bellare skrev:

Men då blir vel saken ein litt anna. For ved korbåndskade, så er det ikkje like stor sjanse for og bli bra igjen ved operasjon, som etter ein PL operasjon. Veterinæren som opererte bruningen min, sa at om det var korbåndet som var røke, og ikkje PL, så hadde ikkje han operert. Kun fordi sjansen for og bli bra igjen, var så veldig usikker.

I dette tilfellet så var ikke PL-operasjonen i seg selv heller vellykket fikk jeg beskjed om.  Så fikk han PL på andre beinet også så han slang med beina i begge retninger. Hvor ille det kunne blitt er jo uvisst siden han ble avlivet. Noen blir bra,andre ikke og hvor store skadene er vet man ikke før evt operasjon. De fleste er ikke så skadd som min viste seg å være da de åpnet han,men man vet ikke det på forhånd alltid dessverre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er utrolig snillt og bra av deg å ta på deg eierskap av en hund som du vet kan få store problemer senere, veldig mange av disse hundene sliter med å få hjem da folk tenker utgifter.   Det er jo normalt det også, jeg kan ikke si hva jeg hadde gjort i din situasjon, men det virker egentlig som om du har bestemt deg og at det bare er pris som er spørsmålet ditt.

Jeg personlig hadde ikke ville betalt så veldig mye. Tror jeg hadde lagt frem for oppdretter at, hey - hunden er voksen, har patellalukasjon grad 2 og KAN få store problemer senere som da jeg som eier må stå for.   

Fordelen til oppdretteren er næmlig at hun/han kan "omplassere" hunden til ett godt og varig hjem, ett hjem hvor den får selskap av en annen hund, en eier som allerede har erfaring og VET hva patellalukasjon er og alt det innebærer, en eier som faktisk er villig til å ta på seg dette ansvaret og stå for det den trenger, både frisk og syk.  

Oppdretteren kan ikke bruke denne hunden likevel, og jeg tror at som oppdretter hadde jeg satt ting opp mot hverandre og i denne situasjonen valgt hjem fremfor pris.

Om hun/han er vilig til å gi deg en foravtale uten avlsvilkår, så skjønner jeg ikke problemet, for det blir sånn sett det samme. 

Men dette er meg, du må jo vurdere hva hunden er verdt for deg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

korsbåndskader og knust menisk sier noe om tilstanden i benet. Patellaluksasjon skal visstnok ses på som en "defekt" i hele benet. Det er det helhetlige bildet og ikke kun kneskålen isolert (slik jeg forstår det...), som vil være avgjørende for hvorvidt en operasjon blir et faktum og blir vellykket. Slitasje på andre deler av benet kan være følger av at kneleddet lukserer, om jeg forstår det rett.

klematis tilfelle er nok ikke mindre unikt når det kommer til patellaluksasjon enn at min gamle hund har levd godt uten plager. Dette er lotto, hvor noen dessverre taper og andre trekker vinnerloddet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, lillisho skrev:

Jeg syns det er utrolig snillt og bra av deg å ta på deg eierskap av en hund som du vet kan få store problemer senere, veldig mange av disse hundene sliter med å få hjem da folk tenker utgifter.   Det er jo normalt det også, jeg kan ikke si hva jeg hadde gjort i din situasjon, men det virker egentlig som om du har bestemt deg og at det bare er pris som er spørsmålet ditt.

Jeg personlig hadde ikke ville betalt så veldig mye. Tror jeg hadde lagt frem for oppdretter at, hey - hunden er voksen, har patellalukasjon grad 2 og KAN få store problemer senere som da jeg som eier må stå for.   

Fordelen til oppdretteren er næmlig at hun/han kan "omplassere" hunden til ett godt og varig hjem, ett hjem hvor den får selskap av en annen hund, en eier som allerede har erfaring og VET hva patellalukasjon er og alt det innebærer, en eier som faktisk er villig til å ta på seg dette ansvaret og stå for det den trenger, både frisk og syk.  

Oppdretteren kan ikke bruke denne hunden likevel, og jeg tror at som oppdretter hadde jeg satt ting opp mot hverandre og i denne situasjonen valgt hjem fremfor pris.

Om hun/han er vilig til å gi deg en foravtale uten avlsvilkår, så skjønner jeg ikke problemet, for det blir sånn sett det samme. 

Men dette er meg, du må jo vurdere hva hunden er verdt for deg :)

Veldig gode tanker her!:). Dette er virkelig en flott hund. Jeg har aldri opplevd et så flott gemytt og yndig personlighet hos en hund før. Hadde jeg kjøpt hunden, noe jeg helt sikkert hadde gjort hehe, ville jeg nok ikke tenkt så mye over at jeg hadde betalt for en syk hund, verdien hunden hadde fått for meg ville ikke kunne måles i kroner og øre:). Nå er ikke kjøp aktuelt lengre, ble mye frem og tilbake med prøvetid o.l. Hunden er veldig spesiell for oppdretter, og oppdretter er fryktelig glad i den:). Så oppdretter blir å beholde hunden selv, og hunden har det tipp topp der. Jeg har fått tilbud om en annen noe eldre hund med avlsavtale fra samme oppdretter, men tenker at jeg heller blir å se meg om etter en valp, da jeg ikke tror foravtale er noe for meg.

På et mer GENERELT grunnlag kan man jo si at dersom man kjøper en syk hund, betaler man for å være snill... Høres ikke logisk ut, men er liksom et tilbakevendende dilemma hos meg. Hunden min kjøpte jeg for snart 8 år siden-5000 kr ga jeg for en liten 5 årig "psykotisk" hund!. Han hadde ingen forsikring ,papirer eller historikk, han var full av gamle arr, knekt hale, patellaluksasjon og sist men ikke minst tannsten som fungerte som tannregulering-17 tenner måtte trekkes!. Spurte tidligere eier om det var ok, at jeg heller overførte kjøpesummen til en konto hos dyrelegen, og at pengene ble brukt til å fixe hunden. Det var det selvsagt ikke, jeg måtte betale kjøpesummen hvis jeg ville beholde hunden, for tenk å bry seg om pengene og ikke hunden! var svarer... Og jeg overførte beløpet til henne samme dagen..... Kun for at henne ville jeg ikke ha noe mer med å gjøre. "Can't fix stupid" uansett. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...