Gå til innhold
Hundesonen.no

Trøtt hund som knurrer og glefser


fjellgeita
 Share

Recommended Posts

På 6. august 2016 at 10:35 AM, 2ne skrev:

Det er ikke et utstrakt problem, og det er sjeldent at de har ressursforsvar ovenfor folk. Jeg har dog hørt om folk som ikke fikk sitte i sofaen sin av dvergpuddelen sin, fordi da glefsa den. Dvergpuddelen, liksom. Da snakker vi om 3-5 kg hund. 
Min yngste har ressursforsvar ovenfor andre hunder, hun får ikke lov til det heller, hun. Det er jeg som bestemmer hvem som får lov til å ligge i min sofa, det er jeg som bestemmer hvem som får gå forbi sofaen selv om hun ligger der, og det er jeg som bestemmer hvem som får komme nær meg og ikke - ikke hun. 

Jeg sa ikke at du ikke flytta deg heller, du reagerte ikke i det hele tatt du? Disse to -- betyr at resten ikke var til deg. Det over siterte jeg deg på, det under var en generell betraktning. 

Jeg er helt for at hunder har forskjellig personlighet, noe annet ville vært kjedelig, men å være grumpy og bitchy kan de være et annet sted enn i sofaen min. De kan i hvert fall gi beng i å være grumpy og bitchy på kroppen min, som de valgte å legge seg inntil, i min sofa. Min sofa er min sofa, og skal de dele den med meg, så får de tåle at jeg rører på meg, hvis ikke så er det ingen hund som har dødd av å måtte ligge på gulvet. 

Jeg ser at jeg formulerte meg litt uklart. Jeg kjenner jo mine egne hunder og jeg ser/hører forskjell på irritasjonsknurring og alvor, så og si. Min hund kan reagere med irritasjonsknurring, hvis man setter seg ved siden av/ rører ved h'n når h'n ligger og sover. Hadde hunden glefset på alvor etter meg , når jeg skulle sette meg i sofaen, hadde den fått fart ned, rimelig kjapt! Som jeg ser det, så er det forskjell på å gi utrykk for irritasjon og direkte angrep. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har samme "problem", uten av at det er et problem. Min er trøtt på kveldene, og hun legger seg gjerne oppå hodeputa mi i senga før jeg får lagt meg. Da kan hun knurre og legge munnen rundt hånda mi hvis jeg fysisk flytter på henne.

Jeg har vel egentlig løst det med at jeg helst ikke tar på henne. Jeg har lært inn en god "ned"-kommando som jeg bruker hver kveld. Hun skal ned, og så må hun få et "ok" før hun kan komme opp igjen - for jeg skal ha tid til å legge meg komfortabelt før hun får legge seg oppå.

Noen ganger har jeg bare flyttet henne litt også. Da har jeg bare ignorert knurringen, og jeg har holdt på henne til hun har gitt seg (det gir seg heldigvis med en gang jeg slutter å dytte på henne. Min reagerer bare på at jeg flytter på henne, ikke at jeg tar på henne). Jeg synes ikke hun skal lære seg at presset slutter når hun knurrer, for jeg må få flytte på henne i ulike settinger. Hun gjør/gjorde det samme på bussen når jeg skulle flytte henne lenger under setet feks (hun sitter mellom beina mine), men nå er det svært sjeldent det skjer, for hun har rett og slett lært at jeg dytter på henne uansett om hun vil eller ikke. :) Hun fikk selvfølgelig en del godbiter før da hun ikke var vant med det, spesielt på bussen, men nå er hun mer vant med det så behovet er ikke like stort for det :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke akseptert dette, og hadde nok hevet hunden ned etter nakkeskinnet om den glefset etter meg. Men det beste rådet vil nok være å nekte hunden å ligge i sofa og seng. Om den ikke kan oppføre seg så mister den privilegier, enkelt og greit. Er den kveldstrøtt/sur så kan den ligge i sin egen seng. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 8/9/2016 at 10:20 AM, QUEST skrev:

Jeg ser at jeg formulerte meg litt uklart. Jeg kjenner jo mine egne hunder og jeg ser/hører forskjell på irritasjonsknurring og alvor, så og si. Min hund kan reagere med irritasjonsknurring, hvis man setter seg ved siden av/ rører ved h'n når h'n ligger og sover. Hadde hunden glefset på alvor etter meg , når jeg skulle sette meg i sofaen, hadde den fått fart ned, rimelig kjapt! Som jeg ser det, så er det forskjell på å gi utrykk for irritasjon og direkte angrep. 

Det er bra for deg at du kjenner dine hunder, men i denne tråden var det snakk om en hund som legger seg ved siden av eier i sofaen, for så knurre og glefse når hun beveger på seg, ikke som du forteller om, der din "kveldstrøtte" hund blir sur og knurrer når du setter deg ved siden av den. Du ser forskjellen? Hennes hund legger seg ved henne og blir sur når hun flytter på seg, din hund blir sur når du setter deg ved den når den sover. Hennes hund velger kroppskontakten selv, din hund blir påtvunget den. 

At det er snakk om å fremprovosere en farlig situasjon der hunden tvinges til å bite, fatter jeg ikke. Hvis en hund biter deg fordi du ber den om å fjerne seg fra sofaen, så er det vel kanskje ikke en hund som bare er litt "kveldstrøtt"? Og da bør den i hvert fall ikke få ligge i sofaen og mugge. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, her er jeg enig med flere, det der hadde jeg aldri på tørre møkka akseptert! Jeg har hatt en slik hund, og han kunne være farlig. Likevel ville jeg aldri godta slikt tull, ikke godtok jeg det da, og ikke ville jeg godtatt det nå. Knurring og biting i sofaen bare fordi de "trøtte" er IKKE greit!

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Margrete skrev:

Nei, her er jeg enig med flere, det der hadde jeg aldri på tørre møkka akseptert! Jeg har hatt en slik hund, og han kunne være farlig. Likevel ville jeg aldri godta slikt tull, ikke godtok jeg det da, og ikke ville jeg godtatt det nå. Knurring og biting i sofaen bare fordi de "trøtte" er IKKE greit!

Men hva gjør du når du ikke "på tørre møkka" aksepterer det? Kjefter, dytter ned, overser..? Jeg er enig at hun ikke skal få lov til å holde på sånn, men spørsmålet mitt er på hvilken måte skal jeg få henne til å skjønne det? Å nekte tilgang til sofa 100 % ser jeg ikke for meg at hun skjønner grunnen til dette (hun gjør det jo ikke hele tiden). For meg er det naturlig å hive henne ned dersom hun begynner, men hvis hun ligger fint i sofaen og godtar at jeg klapper litt på henne, synes jeg hun bør få ligge der. Kanskje hun tar koblingen mellom knurring=ned og ikke knurring=sofa

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, fjellgeita skrev:

Men hva gjør du når du ikke "på tørre møkka" aksepterer det? Kjefter, dytter ned, overser..? Jeg er enig at hun ikke skal få lov til å holde på sånn, men spørsmålet mitt er på hvilken måte skal jeg få henne til å skjønne det? Å nekte tilgang til sofa 100 % ser jeg ikke for meg at hun skjønner grunnen til dette (hun gjør det jo ikke hele tiden). For meg er det naturlig å hive henne ned dersom hun begynner, men hvis hun ligger fint i sofaen og godtar at jeg klapper litt på henne, synes jeg hun bør få ligge der. Kanskje hun tar koblingen mellom knurring=ned og ikke knurring=sofa

Kaster hunden ned fra sofaen. Jeg kan jo prøve å forklare hva jeg gjorde med Z'n min. Han var jo en slik, men kunne ikke skylde på trøtthet (dårlig unnskyldning). Når han fant det for godt å bestemme over noe i sofaen, tok jeg han i halsbåndet og lempet han ned på gulvet. Man lærer seg triks etterhvert for å unngå å bli bitt. Så var ikke hardhent eller noe, men min holdning til det hele var at jeg ikke synes noe om det og at han hadde å innfinne seg med det. Du må være trygg på deg selv og ikke vise usikkerhet når du gjør dette. Det skal ikke gjøres hardt og brutalt med sinne, men bare fast og bestemt hver gang hun knurrer på deg. Så ja, la henne være i sofaen så lenge hun kan oppføre seg. De lærer det fort skal du se :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes reaksjonen bør stå i forhold til alvoret hunden viser. Litt sånn smågretten hund i halvsøvne ville jeg passet på å klå og gnu ekstra mye på, så den skjønner både at det ikke er noen vits i å mugge, pluss at det er helt ålreit med kontakt. Med en hund som derimot er skikkelig sur, ville jeg hivd den på huet ned ++

Valpen jeg har nå har faktisk meninger, det er jeg ikke vant til. Hun kan høres ut som en grevling om hun blir holdt fast i unøde (hennes mening) ved kloklipp etc. Så da gjør vi ekstra mye av de tingene. Hun er også sur som et lemen på andre hunder som igler seg på henne når hun sover, men der har hun heldigvis vett på å skille på folk og bikkjer. Litt artig å se at moren hennes har samme oppdragelsestaktikk som meg der. Er dattera sur, så klenger og plager hun ungen sin litt ekstra :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode tips og råd. Jeg tror jeg fortsetter med å klappe litt på henne når hun har lagt seg ned, og roser hvis hun godtar det. Dersom hun blir sur, havner hun på gulvet.

Jeg synes hun har blitt bedre allerede, men jeg ser tydelig at hun ikke liker å bli klappet når hun har lagt seg til. Hun smatter, tar ørene bakover og blir stiv i kroppen. Men det er mindre knurring og glefsing enn før, så det er bra! 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg hund som er muggen i slike situasjoner, men han er muggen ved kloklipp. Jeg bare overser ham totalt og klipper iver.

Han har også et ressursforsvar ovenfor meg, hvor det hender han skal forsvare meg ovenfor andre hunder som vil ha kos og klapp. Da får han klar beskjed om å fjerne seg, for det får han ikke lov til. Jeg bestemmer hvem jeg skal klappe på.

I din situasjon hadde jeg gjort som du gjør nå; klappe og ordne, og tuppe henne ned fra sofaen hvis hun blir muggen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...