Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
På 6. august 2016 at 10:35 AM, 2ne skrev:

Det er ikke et utstrakt problem, og det er sjeldent at de har ressursforsvar ovenfor folk. Jeg har dog hørt om folk som ikke fikk sitte i sofaen sin av dvergpuddelen sin, fordi da glefsa den. Dvergpuddelen, liksom. Da snakker vi om 3-5 kg hund. 
Min yngste har ressursforsvar ovenfor andre hunder, hun får ikke lov til det heller, hun. Det er jeg som bestemmer hvem som får lov til å ligge i min sofa, det er jeg som bestemmer hvem som får gå forbi sofaen selv om hun ligger der, og det er jeg som bestemmer hvem som får komme nær meg og ikke - ikke hun. 

Jeg sa ikke at du ikke flytta deg heller, du reagerte ikke i det hele tatt du? Disse to -- betyr at resten ikke var til deg. Det over siterte jeg deg på, det under var en generell betraktning. 

Jeg er helt for at hunder har forskjellig personlighet, noe annet ville vært kjedelig, men å være grumpy og bitchy kan de være et annet sted enn i sofaen min. De kan i hvert fall gi beng i å være grumpy og bitchy på kroppen min, som de valgte å legge seg inntil, i min sofa. Min sofa er min sofa, og skal de dele den med meg, så får de tåle at jeg rører på meg, hvis ikke så er det ingen hund som har dødd av å måtte ligge på gulvet. 

Jeg ser at jeg formulerte meg litt uklart. Jeg kjenner jo mine egne hunder og jeg ser/hører forskjell på irritasjonsknurring og alvor, så og si. Min hund kan reagere med irritasjonsknurring, hvis man setter seg ved siden av/ rører ved h'n når h'n ligger og sover. Hadde hunden glefset på alvor etter meg , når jeg skulle sette meg i sofaen, hadde den fått fart ned, rimelig kjapt! Som jeg ser det, så er det forskjell på å gi utrykk for irritasjon og direkte angrep. 

Skrevet

Jeg har samme "problem", uten av at det er et problem. Min er trøtt på kveldene, og hun legger seg gjerne oppå hodeputa mi i senga før jeg får lagt meg. Da kan hun knurre og legge munnen rundt hånda mi hvis jeg fysisk flytter på henne.

Jeg har vel egentlig løst det med at jeg helst ikke tar på henne. Jeg har lært inn en god "ned"-kommando som jeg bruker hver kveld. Hun skal ned, og så må hun få et "ok" før hun kan komme opp igjen - for jeg skal ha tid til å legge meg komfortabelt før hun får legge seg oppå.

Noen ganger har jeg bare flyttet henne litt også. Da har jeg bare ignorert knurringen, og jeg har holdt på henne til hun har gitt seg (det gir seg heldigvis med en gang jeg slutter å dytte på henne. Min reagerer bare på at jeg flytter på henne, ikke at jeg tar på henne). Jeg synes ikke hun skal lære seg at presset slutter når hun knurrer, for jeg må få flytte på henne i ulike settinger. Hun gjør/gjorde det samme på bussen når jeg skulle flytte henne lenger under setet feks (hun sitter mellom beina mine), men nå er det svært sjeldent det skjer, for hun har rett og slett lært at jeg dytter på henne uansett om hun vil eller ikke. :) Hun fikk selvfølgelig en del godbiter før da hun ikke var vant med det, spesielt på bussen, men nå er hun mer vant med det så behovet er ikke like stort for det :) 

Skrevet

Jeg hadde ikke akseptert dette, og hadde nok hevet hunden ned etter nakkeskinnet om den glefset etter meg. Men det beste rådet vil nok være å nekte hunden å ligge i sofa og seng. Om den ikke kan oppføre seg så mister den privilegier, enkelt og greit. Er den kveldstrøtt/sur så kan den ligge i sin egen seng. 

 

Skrevet
På 8/9/2016 at 10:20 AM, QUEST skrev:

Jeg ser at jeg formulerte meg litt uklart. Jeg kjenner jo mine egne hunder og jeg ser/hører forskjell på irritasjonsknurring og alvor, så og si. Min hund kan reagere med irritasjonsknurring, hvis man setter seg ved siden av/ rører ved h'n når h'n ligger og sover. Hadde hunden glefset på alvor etter meg , når jeg skulle sette meg i sofaen, hadde den fått fart ned, rimelig kjapt! Som jeg ser det, så er det forskjell på å gi utrykk for irritasjon og direkte angrep. 

Det er bra for deg at du kjenner dine hunder, men i denne tråden var det snakk om en hund som legger seg ved siden av eier i sofaen, for så knurre og glefse når hun beveger på seg, ikke som du forteller om, der din "kveldstrøtte" hund blir sur og knurrer når du setter deg ved siden av den. Du ser forskjellen? Hennes hund legger seg ved henne og blir sur når hun flytter på seg, din hund blir sur når du setter deg ved den når den sover. Hennes hund velger kroppskontakten selv, din hund blir påtvunget den. 

At det er snakk om å fremprovosere en farlig situasjon der hunden tvinges til å bite, fatter jeg ikke. Hvis en hund biter deg fordi du ber den om å fjerne seg fra sofaen, så er det vel kanskje ikke en hund som bare er litt "kveldstrøtt"? Og da bør den i hvert fall ikke få ligge i sofaen og mugge. 

Skrevet

Nei, her er jeg enig med flere, det der hadde jeg aldri på tørre møkka akseptert! Jeg har hatt en slik hund, og han kunne være farlig. Likevel ville jeg aldri godta slikt tull, ikke godtok jeg det da, og ikke ville jeg godtatt det nå. Knurring og biting i sofaen bare fordi de "trøtte" er IKKE greit!

  • Like 6
Skrevet
1 time siden, Margrete skrev:

Nei, her er jeg enig med flere, det der hadde jeg aldri på tørre møkka akseptert! Jeg har hatt en slik hund, og han kunne være farlig. Likevel ville jeg aldri godta slikt tull, ikke godtok jeg det da, og ikke ville jeg godtatt det nå. Knurring og biting i sofaen bare fordi de "trøtte" er IKKE greit!

Men hva gjør du når du ikke "på tørre møkka" aksepterer det? Kjefter, dytter ned, overser..? Jeg er enig at hun ikke skal få lov til å holde på sånn, men spørsmålet mitt er på hvilken måte skal jeg få henne til å skjønne det? Å nekte tilgang til sofa 100 % ser jeg ikke for meg at hun skjønner grunnen til dette (hun gjør det jo ikke hele tiden). For meg er det naturlig å hive henne ned dersom hun begynner, men hvis hun ligger fint i sofaen og godtar at jeg klapper litt på henne, synes jeg hun bør få ligge der. Kanskje hun tar koblingen mellom knurring=ned og ikke knurring=sofa

Skrevet
19 minutter siden, fjellgeita skrev:

Men hva gjør du når du ikke "på tørre møkka" aksepterer det? Kjefter, dytter ned, overser..? Jeg er enig at hun ikke skal få lov til å holde på sånn, men spørsmålet mitt er på hvilken måte skal jeg få henne til å skjønne det? Å nekte tilgang til sofa 100 % ser jeg ikke for meg at hun skjønner grunnen til dette (hun gjør det jo ikke hele tiden). For meg er det naturlig å hive henne ned dersom hun begynner, men hvis hun ligger fint i sofaen og godtar at jeg klapper litt på henne, synes jeg hun bør få ligge der. Kanskje hun tar koblingen mellom knurring=ned og ikke knurring=sofa

Kaster hunden ned fra sofaen. Jeg kan jo prøve å forklare hva jeg gjorde med Z'n min. Han var jo en slik, men kunne ikke skylde på trøtthet (dårlig unnskyldning). Når han fant det for godt å bestemme over noe i sofaen, tok jeg han i halsbåndet og lempet han ned på gulvet. Man lærer seg triks etterhvert for å unngå å bli bitt. Så var ikke hardhent eller noe, men min holdning til det hele var at jeg ikke synes noe om det og at han hadde å innfinne seg med det. Du må være trygg på deg selv og ikke vise usikkerhet når du gjør dette. Det skal ikke gjøres hardt og brutalt med sinne, men bare fast og bestemt hver gang hun knurrer på deg. Så ja, la henne være i sofaen så lenge hun kan oppføre seg. De lærer det fort skal du se :)

 

Skrevet

Jeg synes reaksjonen bør stå i forhold til alvoret hunden viser. Litt sånn smågretten hund i halvsøvne ville jeg passet på å klå og gnu ekstra mye på, så den skjønner både at det ikke er noen vits i å mugge, pluss at det er helt ålreit med kontakt. Med en hund som derimot er skikkelig sur, ville jeg hivd den på huet ned ++

Valpen jeg har nå har faktisk meninger, det er jeg ikke vant til. Hun kan høres ut som en grevling om hun blir holdt fast i unøde (hennes mening) ved kloklipp etc. Så da gjør vi ekstra mye av de tingene. Hun er også sur som et lemen på andre hunder som igler seg på henne når hun sover, men der har hun heldigvis vett på å skille på folk og bikkjer. Litt artig å se at moren hennes har samme oppdragelsestaktikk som meg der. Er dattera sur, så klenger og plager hun ungen sin litt ekstra :P

Skrevet

Takk for gode tips og råd. Jeg tror jeg fortsetter med å klappe litt på henne når hun har lagt seg ned, og roser hvis hun godtar det. Dersom hun blir sur, havner hun på gulvet.

Jeg synes hun har blitt bedre allerede, men jeg ser tydelig at hun ikke liker å bli klappet når hun har lagt seg til. Hun smatter, tar ørene bakover og blir stiv i kroppen. Men det er mindre knurring og glefsing enn før, så det er bra! 

  • Like 3
Skrevet

Nå har ikke jeg hund som er muggen i slike situasjoner, men han er muggen ved kloklipp. Jeg bare overser ham totalt og klipper iver.

Han har også et ressursforsvar ovenfor meg, hvor det hender han skal forsvare meg ovenfor andre hunder som vil ha kos og klapp. Da får han klar beskjed om å fjerne seg, for det får han ikke lov til. Jeg bestemmer hvem jeg skal klappe på.

I din situasjon hadde jeg gjort som du gjør nå; klappe og ordne, og tuppe henne ned fra sofaen hvis hun blir muggen.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...